Tilbakeblikk – Super Nintendo

En ting jeg husker godt fra promoteringa til Super Nintendo var at den kunne vise mer enn 32.000 farger. Det hørtes jo enormat mye ut. Vi var kanskje ikke så godt vant med så mange farger på begynnelsen av 90-tallet.

Jeg minnes også at lyden hadde et særpreg og at pixlene var føltes litt tjukke. Begge deler var med på gi SNES sitt særpreg og at man lett kjente igjen at et spill tilhørte Nintendo sin nye maskin.

Super Nintendo, eller Super Famicom som konsollen opprinnelig het, kom ut i Japan 21. november 1990 og denne konsollen fyller altså 30 år. Ved landseringen i Japan var det kun to spill tilgjengelig; Super Mario World og F-Zero. Lite utvalg, men veldig gode spill.

SNES kom ut i USA i august 1991, mens vi her på berget måtte vente til juni 1992. Ved disse lanseringen var det fem spill tilgjenglig.

Spillminner

Jeg hadde ikke selv SNES på på 90-tallet, men hadde både familie og bekjente som hadde konsollen. Så jeg fikk nok min dose med Nintendo sin 16-biter likevel.

På lanseringsdagen til Super Nintendo, kommer også et av de beste spillene på konsollen, nemlig Super Mario World. Dette er et spill jeg har spilt mye og har hatt mye glede av. Både å spille alene og spille sammen med andre. For dette er et veldig stort Mario spill med utrolig mye å utforske.

Donkey Kong var også et spill som blei spilt en del. Veldig spennende, fengende musikk og fantastisk grafikk. I Streetfighter 2 fikk kontrollerne kjørt seg. Jeg lærte meg aldri komboer på slag og spart, her var det kun tilfeldig trykking på knappene (og nesten 30 år senere kan jeg fremdeles ingen komboer).

En virkelig höydare var da Super Mario All-Stars kom. Det var veldig flott å kunne spille Super Mario-spillene fra NES i oppgradert 16-bits grafikk og lyd. Herlig!

Så er det noen spill jeg ikke spilte den gang, men som jeg har spilt en del i nyere tid. Det ene er Mario Kart, det første i serien. F-Zero er også et veldig godt spill som jeg liker godt. Et knakende godt spill som jeg faktisk ikke har spilt på SNES, er A Link to the Past. Dette har jeg kun spilt i GBA-utgaven. Fantastisk spill. Et annet spill som jeg også liker, er Super Mario World 2: Yoshi’s Island. Dette har jeg også bare spilt på GBA. Et flott og koselig spill.

Maskinvare

Jeg er veldig glad for at Europa fikk samme konsolldesign som Japan. Dette er en fin konsoll som er rund i kantene. Knappene A, B, X og Y på kontrolleren har fargene rød, gul. blå og grønn. De samme fargene går igjen i logoen på selve konsollen. Men da SNES dukket opp i USA, gjorde de en liten designendring hvor konsollen fikk spisse hjørner og kanter. Konsollen fikk en kjedeligere gråfarge og knappene blei i steden i to ulike lilla farger. Selv de amerikanske spillkassetene har blitt firkantet, mens de japanske og europeiske har en fin bue.

Kontrolleren er god og holde synes jeg, med sine runde kanter. Det er lett å komme til alle knappene.

Super Nintendo er en 16-bits konsoll og har en prosessor som kjører på beskjedne må jeg si, 3.58MHz (NTSC). Men SNES er konstruert slik at det lett går an å putte ekstra brikker i spillkassettene for både økte hastigheter og for å kunne utføre spesielle ting. Det finnes en hel rekke spesialbrikker som sitter i forskjellige spill. Den kanskje mest kjente er Super FX som blant annet finnes i Star Fox.

Super Nintendo har en rekke oppløsninger den kan bruke som går fra 256×224 til 512×448, der det er førstnevne som stort sett brukes i spill. Konsollen kan vise 256 farger på skjermen samtidig fra en palett på 32 768. Dette er betydelig flere farger en Mega Drive, som var hovedkonkurrenten, kunne vise. Den hadde en palett på 512 farger, hvor 64 kunne vises på skjermen samtidig.

SNES har åtte forskjellige grafikkmodus som har sine styrker og svakheter og som brukes litt forskjellig avhengig av spill. Men det som kanskje er mest kjent og som det har vært mye snakk om, er Mode 7. Denne modusen lar SNES rotere og skalere en bakgrunn og kan gi en 3D-effekt som er perfekt for spill som Mario Kart og F-Zero.

Lyden består av en 8-bit prosessor og 16-bit DSP og kan ha opp til åtte kanaler i stereo, og kan legge på effekter som for eksempel ekko.

Tilbehør

Det dukket opp en rekke tilbehør til SNES, blant annet Super Game Boy som kom i 1994. Med denne enheten som likner en vanlig spillkasset til SNES kan man spille Game Boy spill på TV.

Mange husker nok Duck Hunt og Zapper. Også Super Nintendo fikk en lyspistol, Super Scope. Dette var faktisk en bazooka og dukket opp i 1992, og hvor praktisk den var i bruk, vet jeg ikke. 12 spill støttet denne dingsen.

Mus er noe man mest forbinder med PC, men det kom faktisk en mus til SNES. SNES Mouse blei lagd til bruk sammen med Mario Paint, men flere spill som kom etter denne utgivlsen, støttet faktisk SNES Mouse.

Satellaview er spesiell maskinvare som kobles til Super Nintendo på undersiden. Denne kom i 1995 og blei bare lansert i Japan. Med denne kunne man laste ned spill via satellite og disse blei lagret på en spesialkassett.

Det kuleste tilbehøret til SNES kom faktisk aldri ut. Dette var en CD-ROM enhet som kunne kobles til undersiden av Super Nintendo. Nintendo Playstation var et samarbeid med Sony, men kom aldri lenger enn til protype-stadiet som jeg var så heldig og fikk prøve på Retrospillmessen i 2018.

Sluttkommentar

Det er nok mange som sitter igjen med mange gode minner fra spilling på Super Nintendo fra tidlig 90-tallet. Og med rundt 49 millioner solgte enheter på verdensbasis, så kunne det i alle fall virke som at de fantes i hvert eneste hjem.

Super Nintendo var et enormt sprang fra NES og det er lett å skjønne at folk ville ha denne oppgraderinga. Spillene til SNES er lett tilgjengelige og har også i årenesløp dukket opp på andre Nintendo konsoller i form av Virtual Console på både Wii, Wii U og 3DS, og nå sist på Nintendo Switch. I tillegg har man jo også SNES mini som kom for noen år siden.

Så Super Nintendo kan lett kalles en stor suskess for Nintendo og spillene på denne konsollen tar jeg titt og ofte fram for litt spilling, om det er på original konsollen eller for litt kjapp spilling på Nintendo Switch.