Anmeldele: Goldeneye 007 (Nintendo 64, 1997)
Konsoll genereasjonen Nintendo 64 hørte til, hoppet jeg galant over. Grunnen til det var nok skolegang og studier. Så spill til N64 er gjerne spilt i senere tid. Et spill som var veldig populært og som jeg såvidt startet med for en drøy uke siden for se hvordan var, er Goldeneye 007. Så dette blir bare noen tanker om spillet.
Dette spillet husker jeg folk snakket mye om. En av grunnene til populariteten var nok at Nintendo 64 var utstyrt med fire porter til kontroller. Dermed kunne man spille fire samtidig, noe som gjorde dette spillet til et av et partyspill når vennegjengen var samlet på slutten av 90-tallet.
Jeg kan jo skjønne litt av fascinasjonen til spillet. Nå har jeg riktig nok bare prøvd spillet alene. Og for en spiller så gjelder det å snike seg rundt, prøve å skyte fiende før han skyter deg. Hvert brett består av ulike oppgaver som må gjøres før det kan fullføres.
Du kan velge mellom vanskelighetsgradene Agent, Secret Agent, and 00 Agent.
Der Goldeneye 007 virkelig skinner, slik jeg har lest og skjønt det fra de som har spilt det mye, er flerspiller delen (dette har ikke jeg prøvd). Det er ulike modi du kan velge mellom. Du kan spille fire spillere samtidig med hver sin fjerdedel av skjerm. Du kan blant annet spille slik at du får poeng for å drepe motstandere. Her kan det spilles hver for seg eller i gruppe. Eller for eksempel spille til siste man overlever.
Goldeneye kom i august 1997 og fyller i år 2022 hele 25 år! Jeg kan godt tro at det var veldig gøy å spille sammen med vennegjengen. Som nevnt har jeg ikke spilt dette så alt for mye. Men jeg skal prøve å sette meg ordentlig ned for å være James Bond.
Tittel: Goldeneye 007 Platform: Nintendo 64 Utvikler: Rare Utgiver: Nintendo Utgitt: 25. august 1997 Sjanger: Shooter Antall spillere: 1-4 |
Aktuelle innlegg:
Har spilt både singlepleyer og mulitplayerdelen. Og det er sistnevnte som har gjort at jeg har brukt nok hundrevis av timer i multiplayer på 90 tallet. Jeg hadde ikke N64 selv, men “storebror” hadde og med 4 kontrollere. Så dro foreldrene våre på ferie og da lånte brodern og jeg den med kontrollere, og vi spilte sammenhengene 2 uker i strekk. Det er et fint minne å ha, for vi hadde det ekstremt gøy og ble etterhvert gode på spillet. Det som også var moro er at vi skulle holde for øynene når vi skulle velge hvilken type våpenklasse vi skulle spille. Noen ganger ble det “slappers only” og det var helt hysterisk å se 4 spillere slå hverandre med håndflaten og siste mann igjen vant.
Men husker jeg kjørte gjennom singlepleyer delen og likte spillet godt.
Det er fint å ha slike spillminner!