Tilbakeblikk… PSP – Sony PlayStation Portable (2004)

Jeg husker ikke når jeg kjøpte min PSP, men tror det kanskje var et par år etter lanseringen i Europa. Sonys PlayStation Portable kom først ut i Japan 12. desember 2004, en god uke etter at Nintendo DS kom ut i Japan (men en snau måned etter DS i USA). I Europa kom PSP i september 2005.

Sony hadde tidligere hatt stor suksess med den originale PlayStation fra 1994 og PlayStation 2 som kom i 2000. Og de hadde kanskje litt i baktankene at de ville prøve seg på Nintendo sin håndholdte dominans gjennom ulike Game Boy utgaver.

PSP skulle altså gå i strupen på Nintendo DS som ble lansert på omtrent samme tid. Jeg har alltid sett på PSP som kanskje den håndholdte som var litt kulere og for et litt mer voksent publikum. Det er i alle fall den oppfattelsen jeg har hatt av hvordan Sony promoterte PlayStation Portable.

Maskinvaremessig er PSP klart overlegen Nintendo DS. Og selv om PSP solgte respektable ca. 80 millioner enheter (som er noen millioner færre enn PS3), så solgte Nintendo DS hele 154 million enheter.

PSP har en ganske grei maskinvare. Prosessoren er en R4000. Denne var i utgangspunktet låst til 222 Mhz, men etter en programvare oppdatering i 2007 fjernet Sony denne sperren og PSP kunne nå kjøre med 333 Mhz på nye spill, noe som absolutt var kjærkomment for utviklerne.

Den første PSPen som kom hadde 32 MB RAM, mens senere modeller kom med 64 MB RAM og hvor de 32 ekstra ble brukt som cache og gjorde at spill blant annet lastet raskere. Grafikkbrikka kjørte på 166 Mhz og delte 4 MB RAM med Media Engine som tok seg av mediahåndteringa på PSP.

Skjermen var på 4.3″ med en oppløsning på 480 × 272 som gir PSP en widescreen skjerm.

PSP bruker Sonys egne Memory Stick minnekort for lagring. Den ene varianten av PSP som er uten UMD-drive, PSP Go, har også 16 GB innebygd lagringsplass.

Størrelsen på PSP synes jeg er veldig grei. Den ligger fint i hånden og lett å komme til alle knappen. På toppen har du skulderknappen L og R. På venstre side av skjermen finn du D-paden og en analog kontroller. Mens du på venstre side har de klassiske firkant, trekant, runding og kryss. Med andre ord en en PlayStation kontroller. Under skjermen finner du hjemknappen, Start og Select samt knapper for å justere lyd.

Mens Nintendo alltid har gått for spillkassetter (cartridge) i sine håndholdte konsoller, gikk Sony for optisk media i form av UMD-disker (Universal Media Disc). Ulempen er at det tar lenger tid å laste inn data fra et optisk medium, mens fordelen er lagringskapasiteten. UMD-diskene har plass til 1.8 GB. Men det er ikke bare spill Sony brukte disse diskene til. Sony hadde også spillefilmer på diskene i full DVD-kvalitet.

Det ble totalt gitt ut litt over 1300 spill på PSP. Blant lanserings titlene var Ape Escape: On the Loose, Lumines og Spider-Man 2. Spillene på PSP har generelt god grafikk og er på mange måter en PS3 i miniformat. Jeg er veldig glad i racingspill, så Ridge Racer, OutRun og WipeOut er spill jeg har spilt mye.

Sony hadde også også PlayStation Store på PSP, så man kunne kjøpe spill digitalt. I tillegg til PSP spill, kunne man kjøpe PS1 spill, noe jeg satte pris på. Disse var samtidig tilgjenglig på PS3. Det var også en god del spill som ble gitt ut som PlayStation minis (PS minis) som var litt enklere spill.

Sony PlayStation Portable er en flott og kraftig håndholdt spillmaskin. Den har mange flotte spillserier i bærbar utgave, men klarte likevel ikke å hamle opp med Nintendo DS som bare solgte helt enormt. Selv 20 år etter lanseringa, tar jeg stadig fram min PSP og spiller litt spill.