Nintendo Magasinet nr. 2-1994 anmelder Winter Olympics Lillehammer ’94

Det er en god stund siden jeg kom over et gammel Nintendo Magasin hjemme hos mine foreldre. I utgave 2-1994 anmelder de spillet Winter Olympics Lillehammer ’94 for Super Nintendo. Jeg tok bilder av denne tre siders anmeldelsen som du finner i dette innlegget.

Anmelderne er ganske lunkne til spillet og jeg kan nok være veldig enig i kritikken. Jeg har ikke prøvd SNES utgaven, men spilt både Lillehammer ’94 på Game Boy og Mega Drive, og ingen av de utgavene er spesielt gode.

Denne anmeldelsen er nok oversatt fra svensk som var vanlig for den norske utgave av Nintendo Magasinet. Denne mistanken forsterkes også ved anmeldernes navn, Tobias og Patrick, er veldig svenske navn, i tillegg til at det brukes svensk flagg på skjermbildene. Det har også sneket seg inn et Nej.

Innledningsvis starter anmeldelsen av Winter Olympics Lillehammer ’94 i Nintendo Magasinet nr. 2-1994 med:

Winter Olympics ble sluppet i god tid til OL, men vi rakk dessverre ikke å få det med i januar-nummeret. Men her følger likevel en presentasjon av spillet.

Akkurat som i de fleste andre sportsspill, kan man velge mellom å trene eller konkurrere i samtlige av spillets grener. I Winter Olympics har du i tillegg muligheten til å stille inn vanskelighetsgraden på datamotstanderen, og du kan til og med prøve deg på et mini-OL i selvvalgte favorittøvelser.

Det er 10 øvelser å velge mellom, og vi skal kikke på dem en for en.

Så kommer vi til sluttkommentarene til anmelderne. De er ikke nådeløse! Et spill på 16-Mbit burde vært bedre enn det Lillehammer ’94 er og begge trekker fram Track & Field på NES som et bedre spill, selv om dette er et sportspill med sommeridretter.

Patrick er den som er hardest i sin kritikk og gir spillet bare 3 av 10:

Det virkelige Lillehammer-OL er forhåpentligvis mye morsommere enn dette. Grafikken i Winter Olympics ser ut som den skulle vætt laget til NESen midt på 80-tallet. At US Gold ikke klarer å få inn mer og bedre informasjon på hele 16 megabit er nesten skremmende. Jeg hadde i det minste ventet meg noen lydeffekter her og der, men nei da. Jeg spiller heller klassiske Track & Field på NES om jeg føler for å stille opp i OL.

Tobias er ikke like krass og ser at spillet faktisk kan være morsomt å spille. Han gir 6 av 10:

Jeg har alltid likt sportsspill, og elsker andre OL-spill som Track & Field og Gold Medal Challenge. Men da jeg testet Winter Olympics første gang, ble jeg virkelig skuffet. Det er greit med dårlig grafikk og svake lyd-effekter i gamle NES-spill, men i et Super NES-spill som dessuten er på hele 16 megabit kan jeg ikke godkjenne den blasse grafikken og de altfor sparsomme lyd-effektene. Grenene er dessuten altfor like, og man må jo lure på hva slags logikk som ligger bak når man kan kjøre nøyaktig like fort i slalåm, storslalåm, Super G og utfor. Nei, ved første blikk virker dette slett ikke imponerende, men det blir faktisk bedre etter hvert. Når du begynner å få dreis på øvelsene føles det mindre masete, og å kunne ha redaksjonens eget OL er skikelig gøy. Men skal det være OL, må jeg nok si jeg foretrekker gamle gode Track & Field II.

Til slutt fordeles karakterene slik på Winter Olympisk Lillehammer ’94:

Grafikk: 5.5
Lyd: 6
Spillkontroll: 7.5
Underholding: 7.5

Konkuklusjonen blir at man trykt kan styre unna dette spillet, noe jeg nok kan støtte etter å ha spilt de versjonene jeg har prøvd.