Anmeldelse: Thimbleweed Park (PC, 2017)

På siste halvdel av 80-tallet og første halvdel av 90-tallet var vel det vi kan kalle glansdagene for pek-og-klikk spillene. Vi som var unge den gang har, om vi ikke spilte igjennom spillene, i alle fall prøvd spill som Monkey Island, Maniac Mansion, Kings Quest og  Leisure Suit Larry.

De siste årene har vi sett en retrobølge blant indie-utviklerne og en oppsving i retrointeresse hos spillere. Kanskje ikke så rart at Ron Gilbert og Gary Winnick fant ut at tiden var modent for et nytt pek-og-klikk spill.

Thimbleweed Park er en slag oppfølger til Maniac Mansion og The Secret of Monkey Island.

Et drap har blitt begått i den lille byen Thimbleweed Park og FBI agentene Ray and Reyes blir sendt dit for å etterforske. I sin jakt på morderen møter de selvsagt en del hindringer og mange snodige karakterer.

Det er mange spennende og interessante karakterer i spillet. Den første man møter er en fyllik og når man kommer inn i byen treffer man folk i kostymer. Selv politisjefen er en liten skrue. Du styrer i utgangspunktet de to FBI-agentene og kan bytte mellom dem. Det er totalt fem forskjellige karakterer som kan spilles med.

Thimbleweed Park etablerer raskt atmosfæren i spillet. Etter bare noen minutters spilling sitter jeg og humrer litt for meg selv. Humoren er typisk Gilbert og slik den var i min barndom.

Det er to vanskelighetsgrader i spillet, lett og vanskelig. Jeg gikk for den lettere varianten. Tenkte det var greit å ikke bli for frustert. For det er en del oppgaver som skal løses i spillet. Jeg har fumlet litt på forskjellige puslespill, men det er jo en del av spillet.

Handlingen i spillet foregår i 1987 og grafikkstilen er den samme som den gang. Pixel for pixel. Akkurat slik vi liker det. Grafikken er veldig flott og detaljert. Det ser man tydelig på alle stedene man besøker. Som hos rettsmedisineren, hos politisjefen eller når man går i byen generelt. Også lydeffekter og musikk er med på å skape en god atmosfære.

Dette er et godt klikk-og-pek spill som tar godt vare på gamle tradisjoner. Og det kan jo bety at spillet ikke er for alle. Det kan jo virke veldig fremmed for mange og måtte velgen “Open”, “Look at” eller “Use” for å utføre handlinger. Eller det kan vekke gode minner for oss litt eldre.

Det var i november 2014 at Thimbleweed Park blei folkefinansiert på Kickstarter. Spillet blei lansert 30. mars 2017 til Windows, Xbox One, Linux og MacOS. Senere samme år kom det også på Nintendo Switch, PS4, Android og iOS.

I utviklingsperioden kunne vi følge med på bloggen blog.thimbleweedpark.com om hvordan det var å lage spillet. De Gilbert&Co hadde også en egen podcast som det var interessant å følge. Som et folkefinansiert prosjekt henvendte de seg flere ganger til oss som støttet spillet med forskjellige ting. Blant annet kunne vi komme med navneforslag til bøker i biblioteket (dette gikk dessverre meg hus forbi) og vi kunne lese inn en melding til telefonsvareren. Det går nemlig an å ringe til en haug med folk i spillet. Ringer du 6501, kan du høre min melding. Jeg var også så heldig å fikk snakke litt med Ron Gilbert på Retrospillmessen i fjor om spillet.

Man skulle kanskje tro at de grafiske pek-og-klikk spillene var en saga blott. Men Thimbleweed Park beviser at denne sjangeren fremdeles har sin rett til å eksistere. Ron Gilbert og Gary Winnick harselerer med både X-files, Twin Peaks og True Detective. Det spasser spillet veldig bra.

Politsjefen har sin helt egen måte å snakke på og legger til “a-reno” på det meste han sier.
3000 er en serie maskiner som har sine helt spesielle funksjoner.
I vognen til Ransome the Clown.
One night only.
De klassiske kommandoene som “Open”, Use” og “Talk to” samt alle ting man har plukket opp underveis.
Du kan ringe telefonsvareren min på 6501.
Du kan også få Thimbleweed Park på Nintendo Switch.
---
Aktuelle innlegg:

Legg igjen kommentar

%d bloggers like this: