Anmeldelse: Burnout Revenge (Xbox 360, 2006)

Mitt første møte med Burnout-serien var Burnout 2 på GameCube. Det var et spill jeg likte veldig godt. Men en favoritt i serien er Burnout Revenge som kom 17. mars 2006 i Europa på Xbox 360. Da hadde spillet allerede vært ute et halvt års tid på PS2 og Xbox. Xbox 360 versjonen kom med oppgradert grafikk, var jo tross alt en ny konsoll generasjon. Den inneholdt 10 nye crash steder og forbedret online-spilling, i tillegg til Burnout Clips.

World Tour

Dette er singel player delen i Burnout Revenge. Den er delt inn i forskjellige kategorier med ulike typer løp som må gjennomføres for å komme til neste nivå. De første nivåene er lette, mens det kreves mer av deg jo lenger du kommer.

Du blir rangert etter hvordan du klarer deg og kan få bronse, sølv og gullmedaljer. I tillegg blir prestasjonene dine gradert som Ok, Good, Great, Awesome, and Perfect. Litt avhengig av hvordan du gjør det, kan du låse opp nye biler. Og for egendel er det jo gøy å slå sin egen poengsum eller få enda raskere rundetider.

De forskjellige nivåene er delt inn som følger med antall eventer på hvert nivå i parantes: Harmless (12), Unsafe (14), Reckless (14), Offensive (15), Fearless (16), Dangerous (16), Insane (18) , Maniac (18), Assassin (23) og Demoinator (23).

Det er en rekke eventer du kan spille. Race er standard billøp der det gjelder å komme først i mål. I Crash befinner du deg gjerne i eller nærheten av et veikryss hvor du skal kjøre inn i biler som står der eller passerer og du skal gjøre størst mulig skade.

Burning lap er billøp hvor du kjører mot klokka og må kjøre under en hvis tid for å få medalje. I Eliminator er det siste man som forsvinner hver gang det har gått 30 sekunder. Så det gjelder å stå igjen til slutt. Du starter med en gitt tid i Road Rage og må krasje – takedowns – i biler som er markerte for å få lagt til noen bonussekunder på tida di. Hvis ikke går tida ut. Traffick attack er litt av det samme, bare at her kan du dulte borti alle biler for å få litt ekstra tid.

Grand Prix er en rekke løp hvor det sluttsummen som avgjør hvilken medlaje du får. Crashbreaker Event er en blanding av de ulike løpene, men hvor du samtidig har muligheten til å ekplodere inn i biler som i Crash.

Du har også Preview hvor du får prøvekjøre en bil du ennå ikke har tilgjengelig i et løp.

I tillegg til dette har hver event en Challenge sheet og Take down book. Førstnevnte er en liste med forskjellige “oppdrag” du må gjøre som for eksempel sprenge et visst antall biler, få en viss poengsum eller vinne et løp uten å krasje. Take down book er på en måte det samme, men her går det spesifikt på krasjing av biler som for ekspempel å krasje et viss antall biler i et løp, eller krasje en bil inn i en annen eller krasje en i en bil på et gitt sted. Disse oppgavene kan gjøres uavhengig av hvilken event du er i og om alt gjøres, kan du være så heldig å få en ny bil.

Xbox Live

Burnout Revenge var et perfekt online spill og det var nok her jeg tilbrakte mest tid. Og da for det meste i Crash Party. Mange av de jeg har på vennelista på Xbox er fakisk fra denne tida og det var mange av dem jeg spille med kveld etter kveld. På et tidspunkt var jeg faktisk nr. 123 i verden på online rankingen.

Dessverre er online funksjonen for lengst deakivert. Men den gang det var mulig å spille på nett, hadde man her noen alternativer. Quick Match kastet deg inn i et tilfeldig spill med spillere som var omtrent på ditt nivå. Custom Match ga deg muligheten til å søke etter spill ut i fra gitte perimetre. Og til slutt kunne du sette opp egne spill i Create Match.

Burnout Clips

Dette var også en artig funksjon. I Burnout Clips kunne du laste opp egne videoklipp fra for eksempel spektakulære eksplosjoner eller råe hopp. Du kunne også laste ned klipp fra andre spillere og stemme på disse, og det var en topp 20 liste over de med flest stemmer. Dessverre er servene for dette slått av og for egen del har jeg bare et klipp liggende fra et krasj.

Local multiplayer

Det var også mulig å spille Burnout Revenge mot andre spillere lokalt. Du kunne velge mellom Race, Road Rage, Traffick Attack, Crash Battle, Crash Party og Crash Tour.

Jeg brukte ikke så veldig mye tid her, selv om det var veldig gøy å spille Crash Party med søstrene mine. Og jeg brukte riktig nok dette litt til å øve meg på de ulike krasj-stedene slik at jeg kunne gjøre det bedre når jeg spilte på nett.

Burnout Revenge minner

Jeg hadde fulgt litt med på Burnout Revenge på Xbox og PS2 og syntes at dette kunne se ut som et spill som ville passe meg. Derfor var det helt naturlig at dette spille blei forhåndsbestilt. Og gleden var stor da det dukket opp i postkassa.

World Tour blei spilt ganske mye. Gøy å åpne opp nye steder og nye biler. Bilene er en viktig del av spillet, naturlig nok, der noen er små og trege, eller veldig tunge, super raske og lette. Så det gjelder å velge riktig bil til riktig løp eller krasj sted.

Det meste at tida gikk nok likevel med å spille online, og da spilte jeg mest Cars Party/Tour. Veldig gøy å krasje mot andre folk rundt omkring i verden. Mange av de jeg har på Xbox Live vennelista den dag i dag, kommer nettopp fra denne spillinga. Husker også at jeg fikk skryt for min gode engelske uttale.

Selv om jeg følte meg ganske god i billøp når jeg spilte i World Tour, hadde jeg knapt noen sjanser når jeg spilte dette på nett mot andre.

Før jeg begynte på denne anmeldelsen, hadde jeg klokka 296 timer på denne lagringa. Og det er faktisk etter at jeg mistet lagringa etter Red Ring of Death sommeren 2006 (da jeg også måtte sende med harddisken første gang). Fram til da hadde jeg jo spilt i ca tre måneder, så hadde nok en 100 timer allerede da. Så litt tid har det gått med på Burnout Revenge.

Selv 15 år etter at Burnout Revenge kom ut, hadde jeg det veldig gøy med å spille det igjen. Jeg har fremdeles mange småoppdrag jeg kan gjennomføre, om jeg vil. Selv om kanskje det gøyeste med spillet er borte, nemlig onlinespilling, er Burnout Revenge fremdeles et veldig gøy og underholdende spill!