Anmeldelse: Street Fighter (arcade, 1987)

Et spill jeg ikke har spilt så veldig mye, er det originale Street Fighter som kom i de japanske arkadehallene 12. august 1987 og faktisk i Europa samme måned.

Dette er nok et spill kanskje ikke så mange har spilt fordi det er et annet spill som blei mye mer populært, nemlig Street Fighter II som finnes i en rekke forskjellige varianter og utgaver. Street Fighter finnes i spillsamlingen Street Fighter 30th Anniversary Collection.

Street Fighter la nok grunnlaget for en spillserie som er blitt veldig populær. Men skiller seg likevel en del fra senere spill. Mens oppfølgerne har en rekke forskjellige karakter å velge mellom, har man ikke noe valg i Street Fighter. Du spiller nemlig som Ryu.

Når du starter spillet velger du enten å dra til Japan eller USA. Du sloss mot to forskjellige motstandere i hvert land og det er totalt 10 konkurrenter å bryne seg på.

Som i senere spill har du litt forkjellige slag og sparkkombinasjoner du kan utføre, om noe begrenset.

Grafikken synes jeg virker noe kjedelig. Selv om både figurer og bakgrunner kan virke detaljerte, er fargepaletten noe mørk, litt sånn jordfarger, og lite fargerik. Dette er noe som tar seg kraftig opp i SFII. Noe som nok kan skylles at maskinvaren spillene kjører på er forskjellige.

Musikk og lyd er veldig klassisk 80-talls sound.

Jeg har aldri vært god i slosspill. Grunnen er nok at jeg aldri lærer meg kombinasjoner og trykker litt sånn på måfå. Det er selvsagt helt greit å ha spilt det første Street Fighter spillet, men for meg blir det bare “OK, nå har jeg prøvd det, la meg spille noe annet”.