Filmanmeldelse: The Matrix (1999)

Det beste man kunne gjøre sommeren 1999, var å ta turen til kinoen for å se The Matrix. Dette var vel til da, den kuleste filmen som var blitt laget. Det virket i alle fall sånn. Og den levde opp til hypen som hadde vært i forkant.

Vi møter Neo som er online aliaset til Thomas Anderson. Han er vel egentlig en litt kjedelig kontorrotte som driver på med programmering på dagtid, mens Neo er av den kulere typen som er en hacker.

Etter hvert møter Neo blant annet Moroheous som gir han valget mellom en rød og blå pille. Velger han den røde vil han få vite hva sannheten er, mens den blå pillen bare lar han fortsette slik han har det nå. Neo velger den rød pillen.

Han blir tatt ut av The Matrix som viser seg å være en simulert virkelighet. Men det er ikke bare å komme ut av det “gode trygge”. Heldigvis er også Trinity med og hjelper Neo på veien.

Jeg husker Matrix som en veldig kul og interessant film. For meg var dette først fremst en sci-fi og action film. Og veldig underholden sådan. Her er det action scener all mass. Det er fantastiske sloss scener som, om man har tatt en titt på bak kamerafilmene, bruker mye vaiere til å få til det som vises på skjermen. I tillegg var The Matrix revolusjonerende med sin bullet time. Dette er en effekt kan oppnås ved å bruke en lang rekke med kameraer rundt de som sloss, og bruke samme bilderute fra alle kameraene slik at det ser ut som om personen står stille i luften når kameraet beveger seg. Dette var virkelig en wow-effekt i 1999 og det ser fremdeles veldig stilig ut.

Det andre elementet med filmen er jo hackingen og den virtuelle virkeligheten de befinner seg i. At en utenforstående kan manipulere verdenen de andre befinner seg i. Noe jeg synes var litt snålt den gang (og egentlig fremdeles), er at de kan snakke med operatøren (han som befinner seg i den virkelig verdenen) med mobiltelefon. Men når de skal ut av den virtuelle verdenen, så må de svare bestemte telefoner av den gamle typen, som kan være i en telefonkiosk eller på et kontor.

Jeg husker også at filmen ble brukt i religionstimene til min lillesøster. Så det det var absolutt også et religiøst og filosofisk snitt i filmen og man vil gå den veien. Det fins mange “skjulte” temaer eller mer åpenbare som at Neo kan være The One – den ene, frelseren, en Jesus-figur.

The Matrix var en bare må-ha-film, da den kom på DVD. Her var det rikelig med bonusmateriale som viste hvordan alle de kule effektene ble laget.

The Matrix er en film jeg har sett mange ganger. Den er like god nå 25 år etter som den var i 1999. En god action film fylt av slossing og hacking. Og om tankene får overta, så kan man jo lurte på hvor man egentlig befinner seg. Hva er virkelighet? Hva er drømmer? Hvor befinner vi oss egentlig?