Anmeldelse: TMNT 1989 Arcade (Xbox 360, 2007) [aka Teenage Mutant Ninja Turtles (arkade, 1989)]

Det jeg likte veldig godt med Xbox 360 var at mange klassiske arkadespill kom ut på Xbox Love Arcade. Et av dem var TMNT 1989 Arcade som da altså er arkadeversjonen av Teenage Mutant Ninja Turtles som også kom ut i 1989, noen måneder etter NES-versjonen.

Det var Turtles-feber på slutten av 80- og begynnelsen av 90-tallet. Ikke rart det dukket opp TV-spill som var med på denne hypen.

Du spiller enten Leonardo, Michelangelo, Donatello eller Raphael. Eller alle fire samtidig om man velger å spille four-player, for det går også an.

Jeg liker arkadeversjonen av Turtles mye bedre enn NES-utgaven. Dette er et beat’em up-spill hvor det skjer mye mer enn på Nintendo sin 8-biter. Kontrollen er også god og de forskjellige Turtlene er mye mer balansert. Det spiller ikke like stor rolle hvilken av dem du velger. Selv om de har litt forkjellige egenskaper, går det greit å spille med alle. Min favoritt er nok Donatello.

Grafikken er veldig fin. Ikke så rart med tanke på at dette er et arkadespill. Figurene er store og detaljerte. Det samme er bakgrunnene. Mange av gjenstandene i spillet som kjegler, stolper, skilt og brannhydranter er interaktive. Det betyr at du kan slå på dem og bruke dem til å ta dine fiender.

De 20 livene man har, kan komme godt med. Enkelte ganger føles det som om at de bare renner ut. Når man dør, starter man heldigvis akkurat på samme sted med en ny Turtle. Så du slipper å spille deler av brettet på nytt.

Arkadeversjonen av Turtles dukket opp på NES i 1990, men da under navnet Teenage Mutant Ninja Turtles II: The Arcade Game. Året etter kom spillet på blant annet C64, ZX Spectrum og Amiga og blei hetende Teenage Mutant Hero Turtles: The Coin Op i Europa.

Jeg synes det var artig å spille TMNT 1989 Arcade på Xbox 360. Og tar du med noen venner i spillinga, så blir det nok enklere og gøyere å spille.