Anmeldelse: Out Run (Sega Master System, 1987)

Out Run dukket opp i arkadehallene i 1986 og blei et populært spill, noe som resulterte i at det havnet på det som var av hjemmedatamaskiner og en rekke konsoller på den tiden.

Men jeg spilte aldri Out Run i arkedehallene. Min versjon og den jeg liker, er den Sega ga ut i 1987 på Master System.

Med en Ferrari Testarossa skal du ta deg fram fra start til  mål så raskt som mulig. Selvfølgelig er det en tidsgrense som du må komme under for hver strekning. Klarer du ikke det, er spillet over. Det er deg mot klokka.

Det er fem strekninger, men ved enden av hver kan du velge å kjøre enten venstre eller høyre, så du har totalt 15 ulike ruter å kjøre. Ruten til høyre er lettere enn ruten til venstre.

Out Run er vel det eneste bilspillet hvor jeg bruker manuelt gir (automatgir eksisterer ikke i dette spillet). Dessverre kan det være lett å gire ned når du svinger, slik at du mister fart. Så det er lurt å være bevisst på hvordan du holder på styrekontrolleren.

Musikken i Out Run er klassikere og spesielt Magical Sound Shower. Du kan i tillegg velge Passing Breeze og Splash Wave på bilradioen før du starter. Det er liksom noe med soundet til 8-bit musikk. Har sikkert mye med at jeg vokste opp med det og at nostalgien noen ganger tar over.

Da jeg skulle lage spillvidoen som du kan se øverst, oppdaget jeg at Sega -tid og vanlig tid ikke er den samme. Et sekund er ikke et sekund. I løpet klokker jeg inn på 5’10″02, mens løpet i virkeligheten varer i 7 minutter og 41 sekunder. Så et Sega-sekund varer ca. 1,5 normal-sekunder. Første gang jeg har lagt merke til det.

Men dette er ikke på langt nær noen rekord. En kikk i min gamle notatbok viser at jeg i ’92 satte en personlig rekord som står den dag i dag. Tiden 4’59″63 og poengsummen 32 928 520. Slår du den?

Jeg synes Out Run fremdeles holder seg godt. Grafikken på Master System er god og gjør så godt den kan i å etterlikne Super-Scaler teknologien som blei brukt i arkadeversjonen. Musikken er legendarisk og er i seg selv nok til å ta meg med tilbake til gamledager og et godt spillminne som fremdeles lever i beste velgående.

This slideshow requires JavaScript.