Anmeldelse: Wario’s Woods (NES, 1994)

Jeg liker godt spill i kategorien puzzles. Som f.eks Tetris og Columns. Wario’s Woods er i samme kategorien. Det som er litt spesielt med dette spillet, er at det kom på slutten av NES sin levetid. Det var faktisk det siste offisielle Nintendo spillet, da det kom i USA 1994. Vi i Europa fikk det faktisk enda senere, i 1995.

Som tittelen avslører, så er du i Warios sin skog, men du spiller som Toad. Premisset for spillet er veldig enkelt; det faller ned skapninger/dyr i forskjellige farger som du skal matche for å få vekk. Men det må være minst to skapninger i tillegg til en bombe som får de bort.

Jeg knotet litt med styringa til å begynne med. Du setter nemlig ned gjenstandene du bærer enten til høyre eller venstre for deg og ikke på det stedet du står. Du kan bære flere ting oppå hverandre og holder du flere ting oppå hverandre som er like og en bombe treffer stabelen din, så vil den forsvinne. Du kan også stå ved siden av en skapning og sparke den vekk.

Når et brett er gjennomført, får du et visst antall mynter etter hvor godt du gjør det. 

Grafikken er vel helt grei og funksjonibel. Det er faktisk litt stilig når du har unnagjort et brett. Da går du ut på høyre side i treet og hele brettet forskyver seg mot venstre slik at neste brett kom fram.

Wario’s Woods er et helt greit puslespill. Men jeg synes det mangler intensiteten og spenningen som både Tetris og Dr. Mario har.