Mini-anmeldelse: Pac-Man – The Animated Series (1982)

Da jeg så første episode av Pac-Man fikk jeg litt The Jetsons vibber. Kanskje ikke så rart, da det viser seg at det faktisk er Hanna-Barbera som har lagd dem begge.

Tegnfilmserien Pac-Pan (også kjent som Pac-Man – The Animated Series) gikk i to sesonger 1982-83. Dette var den første tegnefilserien som var basert på et TV-spill

Vi møter Pac-Man, Ms Pac-Man og deres Pac-Baby som bor i Pac-Land. Her møter de motstand fra Ghost Monsters som består av spøkelsene i Pac-Man spillet; Blinky, Inky, Pinky, Clyde, and Sue. Spøkelsene jobber for Mezmaron som gjør alt for å finne og kontrollere Power Pellets, dvs. prikkene man spiser i spillet.

Det første som slo meg etter å ha sett noen episoder av Pac-Man, er at måten de konsumerer Power Pellets på, nærmest er en form for narkotika. Kanskje ikke det de tankte på, men muligens ikke slik det blei oppfattet på 80-tallet (mulig det også bare er meg som tenker dette).

Jeg synes egentlig at Pac-Man er litt småmorsomt. Korte episoder og lett underholdning. Nå er ikke historien i Pac-Man spillet så veldig dyp, så de står jo veldig fritt til å lage hva som helst egentlig. Om du tar en titt på episodelisten vil du se at de spinner på kjente bøker, film og TV-serier som f.eks episodene Journey to the Center of Pacland, Dr. Jekyll and Mr. Pac-Man og Around the World in 80 Chomps.

Om du var ung på begynnelsen av 80-tallet, vil jeg tro det var gøy å kunne se Pac-Man på TV. Serien var nok absolutt beregnet på de yngre og knyttet serien til spillene slik at det blei en større pakke.