Tag Archives: 1985

Anmeldelse: Super Mario Bros. (NES/Famicom, 1985)

Super Mario Bros (Famicom/NES, 1987)

Super Mario Bros. er så vidt jeg husker, det første spillet jeg spilte på Nintendo NES. Trolig var dette ikke så lenge etter at NES kom til Norge i 1987. Men da var spillet allerede to år gammelt. Super Mario Bros. blei nemlig sluppet på Famicom 13. september 1985 i Japan.

Super Mario Bros (Famicom/NES, 1987)Dette er et spill det er knyttet mange gode minner til. Et spill jeg har spilt støtt og stadig i nesten 30 år.

Bane 1-1 er en klassiker. Mario får sin første røde sopp her slik at han blir stor. Han får flammeblomsten og sitt første ekstra liv. Stjernen som gjør han udødelig i noen sekunder. Han får muligheten til å hoppe i et rør og gå under jorda for å samle sammen mynter i jakten på 100 stykk og et ekstra liv. Og ikke minst B-fart. En egenskap som brukes titt og ofte.

Ekstra livet som befinner seg i 1-1 oppdager man neppe ved første gangs spilling. Det kommer gjerne når man bare hopper rett opp etter et rør for så å oppdage at en blokk materaliserer seg i løse luften og en grønn sopp kommer til syne. Det er da man kanskje skjønner at det finnes flere skjulte ting i spillet og man prøver å hoppe både hit og dit i jakten på uoppdagete skatter og veier.

Hemmelige veier er det godt med i Super Mario Bros. Allerede i verden 1-2 finner du Warp zone som gjør at du kan hoppe direkte til verden 2, 3 eller 4. Slikt var veldig gøy å oppdage. Så hørte man jo rykter om Minus World. Og lenge lurte man jo på om dette faktisk bare var en myte. Det tok mange, mange år før jeg selv kom til verden -1.

Mens de første verdene stort sett er grei skuring, melder frustrasjonen seg raskt når man kommer til siste slott og løper og løper og løper til man finner rett kombinasjon, for så å oppdage at tida snart er over. Å skulle banke livskiten ut av Bowser skal ikke være lett.

Når man var kommet til veis ende i en verden, oppdager man at prinsesse Toadstool støtt og stadig er i et nytt slott. Jakten fortsetter!

Super Mario Bros. blei en stor suksess for Nintendo. Et salgstall på over 40 millioner eksemplarer taler sitt klare språk. Et mesterstykke av Shigeru Miyamoto.

Som barn var det veldig gøy å spille Super Mario Bros. Det samme er det som voksen!

Utvikler: Nintendo
Utgiver: Nintendo
Utgitt: 1985 i Japan (1987 i Europa)
Kategori: Platform
Spillerer: 1-2
Platform: Nintendo Famicom/NES

This slideshow requires JavaScript.

Tilbakeblikk… Commodore Amiga

Amiga 1000

På 80-tallet florerte det av ulike typer micromaskiner. Det var mange som ville ha en del av det voksende hjemmedatamaskin markedet. Og for den gjevne bruker, var det nok svært uoversiktelig. Men det var en maskin som pekte seg litt ut.

Commodore Amiga 1000 introdusert 23. juli 1985. Dette var en maskin som kunne det meste, fra spill til mer seriøst kontorarbeid. Det er faktisk artig å se reklamer for datamskiner fra 80-tallet der det blei fokusert på hvor mye nytte de kunne gjøre for Hjemmet. Mens far kunne bruke regneark til å holde styr på økonomien, kunne skriveprogram og pedagogiske programvare nyttes av barna. Den seriøse delen blei nok mest vektlagt slik at datamaskinene skulle komme inn i heimen, selv om den i virkeligheten nok blei mest brukt til spill. En slags trojansk hest.

Historien om Amiga starter ikke i 1985, men en del år tidligere. Rundt 1980 slutter Jay Miner og en del andre i Atari for å danne sitt eget selskap Hi-Toro (senere omdøpt til Amiga Corporation). De følte de fikk for lite spillerom og ville ha større frihet. De ville lage en spillmaskin basert på Motorola 68000 (en mye brukt prosessor på 80-tallet) og dermed var prosjekt Lorraine født. For å finnansiere prosjektet, lagde de blant annet joysticker. Atari var interessert i brikkesettet de holdt på å utvikle og spyttet inn US$500 000 i prosjektet. Men Amiga Corp. hadde litt probemer med finansieringa og trengte mer penger og gikk dermed til Commodore. I tillegg til mer penger, kjøpte Commodore ut Atari og satt dermed på rettigheten til det nye brikkesettet. Dette er i korte trekk starten på Amigas historie. Hvordan Amiga endte sine dager på 90-tallet er en interessant, men en helt annen historie.

amiga1000_kickstartDet som gjorde Amiga 1000 og de etterfølgende Amiga 500 og Amiga 2000 (som raskt blei populære) så unike og skilte seg fra andre datamaskiner på markedet den gang, var bruken av flere dedikerte brikker.

De nevnte Amiga modellene var alle utstyrt med en Motorola 68000 prosessor som klokken inn på hele 7,09 MHz (for PAL og 7,16 MHz for NTSC). Dette var en grei hastighet den gang. Men siden Amiga hadde eget custom chip set som hadde sine spesialoppgaver, kunne hovedprosessoren gjøre andre ting.

Amiga 1000/500/2000 var utstyrt med Original Chip Set som inkluderte Agnus, Denise og Paula. Senere modeller som Amiga 500+ og Amiga 600 hadde ESC (Enhanced Chip Set), mens Amiga 1200 og Amiga 4000 hadde AGA (Advanced Graphics Architecture). Unde beskrives brikkenes egenskaper slik de er i Amiga 1000.

Agnus kontrollerer tilgangen til minnet (Chip RAM) for både CPU og de to andre spesialbrikkene. I tillegg har den to co-prosessorer innebygd i seg. Blitter kan flytte innholdt i minnet raskt og er også en enhet for logiske operasjoner. Copper kan enklest beskrives som en hjelpeprosessor for grafikk. Den har bare tre instruksjoner; MOVE, WAIT og SKIP. Disse utføres raskt og er med på å gjøre Amiga unik.

Denise er hovedprosessor for grafikk. Oppløsningen er 320 x 256/512i for PAL (200/400i NTSC) eller 640 x 256/512i. Høyere oppløsniger kom med ny versjon av brikkesettet (ESC). Amiga kunne vise 2 til 32 farger på skjermen samtidig fra en palett på 4096. Dessuten fantes det en halfbrite mode som kunne vise 64 farger samtidig. Det blei gjort ved at man dupliserte de 32 orginalfargene, men med halv styrke. I tillegg til dette hadde man HAM (Hold And Modify) som kunne vise alle de 4096 fargene samtidig. Dette overgikk den gang det som kunne vises på PC med flere hestehoder. Denise hjelper også til med input fra mus og joystick.

Paula er i hovedsak lydprosessoren. Firekanalers stereo i 8-bit, to for høyre og to for venstre. Brikka er også med på å styre disketstasjonen, serieporten og input fra analog joystick.

amiga1000_workbenchAmigaOS består av to deler. Nemlig Kickstart (ROM) og Workbench. Kickstart inneholder koden som trengs for å starte Amiga. Kickstart kan best sammenliknes med BIOS på PC og inneholder det grunnleggende som får Amiga til å fungere og gjør at Amiga er plug-n’-play. Workbench er det grafiske grensesnittet for Amiga.

Det som skiller Amiga 1000 med senere modeller er at den ikke hadde noen Kickstart ROM. På A1000 hadde man en Kickstart-disk som måtte lastes inn på en egen 256 KB RAM brikke. Dette området blei skrivebeskyttet etter på. Det blei løst på denne måten siden AmigaOS var litt for ‘buggy’ på tidspunktet Amiga 1000 blei lansert. Amiga 1000 blei levert med Kickstart/Worbench 1.0 og hadde senere muligheten til å oppgradere til både v1.1, 1.2 og 1.3.

Amiga lå mange år foran mange av sine konkurrenter. Operativsystemet var lite ressurskrevende og hadde mulighet for multitasking, evnen til å kjøre flere program på en gang.

Jeg kjøpte en Amiga 500 for konfirmasjonpengene mine i 1992. Og jeg husker at en kamerat av meg var veldig imponert og svært misunnelig på lydkvaliteten på Amiga (han selv hadde PC). En ting jeg var imponert over da, og fremdeles er, er at Amiga har mulighet til å ha oppe flere skjermbilder samtidig. Ikke bare det, men de kan ha ulik oppløsning og fargedybde og man kan dra ned skjermene slik at deler av dem vises samtidig på skjermen. Utrolig imponerende.

Amiga 1000 var altså den første og starten på en rekke flotte Amiga maskiner. Dessverre klarte Commodore å rote det til på første halvdel av 90-tallet, men den historien får du ikke nå (kanskje en annen gang). Det kan skrives mye om Amiga og denne artikkelen viser litt om hvordan det hele startet.

BBC Micro Live (1985) viser egenskapene til Amiga 1000

Artikkelen har jeg tidligere publisert på frankeivind.net, nå med noen små endringer.
Wikipedia kilder: Amiga 1000, Jay Miner, Amiga Corporation, Original Chip Set, AmigaOS, Workbench, Kickstart
Foto: Wikimedia Commons