Tilbakeblikk… GameCube
Jeg kjøpte Nintendo GameCube ca. en månedstid etter lansering i Europa som var 3. mai 2002. Dette var den første konsollen jeg kjøpte siden min søster og jeg kjøpte Sega Master System i 1990. Så GameCube er en konsoll jeg har spilt mye på og har mange gode minner fra.
Med Nintendo 64 introduserte Nintentendo egentlig en party- og flerspillerkonsoll med hele fire porter for kontrollere. Det videreførte de med GameCube som også har fire porte til kontrollere. Dette gjør at det er enkelt å spille mange sammen eller mot hverandre.
Formfaktoren på GameCube er jo egentlig ganske kul, for det er faktisk en kube og mye god teknologi på lite område. Så har du jo håndtaket på baksiden som gjør at det er enkelt å ta den med seg. Om det var det som var intensjonen med dette.
I denne generasjonen konkurrerte GameCube mot PlayStation 2 og Xbox. Teknisk sett, så ligger den et sted mellom disse to.
Nintendo gikk i partnerskap med ATI som lagde grafikkbrikka og IBM som lagde hovedprosessoren. GPU blei kalt Flipper og kjørte på 162 MHz. Det høre kanskje ikke så mye ut, men vi må huske at dette var i 2001. Og faktisk bedre enn PS2. Oppløsningen er 640 x 480 for NTSC og 768 x 576 for PAL. For oss i Europa var det en god del spill som støttet PAL60 som betyr at spillet blei kjørt i 60 Hz i steden for 50 som er standard for oss.
Hovedprosessoeren var en PowerPC prosessor og blei kalt Gekko og kjørte på 485 MHz. GameCube ligger seg teknisk mellom PS2 og Xbox.
GameCube har totalt 43 MB minne fordelt på 24 MB system RAM, 3 MB for grafikk og 16 MB for lyd og CD-ROM.
GameCube var Nintendo sin første konsoll som bruke CD-plater i stedenfor spillkassetter. Mens både PS2 og Xbox gikk for standard plater på 12 cm, valgte Nintendo de små 8 cm platene som kan inneholde 1,5 GB med data.
Lyden på GameCube er stereo, men kan inneholde 5.1 surround via Dolby Pro Logic II.
Men som vanlig dukket GameCube opp i Japan tidligere enn her i Europa, nemlig 14. september 2001, noe som gjør at GameCube har rukket å bli 20 år!
GameCube sitt operativ system
Den synlige delen av operativsystemet er ganske enkel, men funksjonibel til sin bruk. Når du slår på konsollen blir du møtt med en kube som beveger seg litt og har fire forskjellige valg. Det er Options, Game Play, Calendar og Memory Card.
Options lar deg velge om lyden skal være stereo eller mono. Du kan flytte på posisjonen til bildet, noe som fakisk kunne være praktisk på de gode gamle tjukk-TVene (CTR). Og du kan velge hvilket språk konsollen skal ha.
Game Play gir deg logoen til spillet og ofte er denne også animert, noe som er litt artig. Et trykk til på A, gir et nytt bilde gjerne med en beskrivende tekst av spillet.
Du kan stille inn klokke og dato under Calendar. Kan være greit å ha dette på stell, slik at man kan se når lagringer på minnekortet er foretatt og ikke minst at spill som støtter klokke som Animal Crossing, kan gjøre seg nytte av den.
Du kan se innholdet på minnekortet under Memory Card og kopiere langingsfiler mellom to minnekort.
Kontakter og utvidelsesporter
GameCube har en rekke ekstra porter med mulighet for utvidelse av konsollen. Det første man kanskje ser, er de fire portene i front som er til kontrollere. Det er også to porter for minnekort.
På baksiden er det egentlig litt spennende. I alle fall om du har første utgaven av GameCube, den som går under navnet DOL-001. Da har du nemlig to porter for video ut. Standarden er Analog AV Out som for oss i Europa (PAL) gir signalene komposit og RGB Scart. NTSC har komposit og S-Video. Denne kontakten er forøvrig den samme som sitter i både Super Nintendo og Nintendo 64.
Har du første utgaven, så har du også en Digital AV Out som gir et digitalt signal. I USA kunne man få komponent kabler, mens i Japan var det D-terminal som gjaldt. Disse kablene blei solgt for astromoniske summer på eBay, siden de var ganske sjeldene. Men det var visst veldig få som brukte denne muligheten, så den digitale utgangen blei fjernet i neste utgave av GameCube.
GameCube gir i utgangspunktet et veldig bra bilde. Det er lite støy i signalet, noe jeg husker for eksempel Master System hadde i sin tid. De siste årene har det kommet HDMI-adaptere til den digitale porten, noe som gjør bilde enda skarpere.
På undersiden av konsollen finnes det to serieporter og en parallellport. Serial Port 1 var reservert for bredbåndsadapter eller modem, mens Serial Port 2 aldri blei brukt. Parallellporten er reservert for Game Boy Player.
GameCube har to porter for minnekort. Noe som er praktisk, slik at man kan kopiere lagringsfiler fra det ene til det andre. Nintendo opererte med blokker for å angi lagringskapasiteten på minnekortene. De to vanligste var Memory Card 59 (512KB) og Memory Card 251 (2 MB), som da kunne lagre henholdsvis 59 og 251 blokker. Nintendo ga også ut Memory Card 1019 som var det høyeste offisielle minnekortet. Tredjeparts utviklere lagde faktisk kort med enda høyere kapasitet. Noen spill hadde problemer minnekort med veldig høy kapasitet. Jeg hadde Memory Card 59 & 251 i GameCube sin levetid, men har kjøpt kort med mer lagrings plass de senere årene.
De første spillene
Ved lanseringa i Japan, var det tre spill tilgjengelig; Luigi’s Mansion, Super Monkey Ball og Wave Race: Blue Storm. Fordelen med at Europa hadde en senere lansering, var at det var enda fler spill tilgjengelig da.
Så vidt jeg husker, kjøpte jeg Lugi’s Mansion og Wave Race: Blue Storm som de to første spille. Veldig gode spill begge to. Luigi’s Mansion blei nok for mange sett på som en demo for hva GameCube var god for. Her får du både vann, simulering av tøy i bevegelse og partikkeleffekter.
Etter hvert fikk jeg også Super Monkey Ball som er et fantastisk morsomt og godt spill, et virkelig partyspill med flere spillere. Til tross for at jeg var student i GameCube-perioden, prioriterte jeg alltid å kjøpe meg litt nye spill. Sonic Adventure 2 – Battle kom raskt inn i samling, og når Super Mario Sunshine og The Legend of Zelda – The Wind Waker, måtte jeg ha de også.
Jeg spilte mye på GameCube, både alene og ofte sammen med mine søstre. Har veldig mange gode spillminner fra denne maskinen.
Og til slutt…
Jeg liker GameCube veldig godt. Synes dette er en flott og god konsoll. Et bra utvalg i spill i ulike sjangre gjør at det bør finnes noen spill du liker blant de godt og vel 650 spillene som kom på konsollen. Totalt blei det solgt litt under 22 millioner GameCube, noe som visst var mindre enn Nintendo hadde forventet seg. Men uansett et respektabelt anntall.
For egendel liker jeg GameCube-kontrolleren veldig godt, noe som gjør det å spille til en fryd. Er faktisk en av mine favoritt kontrollere.
GameCube har faktisk rukket å bli 20 år, og det er gøy å gjevnlig kunne ta fram konsollen for å spille litt på mine favoritter fra den tiden, samt å kanskje prøve noen nye.
Aktuelle innlegg:
Pingback: Hvem Hva Hvor 2002 – SMS og konsollkrig | Retrospilling.no
Pingback: Tilbakeblikk… Xbox (2001) | Retrospilling.no