Category Archives: Virtual Boy

Tilbakeblikk… Nintendo Virtual Boy

Nintendo Virtual Boy (1995)

På begynnelsen av 90-tallet var det en liten VR-bølge (Virtual Reality). Jeg husker det blei skrevet mye om det i ulike datablader. Så det var kanskje ikke så unaturlig at også Nintendo heiv seg på. Til og med Sega lekte med tanken på et VR-tilbehør til Mega Drive, mend et blei det aldri noe av.

Det var Gunpei Yokoi som var Nintendos VR-mann. Han er kanskje mest kjent for å ha lagd Game&Watch-spill, GameBoy og ikke minst D-padden.

Maskinvaren

Maskinen Yokoi utviklet gikk først under navnet VR-32, men ble som kjent lansert som Virtual Boy. Maskinvaren er ganske god, 32-bit RISC-prosessor (NEC V810) på 20 MHz. Oppløsningen er heller ikke dårlig, 384×224, men hemmes selvsagt av den monokrome røde fargepaletten.

Bildet blir faktisk lagd ved bruk av en rekke med 224 LED-lys og et speil som beveger seg svært raskt for å tegne opp rekken på 384 piksler i bredden. Dette gjøres for begge øyer samtidig med 50 Hz.

I følge Nintendo Power nr. 75, så blei rød LED valg fordi det var billigst og best. Skulle de ha gått for farger, ville Virtual Boy blitt enda dyrere. Dessuten påsto de at bilde kunne bli noe ustabilt.

Nintendo Virtual Boy (1995) Nintendo Virtual Boy (1995)

Selve Virtual Boy er en stor klump som settes på et stativ. Jeg har lest at en del har fått vondt i øyne og hodeverk av å spille. Det har ikke jeg opplevd, men har merket det i nakken. Blir litt unaturlig sittestilling å spille, i alle fall for en voksen. Det er kanksje ikke så rart at det på starten av hvert spill er mulig å slå på en automatisk pausefunksjon.

Kontrolleren synes jeg er sitter veldig godt i hånded. Den har en D-padd både på høyre og venstre side. De tradisjonelle Start, Select, A og B i tillegg til L og R på undersiden. Du finner også av/på-knappen på kontrolleren. Batterien plasseres under kontrolleren, hele seks stykker. Det er også mulig å bruke strømadapter. Ledningen føles noe kort, men er jo ikke noe stort problem siden man sitter svært nær konsollen.

Det som overrasket meg veldig, er lyden. Den synes jeg er veldig god og når du spiller føles det nesten som at lyden omgir deg. Det er i alle fall slik jeg oppfatter det.

Spillene

Det kom ut bare 22 spill i Virtual Boys korte liv, 19 spill i Japan og 14 i USA. Det burde derfor være mulig å skaffe seg alle spillene. Prisene varierer veldig. Mange kan du få svært billig, mens for eksempel Space Invaders fort kan koste $600+.

Nintendo Virtual Boy (1995)
Mario’s Tennis (1995)

Spille som kom ut, dekker de fleste sjangerne som platfor, sport, skyting og puzzle.

Jeg har 1/3 av spillene til Virtual Boy. Og har noen favoritter. Mario’s Tennis er et helt greit spill. Til forskjell fra senere Mario Tennis-spill hvor du har den lille Nintendo-vrien (super smasher, bonuser osv.), er dette et helt vanlig tennis-spill. Dette spillet var også pakket med Virtual Boy, da konsollen kom til USA.

Mario Clash er en 3D-variant av det tidligere arkadespillet Mario Bros. Morsomt og underholdene. Min absolutte favoritt er Virtual Boy Wario Land. Det er et veldig godt platform spill.

Virtual Boy har også en kontakt for å kunne linke mellom to konsoller. Det blei aldri sluppet noen offisiell kabel og det er derfor heller ingen spill som støtter multiplayer.

Jeg så et intervju med en Nintendo-representant der han fortalte at flere hundre utviklere jobbet med spill til maskinen. Resultatet ble altså magre 22 spill.

Grunner til at suksessen uteble

Det er nok flere faktorer som gjorde at Virtual Boy aldri ble noen komersiell suksess. I underkant av 800 000 enheter blei solgt, Japan og USA kombinert.

Nintendo så nok raskt hvilken vei det bar. Virtual Boy kom ut 21. juli 1995 i Japan og 14. august i USA. Etter kun et halvt år, 22. desember, ga Nintendo opp Virtual Boy i Japan, mens den i USA var livlaga fram til begynnelsen av mars 1996. Konsollen blei aldri utgitt i Europa.

Jeg bare spekulerer litt her, men tror nok navnet kan ha vært med på å forvirre forbrukerne. Det kan virke som at navnet Virtual Boy er en videreføring av Game Boy. Og folk oppfattet da kanskje at også Virtual Boy var en bærbar konsoll. Noe den ikke er.

Nintendo reklamerte også med at Virtual Boy var det nye innen Virtual Reality. Noe det vel egentlig ikke var. Konsollen hadde riktignok 3D, men den hadde ingen form for tracking slik at bildet kunne forandre seg etter hvor spilleren så.

Prisen var også en faktor. For mange var denne for høy. Virtual Boy kostet $180 ved lanseringa i USA.

Dessuten tror jeg Nintendo hadde en for dårlig kommunikasjon om hva Virtual Boy egentlig var.

En kommentar til slutt

Jeg synes det er gøy å ha en Virtual Boy i min samling. Jeg vil ikke dømme konsollen nord og ned. Men nå er nok min forventning til konsollen en helt annen enn den Nintendo skapte ved lanseringa i 1995.

Anmeldelse: Virtual Boy Wario Land (Virtual Boy, 1995)

Warioland (Virtual Boy, 1995)

Virtual Boy Wario Land er mitt favorittspill på Virtual Boy. Spillet kom ut kun noen uker før Nintendo ga opp Virtual Boy i Japan, som da bare hadde vært på markedet i et halvt år.

Dette er det andre Wario-spillet i serien. Denne gangen er Wario på ferie og lander sjøflyet sitt for å se på den flotte Aldegara fossen. Han går inn i en hule bak fossen og oppdager en skatt. Plutselig kolapser grunnen og Wario faller ned. Og det er her du overtar.

For å utnytte Virtual Boys 3D, består spillet av både en forgrunn hvor det meste av spillinga foregår, men også en bakgrunn som gir spillet dybde. Det er mulig å komme seg til bakgrunnen ved å hoppe på en spesiell boks. Ellers er spillet grafisk veldig detaljert med store figurer og bakgrunner. Den rødlige paletten gir selvsagt visse begrensninger i forhold til fargenyanser, men jeg synes spillet ser veldig pent ut.

Når Wario er stor, kan han lette knuse det som er av store og små blokker og samle sammen både hjerter og penger. 100 hjerter gir et nytt liv og pengene kan brukes til gambling i minispill når et brett er fullført.

Det totalt 14 brett, hvor fire av dem inneholder en boss. I hvert brett er det en nøkkel man må finne for å komme seg videre. I de første brettene trenger man ikke å lete etter nøkkelen. Den kommer nærmest av seg selv. Mens det på senere brett ikke er like fram.

På alle brettene (unntatt de med boss) er det en skatt man kan finne, men her må det nok letes litt rundt før man finner dem.

Wario kan plukke opp ulike power-ups i spillets gang. Wario kan blant annet fly som Eagle Wario og sprute flammer som Sea Dragon Wario. Absolutt egenskaper som gjør ting lettere.

Spillet har heldigvis batteri backup og lagrer status etter at du har klart et brett. Det er veldig kjekt.

Jeg synes Virtual Boy Wario Land er et godt Virtual Boy spill. Underholdene, god grafikk og gjor seg god nytte av 3D-effekter. Absolutt et spill du bør ha i samlingen din.

Utvikler: Nintendo
Utgiver: Nintendo
Utgitt: 1995
Kategori: Platform
Spillerer: 1
Platform: Nintendo Virtual Boy

This slideshow requires JavaScript.

Anmeldelse: Mario Clash (Virtual Boy, 1995)

Mario Clash (Virtual Boy, 1995)

“The Clash House Tower has been invaded by bad guys!”

Mario Clash er en av mine favorittspill på Virtual Boy. Det er en 3D-utgave av Mario Bros. (1983) og lagd av Nintendo R&D1 med Gunpei Yokoi i førersetet som også utviklet Virtual Boy. Det var også et av lanseringstitlene til konsollen.

Hvert brett har et ulikt antall fiender Mario må beseire for å komme videre. Mario kan selvsagt ikke hoppe direkte på en fiende for å ta dem, det ville vært for lett. Først må Mario hoppe på en Koopa Troopa, ta tak i skilpadda og kaste på fienden(e).

Brettene har også dybde. En forgrunn og en bakgrunn som er knyttet sammen med rør som både Mario og fiendene kan bevege seg fritt gjennom. Dessuten er det mange brett som har flere etasjer man kan flytte seg mellom.

Det finnes en rekke forskjellige fiender, fra Koopa og Spike til Para-Goomba og Big Boo. Noen av fiende dør ved første berøring, mens andre trengs og bli dunket til flere ganger. Så her må det ofte planlegges litt. Thorny (den med tre pigger) må for eksempel først bli skutt på fra siden før den kan hoppes på eller bli tatt med en skilpadde (Koopa).

Spillet er godt designet med tanke på 3D. Det at man både kan og må spille i forgrunnen og bakgrunnen, gir spillet en naturlig dybde. Grafikken er også veldig god og detaljert.

Du starter med tre liv og hvert brett har en tidsbegrensning på 200 sekunder. Spillet har 99 brett og skulle du være så god å komme dit, starter den på nytt igjen, men noe vanskeligere. I spillmenyen kan det velge å starte på hvilket som helst av de 40 første brettene, og man kan jo lure på hvorfor det ikke er mulig å starte direkte på de resterende.

Har du spilt godt nok, havner du på highscore lista. Dessverre er det ikke noe backup minne på spillkasseten, så poengsummene forsvinner så fort du slå av Virtual Boy.

Mario Clash er et spill som hadde passet perfekt for en konvertering til Nintendo 3DS. Med mulighet for både farger og lagring av poengsummer.

Mario Clash er et underholdene spill som er enkelt å lære og gøy å holde på med. I alle fall på de første brettene, men som kan være litt frustrerende og som krever mer av deg etter hvert som du kommer utover i spillet. Absolutt et spill du bør ha i Virtual Boy-samlingen din.

Utvikler: Nintendo
Utgiver: Nintendo
Utgitt: 1995
Kategori: Action/platform/arcade
Spillerer: 1
Platform: Nintendo Virtual Boy

This slideshow requires JavaScript.

Anmeldelse: Mario’s Tennis (Virtual Boy, 1995)

Mario's Tennis (Virtual Boy, 1995)

Du har kanskje spillt Mario Tennis på både Game Boy Color og Game Cube, men visste du at Mario startet sin tennis karriere på Virtual Boy?

Mario’s Tennis var et av fire spill som var tilgjengelig på Nintendo Virtual Boy, da maskinen blei lansert i 1995 i Japan. Spillet kom sammen med Virtual Boy, da konsollen kom ut i USA noen uker senere.

Mario’s Tennis er et tennis spill (det gjettet du kanskje) uten noe fiksfakseri. I de senere tennis-spillene med Mario, kan få ulike bonus, åpne nye ting osv. Det er ikke tilfellet på Virtual Boy.

Det er sju karakterer å velge mellom: Mario, Luigi, Princess Toadstool, Yoshi, Toad, Koopa og Donkey Kong Jr. Alle med litt forskjellige egenskaper.

Du kan spille både Singles og Doubles. I begge varianter kan du spille enkeltmatch eller turnering og 1 eller 3 set. Du kan også velge mellom vanskelighetsgradene Easy, Normal og Hard.

Det var planlagt multiplayer funksjon i spillet, men det er dessverre ikke mulig å spille mot en annen spiller. Selv om Virtual Boy har en egen kontakt for link-kabel, blei denne aldri lansert. Det kan derfor fort bli litt kjedelig å hele tida spille mot CPUen.

Grafisk er spillet helt greit og det gir absolutt en god 3D følelse.

Mario’s Tennis kan nok virke litt kort og repetitivt, men er likevel et av de bedre jeg har spilt på Virtual Boy.

Utvikler: Nintendo
Utgiver: Nintendo
Utgitt: 1995
Kategori: Sport
Spillerer: 1
Platform: Nintendo Virtual Boy

This slideshow requires JavaScript.