Tilbakeblikk… Maniac Mansion

Maniac Mansion er nok ikke det spillet jeg har spilt mest. Men jeg hadde noen runder med det på tidlig 90-tall hos en kamerat som hadde PC og har vært innom det noen ganger på denne siden av årtusenet også, sist nå i høst.

Maniac Mansion kom først på Commodore 64 og Apple II 5. oktober 1987, og har dermed 35 års jubileum nå i 2022. Det er et grafisk pek-og-klikk eventyr og et produkt av Ron Gilbert og Gary Winnick sin fantasi.

Historien foregår i en relativt stor mansion, og her bor familien Edison. Noen år tidligere krasjet en meteor i nærheten som gjorde at denne familien ble litt skrudd. Kjæresten til Dave Miller, Sandy Pantz, blir tatt av den noe gale vitenskapsmannen Dr. Fred. Med seg på laget kan du som spiller velge to fra en listen på seks; Bernard, Jeff, Michael, Razor, Syd, og Wendy. Så det blir totalt tre som drar til Maniac Mansion for å finne kjæresten.

Hver av disse personen har sine egenskaper. Slik at historien utspiller litt forskjellig avhengig av hvem du velger. Det betyr at spillet kan oppleves forskjellet om du skulle velge noen andre personer neste gang du spiller.

Grafikken i spillet er ganske bra synes jeg. Vi snakker 1987 og i forhold til det, er det etter min mening ganske detaljert. Både figurerene og de forskjellige rommene i huset du befinner deg i. Det er PC-utgaven jeg har spill litt nå i det siste. Litt overraskende viser skjermbildene at de i hovedsak inneholder 8 til 10 farger. Så her er det gjort et godt valg av farger som er i bruk.

Lyd og musikk er nok litt mer begrenset, men det gir i det minste en skikkelig retrofølelse.

Eventyrspill på 80-tallet ble i de aller fleste tilfeller styrt ved å skrive inn kommandoer av typen plukk opp, se på, gå til venstre osv. Det kunne derfor ofte være vanskelig å “gjette” hvilke kommandoer som var med i spill og hva de gjorde. Ron Gilbert likte ikke dette og innførte med Maniac Mansion en rekke kommandoer nederst på skjermen som Push, Read, Open som man kunne klikke på og utføre handlinger på skjermen.

Gilbert utviklet SCUMM, Script Creation Utility for Maniac Mansion, i forbindelse med Maniac Mansion. Dette var en spillmotor som gjorde det lettere å utvikle eventyrspill og ble senere brukt i en rekke LucasArt spill som for eksempel The Curse of Monkey Island, Indiana Jones and the Fate of Atlantis og Day of the Tentacle.

Som nevnt kom Maniac Mansion på C64 og Apple II, mens det dukket opp på Amiga, PC og Atari ST året etter. Men spillet kom også til Nintendo sin 8-bits maskin, i hele to forskjellige utgaver. Først kom det ut en versjon kun i Japan på Famicom. Her var karakterenen tegnet om til anime-figurer. Da spillet kom ut i USA i 1990, var dette i en sensurert utgave. Det var visst ikke all humor som egnet seg for Nintendo sine noe yngre spillere. Maniac Mansion bruker faktisk en SCUMM utgave for NES og er det eneste spillet som bruker denne motoren på konsollen.

Det var nok mange som hadde gleden av Maniac Mania, da det kom ut i 1987. Og det var et viktig spill for eventysjangeren. Det innførte en lettere måte å spille eventyrspill på med bruk av kommandoer som til en hver tid er på skjermen. Og med SCUMM motoren gjorde det nok lettere for LucasArts å lage nye spill.