Game GearkonsollSegaTilbakeblikk

Tilbakeblikk – Game Gear

Jeg kjøpte Sega Game Gear en gang midt på 2000-tallet, men ønsket om å ha konsollen, startet mye tidligere enn det. Jeg husker jeg så en Sega-folder høsten ’91 som inneholdt bilder av konsollen og noen skjermbilder av spill. Dette virket veldig fristende på 14-årige meg.

Sega Game Gear blei sluppet i Japan 6. oktober 1990. Europa og USA fikk Segas håndholdte i april 1991. Sega så seg kanskje nødt til å få en håndholdt konsoll ut på markedet, siden Nintendo hadde sluppet Game Boy i 1989. Game Gear kom med spillet Columns i pakka, samtidig som som Super Monaco GP og Pengo var lanseringstittler i Japan.

Maskinvaren på Game Gear er egentlig veldig bra. Den baserer seg på Sega Master System. Dette blei gjort for blant annet for å få Game Gear raskere på markedet, samt at det ville bli lettere for utviklerne å porte Master System spill til den nye håndholdte.

Den største forskjellen i maskinvaren mellom de to konsollene, er at Game Gear har fått en utvidet palett på hele 4096 farger mot Master System sine 64 og kan vise 32 farger på 3,2 tommers skjermen samtidig. Oppløsningen på Game Gear er 160×144, faktisk det samme som Game Boy. Skjermen på Game Gear har også bakgrunnsbelysning. Dette gjør at Game Gear møter samme skjebne som Atari Lynx, den sluker batterier. Den trenger hele seks AA batterier som gir tre til seks timers spilling. Dette blir lite mot Game Boy sine fire AA batterier og opp mot 15 timers spilling.

Game Gear er en relativt stor konsoll med avrunding på høyre og venstre side, noe som gjør at man får et godt tak i konsollen når man spiller. Den følger dermed litt av designet til håndkontrollen på Mega Drive.

På venstre side har man rund d-pad for styring, mens man på høyre side har knappen 1 og 2, samt Start. Start-knappen funger også som pause- eller meny-knapp i mange spill.

Baksiden av Game Gear viser to luker som hver tar tre AA batterier. På oversiden finnes det en port for multiplayer kabel. Det var en rekke spill som støttet dette.

Skjermen føles stor og grei, men innsynsvinkelen er kanskje ikke den beste. Den lider også litt av motion blur som de fleste LCD-skjermer på den tida. Skjermen har bakgrunnsbelysning, noe som nærmest er et must.

Det kom en rekke tilbehør til Game Gear, blant annet en TV tuner som faktisk virket ganske greit i den analoge tiden. Fikk med en sånn, da jeg kjøpte min konsoll. Et annet tilbehør som nok gledet mange, var Master Gear. Dette var en konverter som lot deg spille Master System spill på Game Gear. Enkelte spill med mye tekst, kunne visst være vanskelige å spille på Game Gear, siden Master System hadde en del høyere oppløsning. Bildet blei dermed komprimert og teksten vanskelig å lese.

Sega Game Gear fikk et rimelig greit spillbibliotek i sin levetid, med rundt 370. Mange av disse var Master System spill som blei portet til konsollen. Men om man sammenlikner med den store håndholdte vinneren Game Boy som fikk rundt 1000 spill, så lå Game Gear langt etter.

Game Gear er en teknisk fin konsoll, men kommer nok til kort med blant annet at batteritiden er veldig kort. Skulle man på tur, måtte man ha med seg et arsenal av batterier. Nintendo hadde en ganske streng lisensiering politikk, noe som gjorde at utviklere ikke kunne gi ut hva de ville på andre konsoller, om spillet hadde vært på en Nintendo konsoll. Det gjorde at mange spillene er lagd av Sega og at det er mye porting av Master System spill.

Mens Game Boy var den store vinner med 118 millioner solgte konsoller, solgte Game Gear bare 10.8 million. Men det gjorde likevel at Sega sin 8-bits håndholdte slo både Atari Lynx og PC Enginge/Turbo Express, som også var konsoller med fargeskjerm.

Jeg vokste opp med Master System og tanken på å kunne spille Sega-spill andre steder enn hjemme, var nok en drøm for mange. Det var det i alle fall for meg på tidlig 90-tall.

D-paden til Game Gear
Start-knapp og 1- og 2-knapp.
I EXT-porten går multiplayerkabelen
Game Gear har to luker, hver tar tre AA batterier.

Legg igjen kommentar