Tag Archives: anmeldelse-test

Anmeldelse: Atari Vault (Steam)

Atari Vault

Anmelderkode for Steam er levert av GamingPR.biz.

Atari var veldig store på 70- og begynnelsen av 80-tallet, da videospillene inntok arkadehallene og etter hvert snek seg inn i hjemmene hos folk. Det gjenspeiles i de mange titlene som finnes i kompilasjonen Atari Vault .

Om man selv ikke spilte Pong, Asteroids, Centipede eller Missile Command i arkadehallen, er dette kjente spill som du sikkert har møtt på en eller annen konsoll opp igjennom tiden.

Atari Vault som kom på Steam i slutten av mars, inneholder ikke mindre enn 100 Atari titler. 18 av dem er arkadespill, resten er spill til Atari 2600.

Spillene er fint pakket inn i et menysystem hvor du finner arkadespillene og spillene til Atari 2600 hver for seg. For arkadespillene får du se en 3D utgave av maskinen. Spillskjermen er ikke i fullskjerm, men litt zoomet inn slik du på en måte har kabinettet rundt skjermen.

Atari 2600-spillene blir vist med spillesken sin og for alle spillene har du mulighet til å bla igjennom manualen. Dessverre er denne skannet inn med litt lav oppløsning og vises med en del komprimeringsartifakter.

Jeg spilte de fleste spillene jeg testet med tastatur og det fungerer stort sett greit. Men er litt problematisk med enkelte spill. Noen av spillene støtter også mus, men heller ikke dette funker helt tilfredsstillende. Det er også mulig å koble til en kontroller, men dette har jeg ikke testet.

En ting er sikkert, og det er at grafikk ikke (alltid) har noe å si for underholdning og spillbarhet. Når man prøver seg på Asteroids eller Super Breakout, så er det deg og poengene.

Med unntak av Pong, støtter alle de andre arkadespillene poengtavler på internett (leaderboards). Det er også mulig å spille multiplayer på alle arkadespillene over internett i tillegg til en del av Atari 2600-spillene. Dessverre må man gå inn på hvert enkelt spill for å se om det er noen andre der. Det hadde vært enklere om man kunne gått inn et sted og sett alle spillere som var klare til å spille mot deg.

Med blokkete grafikk og pling-plong lyd, inneholder Atari Vault mange godbiter fra 70- og 80-tallet. Selv om en del av spillene finnes på en rekke kompilasjoner til ulike konsoller eller i form av Atari Flashback plug-n-play konsoller, så er det jo mange som foretrekker å spille spill på PC.

Atari Vault er for deg som gjerne vil gjennoppleve barndommen eller vil sjekke ut en del klassiske videospill. Det er riktig nok noe småplukk her og der som kunne gjort denne kompilasjonen enda bedre. Men du vil garantert ha mye moro og sikkert oppdagene noen nye spill du ikke hadde hørt om før. Det gjorde jeg.

This slideshow requires JavaScript.

Komplett liste over spillene:

3D Tic Tac Toe – 2600
Adventure – 2600
Air Sea Battle – 2600
Asteroids – 2600
Asteroids – Arcade
Asteroids Deluxe – Arcade
Backgammon – 2600
Basic Math – 2600
Basketball – 2600
Black Widow – Arcade
Blackjack – 2600
Bowling – 2600
Brain Games – 2600
Breakout – 2600
Canyon Bomber – 2600
Casino – 2600
Centipede – 2600
Centipede – Arcade
Championship Soccer – 2600
Checkers – 2600
Chess – 2600
Circus Atari – 2600
Code Breaker – 2600
Combat – 2600
Combat 2 – 2600
Concentration – 2600
Crystal Castles – 2600
Crystal Castles – Arcade
Demons to Diamonds – 2600
Desert Falcon – 2600
Dodge-Em 2600
Double Dunk – 2600
Fatal Run – 2600
Flag capture – 2600
Football – 2600
Golf – 2600
Gravitar – 2600
Gravitar – Arcade
Hangman – 2600
Haunted House – 2600
Homerun – 2600
Human Cannonball – 2600
Liberator – Arcade
Lunar Lander – Arcade
Major Havoc – Arcade
Maze Craze – 2600
Millipede – 2600
Millipede – Arcade
Miniature Golf – 2600
Missile Command – 2600
Missile Command – Arcade
Night Driver – 2600
Off the Wall – 2600
Outlaw – 2600
Pong – Arcade
Quadrun – 2600
Race – 2600
Radar Lock – 2600
RealSports Baseball – 2600
RealSports Basketball – 2600
RealSports Boxing – 2600
RealSports Football – 2600
RealSports Soccer – 2600
RealSports Tennis – 2600
RealSports Volleyball – 2600
Red Baron – Arcade
Return to Haunted House – 2600
Save Mary – 2600
Secret Quest – 2600
Sentinel – 2600
Sky Diver – 2600
Slot Machine – 2600
Slot Racers – 2600
Sword Quest Fireworld – 2600
Space Duel – Arcade
Space War – 2600
Sprint – Arcade
Sprint Master – 2600
Star Raiders – 2600
Starship – 2600
Steeplechase – 2600
Stellar Track – 2600
Street Racer – 2600
Stunt Cycle – 2600
Sub Commander – 2600
Super Baseball – 2600
Super Breakout – Arcade
Super Breakout -2600
Super Football – 2600
Surround – 2600
Sword Quest Earthworld – 2600
Sword Quest Waterworld – 2600
Tempest – 2600
Tempest – Arcade
Video Cube – 2600
Video Olympics – 2600
Video Pinball – 2600
Warlords – 2600
Warlords – Arcade
Yars Revenge – 2600

Anmeldelse: Olympic Winter Games Lillehammer 1994 (Sega Mega Drive, 1994)

olympic_winter_games_lillehammer_94_26_megadrive_tv

De 17. olympiske vinterleker på Lillehammer i 1994 var en fantastisk flott sportsfest som varte i 16 dager. Ikke bare var det et godt arragenment, men Norge kom som nr. 2 på medaljeoversikten (og hadde flest medaljer totalt).

Men gode vinterleker i virkeligheten, trenger nødvendigvis ikke resultere i et godt TV-spill. Olympic Winter Games Lillehammer 1994 på Sega Mega Driver er et spill du glatt kan hoppe over. Har du muligheten til å spille Winter Games på Commodore 64, bør du gå for det spillet i steden for.

Grunnen til at jeg ikke er fornøyd med dette spillet, er at kontrollen ikke fungerer i det hele tatt. Verst er det i de alpine grenene. Har ennå til gode å komme greit i mål. Kontrollen fungere best i bob/aking.

Lillehammer ’94 består av 10 grener, i alle fall på papiret. Det er Utfor, Aking, Kulekjøring, Super G, Bob, Hopp, Skiskyting, Storslalåm, Kortbaneløp på skøyter og Slalåm.

Og her kommer innvending nummer to. 40% av spillet består av nedoverski. Grenene utfor, Super G, storslalåm og slalåm går så å si ut på akkurat det samme; å bevege seg nedover en bakke gjennom porter. Det gir lite variasjon og når kontrollen i tillegg ikke er god i det hele tatt, ja, da blir ikke dette bra.

Skiskyting kunne vært veldig gøy. Å bevege seg på skia går fint, men når det kommer til skytinga fungerer ikke kontrollen i det hele tatt. Det er nærmest umulig å holde sikte i ro og jeg er glad om jeg i det hele tatt treffer et par ganger i løpet av et renn.

Grenene jeg liker best er bob og aking, teknisk sett er det akkurat samme å spille. Så en av grenene hadde kanskje holdt. Men her er det i alle fall mulig å perfeksjonere ferdighetene sine til stadig å få bedre løpstider. Kontrollen fungerer veldig godt.

Men et par ting skal Lillehammer ’94 ha. Det var det første offisielle vinter-OL spillet og bruker maskotene Kristin & Håkon og den offisielle Lillehammer-logoen for det de er verdt. Det gjør selvsagt spillet mer autentisk. I tillegg brukes piktogrammene (helleristningene) som representerer de ulike grenene det konkurreres i. Du får også menyene på norsk og det er mulig å skrive navnet sitt med de særnorske bokstavene æøå, noe som hører med til sjeldenhet i TV-spillverden.

Men dette til tross, er ikke nok for å gjøre Olympic Winter Games Lillehammer 1994 til et godt spill. Du går ikke glipp av stort om du hopper over dette spillet.

Utvikler: Tiertex
Utgiver: US Gold
Utgitt: 1994
Kategori: Sport
Spillerer: 1-2
Platform: Sega Mega Drive

Denne anmeldelsen publiserte jeg første gang på frankeivind.net 16. februar 2014.

This slideshow requires JavaScript.

Anmeldelse: Disney’s Aladdin (Sega Master System, 1994)

Disney's Aladdin (Sega Master System, 1994)

Det første som slo meg med Disney’s Aladdin på Sega Master System, er grafikken. Den er fantastisk. Utrolig hva de har klart å få til på den da (i 1994) aldrende 8-bits maskinen.

Bakgrunnen ser veldig flotte ut og er svært detaljerte. Noe man ikke ser så ofte i Master System. På grunn av bruk av dithering, ser det ut som at det er mange fler farger enn det som faktisk brukes (20 på det meste). Jeg har spilt på HDTV, og vil faktisk tro at det ser enda bedre ut på en gammel CRT-skjerm.

Det er også flere lag med parallaks skrolling som gir spillet ekstra dybde. En artig detalj man kan se i første brett, er når man passerer et hushjørne og man ser veggen på siden komme fram (og forsvinner). Dette er en 3D-effekt jeg ikke kan huske å ha sett i noe Master System spill tidligere. I tillegg er animasjone på figurene veldig flotte. Etter hvert brett er det cut-scenes som også ser veldig flotte ut og som binder historien sammen.

Aladdin må løpe fra vakter, hoppe over dyp, fly på flygende teppe og møte den onde Jafar ansikt til ansikt.

De første brettene er ganske enkle. De autoskroller, så her er det bare å hoppe over hull å unngå ting som faller ned. Så litt kjedelig akkurat det. Heldigvis kommer det grotter og andre spennende steder hvor man har mer kontroll over Aladdin.  Selv om kotrollen av og til kan føles litt upresis. Ikke alltid like lett å time hoppene.

Spillet som helhet er vel ikke det vanskeligste som finnes på Master System. Det har både evig liv og passord, så burde være greit å komme igjennom. Grafisk er Aladdin et av de mer imponerende på Master System.

Utvikler: SIMS
Utgiver: Sega
Utgitt: 1994
Kategori: Platform
Spillerer: 1
Platform: Master System

This slideshow requires JavaScript.

Bokanmeldelse: Commodore Amiga: a visiual Compendium (2015)

2015 Frank Eivind Rundholt

Jeg likte veldig godt boka Commodore 64: A Visual Commpendium som kom i 2014. Etter denne Kickstarter-boka, startet Sam Dyer en ny kampanje for en bok om Amiga.

Commodore Amiga: a visiual Compendium er blitt en fantastisk flott bok med over 400 sider. Boka er bygd over samme lest som den til Commodore 64. Skjermbilder og en liten tekst til hvert spill. Denne gangen er det også tatt med noen intervjuer og du kan lese litt om historien til enkelte spillskapere.

Jeg kjøpte en Amiga 500 i 1992, så å bla i denne bok for minnene til å strømme på. Det er flere spill jeg har lyst til å spille igjen og et og annet spill jeg med tiden har glemt.

Boka er av veldig god kvalitet. Både når det gjelder innhold og trykk. Tjukke ark som gjør det godt å bla og som viser skjermbildene fint.

Jeg vil vel påstå at Commodore Amiga: a visiual Compendium er et must for deg som hadde en Amiga eller har lyst til å lese litt om spillene som gjorde denne maskinen til det den blei.

This slideshow requires JavaScript.

Anmeldelse: F-Zero (SNES, 1990-92)

F-Zero (SNES, 1990)

Jeg har alltid vært glad i kjørespill og F-Zero på Super Nintendo er intet unntak. Jeg er veldig usikker på når jeg spilte F-Zero for første gang, men tror kanskje det var på denne siden av 2000-tallet. Det er faktisk mulig at GBA utgaven var den første jeg spilte.

F-Zero var et av lanseringspillene til Super Nintendo, da konsollen kom ut i 1990 i Japan og var også å finne i butikkene her i landet, da SNES kom til oss i 1992.

Det er to ting jeg la godt merke til, da jeg spilte spillet for første gang. Det ene var fartsfølelsen. I en del kjørespill føler man kanskje ikke at det går fort nok, når det skal det. Men slik er det ikke i F-Zero. Her går det virkelig raskt unna, og det føles som at man kjører i 350 km/t når speedometeret viser det.

Skulle man være så uheldig (noe man fort er) å kjøre ut i kanten, spretter man litt tilbake, så all fart blir ikke borte. Det finnes litt forkjellige underlag også som reduserer farten om man kjører over det. Om man hopper på hopp og ikke demper landingen, reduseres også farten. Alt dette gjøres veldig realistisk.

Etter hver runde opptjener man seg en boost som kan brukes når det er ønskelig til å øke farten enda mer.

Det andre jeg la merke til, var musikken. De forskjellige banene har ulike temaer som spilles. De er varierte, veldig gode og gir en fin atmosfære til spillet.

Om jeg skulle listet opp et tredje punkt, så må jo det være grafikken. Spillet utnytter Mode 7 på en veldig god måte. Banene er varierte og gradvis mer utfordrene. De er detaljerte og fargerike, og hvert sted har sitt prek.

For dere som ikke vet, Mode 7 er en grafisk egenskap i SNES som gjør at maskinen enkelt kan skalere og rotere et bilde uten å bruke mye prosessorkraft. I mange spill, som i F-Zero, gis det inntrykk av at lanskapet er i 3D, selv om det egentlig ikke er det.

Du har mulighet til å velge mellom fire ulike kjøretøy i F-Zero, hver med litt forskjellige egenskaper. Det er tre ulike løp man kan delta i; Knight, Queen og King. I tillegg finnes det ulike vanskelighetsgrader; Beginner, Standard, Expert og Master. Så da skulle det være nok å bryne seg på. Som vanlig i slike typer spill, starter jeg med det letteste og jobber meg oppover.

Om du har lyst, er det mulig å øve seg på de enkelte banene for enten å bli bedre i løpene eller å sette nye rekorder.

Jeg liker kontrollen i spillet veldig godt. I tillegg til å styre med D-pad kan man bruke L- og R-knappene til å få en bedre kurve i svingen eller kompensere for vinden (på de banene som har det). Og med riktig bruk av gassen kan man fort ta innersvingen på en god del konkurrenter.

F-Zero er et svært godt spill og et du bør ha i samlingen din. Ikke bare var dette et godt spill ved lanseringa av Super Nintendo og viste fram maskinvaren på en god måte, men jeg synes spillet holder seg veldig godt, 25 år etter.

Utvikler: Nintendo
Utgiver: Nintendo
Utgitt: 1992 i Europa (1990 i Japan, ’91 USA)
Kategori: Racing
Spillerer: 1
Platform: Super Nintendo

This slideshow requires JavaScript.

 

Anmeldelse: Super Mario World (Super Nintendo, 1992)

Super Mario World (SNES, 1990-1992)

Nintendo kunne nok ikke valg et bedre spill til lanseringen av Super Nintendo. Super Mario World var et av lanseringstitlene, da Super Nintendo blei lansert i både Japan (1990), USA (1991) og Europa (1992).

Mario er i dette spillet på et av sine beste eventyr noen sinne, kanskje bare slått av Super Mario Bros. 3 på NES. Disse spillene er i det minste gjevngode.

Han møter rask på Yoshi, en grønn liten dinosaur (som senere fikk sitt helt eget spil), som hjelper til på veien til Bowser som holder prinsesse Toadstool fanget.

Yoshi har en rekke egenskaper som er til hjelp for Mario. Han kan blant annet gå på pigger uten å ta skade av det og spise fiender og spytte dem ut igjen for å ta andre fiender.

Super Mario World er et veldig stort spill. Man trenger på ingen måte spille alle brettene for å klare spillet, men det gjør det jo selvsagt morsommere. Mange av brettene har også flere utganger som gjør at man kommer til nye deler av spillet man ellers ikke ville kommet til. Og selv om jeg har spilt dette spillet en del ganger i årenes løp, er det ikke alltid jeg husker hvor jeg må gå for å komme til de forskjellige utgangene. Noe som jo gjør det gøy å spille spillet på nytt.

Flere steder i spillet har du de såkalte Switch Palace. De finnes i gul, grønn, rød og blå utgave og når du har tatt dem sprer de ut blokker i sine respektive farger på ulike brett, slik at det noen steder blir enklere å klare, mens man i andre brett kommer til nye steder.

Grafikken i Super Mario World er veldig flott. Fargerik og detaljert. Men man kunne vel ikke ventet annet når dette var Marios første 16-bits eventyr. Musikken er ikke noe dårligere og det er mange gode temaer på de forskjellige brettene.

Suksessen til Super Mario World, ser man blant annet i salgstallene. 20 millioner på verdensbasis. Spillet blei også gitt ut på Game Boy Advance i 2002 under navnet Super Mario World: Super Mario Advance 2 og har også dukket opp på Virtual Console til både Wii og Wii U.

Vokste du opp på begynnelsen av 90-tallet, er sjansen stor for at du spilte Super Mario World. Og har du ikke prøvd det ennå, så anbefales spillet på det aller varmeste.

Utvikler: Nintendo
Utgiver: Nintendo
Utgitt: 1992 i Europa (1990 i Japan, ’91 USA)
Kategori: Platform
Spillerer: 1-2
Platform: Super Nintendo

This slideshow requires JavaScript.

 

 

Anmeldelse: Back to the Future (Commodore 64, 1986)

Back to the Future (C64, 1986)Jeg må si jeg hadde litt problemer med å finne ut hva man skulle gjøre i dette spillet. Back to the Future er jo en flott film, men noe godt spill er det ikke.

Du er i 1955 og som Marty McFly og målet er å få George McFly til å tilbringe så mye tid som mulig sammen med Lorraine. Det er en del ulike objekter du kan bruke som for eksempel gitar og romdrakten og det gjelder å bruke disse tingene på rett sted. Du har mulighet til å besøke blant annet skolen og kaffen. Uheldig vis dukker Biff Tannen til stadighet opp, slår deg ned og gjør det vanskelig for deg.

Det er to bilder nederst på skjermen. Etter hvert som du gjør ting riktig, kommer det flere og flere deler på på familiebildet til høyre. Bildet til venstre av Marty McFly forsvinner gradvis etter som tiden går, om man da ikke gjør de rette tingene.

Grafikken er vel sånn passe grei. Kanskje med unntak av Doc, er det ikke så lett å gjennkjenne karakterene fra filmen.

Back to the Future på Commodore 64 er ingen høydare. Småfrustrerende å ikke helt vite hva man skal gjøre og dermed er ikke motivasjonen for å spille spillet helt tilstede. Tiden din brukes bedre om du ser filmen en gang til.

 Utvikler: Software Images
Utgiver: Electric Dreams Software
Utgitt: 1986
Kategori: Eventyr
Spillerer: 1
Platform: Commodore 64

This slideshow requires JavaScript.

Anmeldelse: Super Mario Bros. (NES/Famicom, 1985)

Super Mario Bros (Famicom/NES, 1987)

Super Mario Bros. er så vidt jeg husker, det første spillet jeg spilte på Nintendo NES. Trolig var dette ikke så lenge etter at NES kom til Norge i 1987. Men da var spillet allerede to år gammelt. Super Mario Bros. blei nemlig sluppet på Famicom 13. september 1985 i Japan.

Super Mario Bros (Famicom/NES, 1987)Dette er et spill det er knyttet mange gode minner til. Et spill jeg har spilt støtt og stadig i nesten 30 år.

Bane 1-1 er en klassiker. Mario får sin første røde sopp her slik at han blir stor. Han får flammeblomsten og sitt første ekstra liv. Stjernen som gjør han udødelig i noen sekunder. Han får muligheten til å hoppe i et rør og gå under jorda for å samle sammen mynter i jakten på 100 stykk og et ekstra liv. Og ikke minst B-fart. En egenskap som brukes titt og ofte.

Ekstra livet som befinner seg i 1-1 oppdager man neppe ved første gangs spilling. Det kommer gjerne når man bare hopper rett opp etter et rør for så å oppdage at en blokk materaliserer seg i løse luften og en grønn sopp kommer til syne. Det er da man kanskje skjønner at det finnes flere skjulte ting i spillet og man prøver å hoppe både hit og dit i jakten på uoppdagete skatter og veier.

Hemmelige veier er det godt med i Super Mario Bros. Allerede i verden 1-2 finner du Warp zone som gjør at du kan hoppe direkte til verden 2, 3 eller 4. Slikt var veldig gøy å oppdage. Så hørte man jo rykter om Minus World. Og lenge lurte man jo på om dette faktisk bare var en myte. Det tok mange, mange år før jeg selv kom til verden -1.

Mens de første verdene stort sett er grei skuring, melder frustrasjonen seg raskt når man kommer til siste slott og løper og løper og løper til man finner rett kombinasjon, for så å oppdage at tida snart er over. Å skulle banke livskiten ut av Bowser skal ikke være lett.

Når man var kommet til veis ende i en verden, oppdager man at prinsesse Toadstool støtt og stadig er i et nytt slott. Jakten fortsetter!

Super Mario Bros. blei en stor suksess for Nintendo. Et salgstall på over 40 millioner eksemplarer taler sitt klare språk. Et mesterstykke av Shigeru Miyamoto.

Som barn var det veldig gøy å spille Super Mario Bros. Det samme er det som voksen!

Utvikler: Nintendo
Utgiver: Nintendo
Utgitt: 1985 i Japan (1987 i Europa)
Kategori: Platform
Spillerer: 1-2
Platform: Nintendo Famicom/NES

This slideshow requires JavaScript.

Tilbakeblikk… Nintendo Virtual Boy

Nintendo Virtual Boy (1995)

På begynnelsen av 90-tallet var det en liten VR-bølge (Virtual Reality). Jeg husker det blei skrevet mye om det i ulike datablader. Så det var kanskje ikke så unaturlig at også Nintendo heiv seg på. Til og med Sega lekte med tanken på et VR-tilbehør til Mega Drive, mend et blei det aldri noe av.

Det var Gunpei Yokoi som var Nintendos VR-mann. Han er kanskje mest kjent for å ha lagd Game&Watch-spill, GameBoy og ikke minst D-padden.

Maskinvaren

Maskinen Yokoi utviklet gikk først under navnet VR-32, men ble som kjent lansert som Virtual Boy. Maskinvaren er ganske god, 32-bit RISC-prosessor (NEC V810) på 20 MHz. Oppløsningen er heller ikke dårlig, 384×224, men hemmes selvsagt av den monokrome røde fargepaletten.

Bildet blir faktisk lagd ved bruk av en rekke med 224 LED-lys og et speil som beveger seg svært raskt for å tegne opp rekken på 384 piksler i bredden. Dette gjøres for begge øyer samtidig med 50 Hz.

I følge Nintendo Power nr. 75, så blei rød LED valg fordi det var billigst og best. Skulle de ha gått for farger, ville Virtual Boy blitt enda dyrere. Dessuten påsto de at bilde kunne bli noe ustabilt.

Nintendo Virtual Boy (1995) Nintendo Virtual Boy (1995)

Selve Virtual Boy er en stor klump som settes på et stativ. Jeg har lest at en del har fått vondt i øyne og hodeverk av å spille. Det har ikke jeg opplevd, men har merket det i nakken. Blir litt unaturlig sittestilling å spille, i alle fall for en voksen. Det er kanksje ikke så rart at det på starten av hvert spill er mulig å slå på en automatisk pausefunksjon.

Kontrolleren synes jeg er sitter veldig godt i hånded. Den har en D-padd både på høyre og venstre side. De tradisjonelle Start, Select, A og B i tillegg til L og R på undersiden. Du finner også av/på-knappen på kontrolleren. Batterien plasseres under kontrolleren, hele seks stykker. Det er også mulig å bruke strømadapter. Ledningen føles noe kort, men er jo ikke noe stort problem siden man sitter svært nær konsollen.

Det som overrasket meg veldig, er lyden. Den synes jeg er veldig god og når du spiller føles det nesten som at lyden omgir deg. Det er i alle fall slik jeg oppfatter det.

Spillene

Det kom ut bare 22 spill i Virtual Boys korte liv, 19 spill i Japan og 14 i USA. Det burde derfor være mulig å skaffe seg alle spillene. Prisene varierer veldig. Mange kan du få svært billig, mens for eksempel Space Invaders fort kan koste $600+.

Nintendo Virtual Boy (1995)
Mario’s Tennis (1995)

Spille som kom ut, dekker de fleste sjangerne som platfor, sport, skyting og puzzle.

Jeg har 1/3 av spillene til Virtual Boy. Og har noen favoritter. Mario’s Tennis er et helt greit spill. Til forskjell fra senere Mario Tennis-spill hvor du har den lille Nintendo-vrien (super smasher, bonuser osv.), er dette et helt vanlig tennis-spill. Dette spillet var også pakket med Virtual Boy, da konsollen kom til USA.

Mario Clash er en 3D-variant av det tidligere arkadespillet Mario Bros. Morsomt og underholdene. Min absolutte favoritt er Virtual Boy Wario Land. Det er et veldig godt platform spill.

Virtual Boy har også en kontakt for å kunne linke mellom to konsoller. Det blei aldri sluppet noen offisiell kabel og det er derfor heller ingen spill som støtter multiplayer.

Jeg så et intervju med en Nintendo-representant der han fortalte at flere hundre utviklere jobbet med spill til maskinen. Resultatet ble altså magre 22 spill.

Grunner til at suksessen uteble

Det er nok flere faktorer som gjorde at Virtual Boy aldri ble noen komersiell suksess. I underkant av 800 000 enheter blei solgt, Japan og USA kombinert.

Nintendo så nok raskt hvilken vei det bar. Virtual Boy kom ut 21. juli 1995 i Japan og 14. august i USA. Etter kun et halvt år, 22. desember, ga Nintendo opp Virtual Boy i Japan, mens den i USA var livlaga fram til begynnelsen av mars 1996. Konsollen blei aldri utgitt i Europa.

Jeg bare spekulerer litt her, men tror nok navnet kan ha vært med på å forvirre forbrukerne. Det kan virke som at navnet Virtual Boy er en videreføring av Game Boy. Og folk oppfattet da kanskje at også Virtual Boy var en bærbar konsoll. Noe den ikke er.

Nintendo reklamerte også med at Virtual Boy var det nye innen Virtual Reality. Noe det vel egentlig ikke var. Konsollen hadde riktignok 3D, men den hadde ingen form for tracking slik at bildet kunne forandre seg etter hvor spilleren så.

Prisen var også en faktor. For mange var denne for høy. Virtual Boy kostet $180 ved lanseringa i USA.

Dessuten tror jeg Nintendo hadde en for dårlig kommunikasjon om hva Virtual Boy egentlig var.

En kommentar til slutt

Jeg synes det er gøy å ha en Virtual Boy i min samling. Jeg vil ikke dømme konsollen nord og ned. Men nå er nok min forventning til konsollen en helt annen enn den Nintendo skapte ved lanseringa i 1995.

Anmeldelse: Virtual Boy Wario Land (Virtual Boy, 1995)

Warioland (Virtual Boy, 1995)

Virtual Boy Wario Land er mitt favorittspill på Virtual Boy. Spillet kom ut kun noen uker før Nintendo ga opp Virtual Boy i Japan, som da bare hadde vært på markedet i et halvt år.

Dette er det andre Wario-spillet i serien. Denne gangen er Wario på ferie og lander sjøflyet sitt for å se på den flotte Aldegara fossen. Han går inn i en hule bak fossen og oppdager en skatt. Plutselig kolapser grunnen og Wario faller ned. Og det er her du overtar.

For å utnytte Virtual Boys 3D, består spillet av både en forgrunn hvor det meste av spillinga foregår, men også en bakgrunn som gir spillet dybde. Det er mulig å komme seg til bakgrunnen ved å hoppe på en spesiell boks. Ellers er spillet grafisk veldig detaljert med store figurer og bakgrunner. Den rødlige paletten gir selvsagt visse begrensninger i forhold til fargenyanser, men jeg synes spillet ser veldig pent ut.

Når Wario er stor, kan han lette knuse det som er av store og små blokker og samle sammen både hjerter og penger. 100 hjerter gir et nytt liv og pengene kan brukes til gambling i minispill når et brett er fullført.

Det totalt 14 brett, hvor fire av dem inneholder en boss. I hvert brett er det en nøkkel man må finne for å komme seg videre. I de første brettene trenger man ikke å lete etter nøkkelen. Den kommer nærmest av seg selv. Mens det på senere brett ikke er like fram.

På alle brettene (unntatt de med boss) er det en skatt man kan finne, men her må det nok letes litt rundt før man finner dem.

Wario kan plukke opp ulike power-ups i spillets gang. Wario kan blant annet fly som Eagle Wario og sprute flammer som Sea Dragon Wario. Absolutt egenskaper som gjør ting lettere.

Spillet har heldigvis batteri backup og lagrer status etter at du har klart et brett. Det er veldig kjekt.

Jeg synes Virtual Boy Wario Land er et godt Virtual Boy spill. Underholdene, god grafikk og gjor seg god nytte av 3D-effekter. Absolutt et spill du bør ha i samlingen din.

Utvikler: Nintendo
Utgiver: Nintendo
Utgitt: 1995
Kategori: Platform
Spillerer: 1
Platform: Nintendo Virtual Boy

This slideshow requires JavaScript.