Mini-filmanmeldelse: Super Mario Bros. (1993)

Jeg har ofte lurt på hva Nintendo tenkte, da de sa det var helt OK å lage en film med Mario. Super Mario Bros. med Bob Hoskins (Mario) og John Leguizamo (Luigi) i hovedrollene kom på kino i 1993 og var kanskje ikke helt det man hadde håpet på. Jeg tror ikke jeg så filmen på kino den gang, men har sett den flere ganger i ettertid.

Handlingen foregår i New York. Det er en utgraving i byen hvor arkeologer finner ben fra dinosaurer. En av dem driver på å grave er Daisy som møter Mario og Luigi når noen saboterer utgravingsstedet. Daisy blir kidnappet og Mario-brødrene tar opp jakten.

Det viser seg at Daisy blir tatt med til en dimensjon og Dinohatten som befinner seg under New York. Her er også Koopa, Toad, Goomba og andre kjenninger. Og det er vel her det tar helt av…

Denne verdenen minner mer om et diskotek og er en slags futuristisk cyberverden. Helt fjernt og langt fra den kjære og kjente Soppverdenen vi kjente på den tiden. Bortsett fra figurerene, er det ikke mye som minner om de man håpet at denne filmen skulle være. Hadde man tatt bort Nintendo-referansene, kunne filmen fungert som en OK cyberpunk søndagsfilm.

Super Mario Bros.-filmen fra 1993 er ingen höydare. Til det er den for min del alt for langt unna det kjente og kjære.