Bokanmeldelse: Power Up! Gamingheltene som tok meg til neste nivå (Christopher Robin Omdahl, 2023)

Jeg er veldig glad å lese bøker om TV-spill og datamaskiner. Det finnes et rikt utvalg av bøker, men dessverre er det veldig få bøker om dette emnet på norsk. Heldigvis har Christopher Robin Omdahl gjort noe med det nå i høst. Han her nemlig gitt ut boka Power Up! Gamingheltene som tok meg til neste nivå.

Mange kjenner nok Christopher Robin Omdahl fra NRKs FlippKlipp, TV 2s Bleep og ikke minst som den norske stemmen til Mario i The Super Mario Bros. Movie.

Da jeg oppdaget at denne boka skulle komme ut via et innlegg på Omdalhs Instagram-konto, bestilte jeg boka med en gang og med personlig hilsen. Tusen takk for hilsenen Chris, det var veldig hyggelig!

Power Up! er en bok med flere forskjellige nivåer og kan leses og tolkes på ulike måter. Først vil jeg gratulere Omdahl med en bok som treffer på så mange måter.

Dette er en bok hvor Omdahl forteller personlige historier hovedsakelig fra sin barndom om hvordan spill opptok han og på mange måter hjalp han gjennom barndommen. Jeg har på følelsen av at han nok følte seg som en underdog og ble sett litt rart på. Det han egenlig var, og forsåvidt er, er en Nerd med stor N.

Det er gøy å lese hvordan han finner glede i å utforske Mario sin verden, finne hemmelig veier og bli helt oppslukt i dette universet. Hvordan det var å spille Pokemon i skolegården eller utforske den store verdenen til Link og Zelda. Det er tydlig at Omdahl befant seg i Nintendo-leiren.

Fra midten av 80-tallet og til langt ut på 90-tallet var det i hovedsak to leire som sto sterkt mot hverandre; enten spilte du Nintendo eller så var det Sega. Jeg befant meg nok i sistnevnte. Og kjenner meg derfor godt igjen i dette. Det var mang en diskusjon om hvem som var best; Mario eller Sonic? Derfor er det jo fint å lese at også Omdahl hadde en tur innom Sega sin blåe maskott. Selv spilte jeg en del Nintendo i min barndom hos familie, venner og bekjente.

I tillegg til at historiene er personlige, er de også historiske i den form at enkelte av kapitlene tar for seg deler av TV-spill historien uten å gå alt for dypt inn i den eller overlesse deg med fakta. Omdahl har funnet en fin balansegang som passer denne boka veldig godt.

Da jeg begynte å lese boka fikk jeg et lite inntrykk av at boka kanskje var skrevet for et litt yngre publikum. Og etter å ha “studert” begynnelsen av boka, så står det Gyldendal Barn & Ungdom. Kanskje fra 10 til midten/slutten av tenårene. Dette merkes kanskje best med hvordan kapitlene avsluttes.

Men ikke la det skremme deg. Boka passer like godt for oss som er 40+. For oss er boka full av nostalgi! Jeg nikker gjenkjennende til Mario og Sonic, det å prøve seg på nye konsoller som da PlayStation kom til Norge. Rayman har en stor plass i mitt nostalgiske hjerte. Og ikke minst kanskje det å finne sin gjeng som var interessert i akkurat det samme som deg.

Boka er i tillegg en god beskrivelse av det å vokse opp, prøve å finne seg selv og hvor man hører hjemme. Om det å finne tilhørighet og få annerkjennelse for sine interesser.

Power Up! er også en bok som absolutt bør leses av foreldre. Spilling eller litt mer moderne sagt gaming, er ikke bare å sitte alene på rommet sitt. Det er så mye mer som det skrives om i flere av kapitlene. To eksempler på det er koordinasjon og reaksjonsevne, og bruk av ordbok når man er ung og ikke er helt stø i engelsk ennå. Dessuten er det veldig sosialt. Mens man i tidligere tider møttes hjemme hos hverandre for å spille, gjøres dette ofte på nettet i dag. Og man kan få gode relasjoner også her.

Innimellom kapitlene kan man lese fun facts, her lærte jeg faktisk en del nytt, og litt historie. Han har også satt opp ulike lister med favorittspill. Et fint krydder.

En ting som ikke må glemmes, er alle de flotte illustrasjonene i boka. De er tegnet av Maren Tjelta Thu og er rett og slett nydelige! De finner essensen og klarer på en genial måte å oppsummere et helt kapittel. Tegningene er fargerike og veldig detaljerte.

Jeg koste meg veldig, da jeg leste Power Up! Gamingheltene som tok meg til neste nivå. Dette er en flott bok som på en personlig måte oppsummerer hvordan det kan å vokse opp og finne en tilhørighet. Hvorfor det er gøy å spille TV-spill og hvor viktig det er å få annerkjennelse for sine interesser. Spill er kultur! Og som Christopher Robin Omdahl så fint illustrerer er at det i tillegg til å være gøy, også kan inspirere til både utdanning og karrierevalg. Dette er en bok jeg kan anbefale på det varmeste!