Anmeldelse: The Sims (PC, 2000)

Et av de morsomte spillene jeg har spillt på PC og som jeg brukte utrolig mange timer på, var The Sims som Maxis ga ut 2000 (4. februar i USA og 11. februar i Europa).

Jeg kjøpte spillet sammen med min yngste søster, men vår andre søster fikk også nyte godt at vi hadde spillet i hus. Vårt mantra var “bare en halvtime til”.

Det var vel i hovedsak tre måter mine søstre og jeg spilte The Sims på. Den ene måten som man kunne sitte timesvis med, var å dekorere hjemmet sitt. Det var utrolig gøy å bygge hus og innrede det. Finne smarte løsninger for hjemmet. Soverom til alle. Kanskje et lite kontor. Stue og et stort kjøkken. Planter og pyntegjenstander. Dette var veldig gøy å holde på med og timene fløy avgårde.

Den andre måten vi spilte på, og som vel er hovedfokuset til spillet, var å få hverdagen til simmene å gå rundt. Det vil si å dekke basisbehovene som mat, søvn og gå på do. De kunne også dra på jobb, noe man måtte gjøre for tjenene penger til å kjøpe nye ting. Barna gikk på skolen. Man kunne invitere naboer over slik humøret til folkene dine stiger. Søppel må tømmes, avis hentes.

Den tredje måten å spille, var den djevelske. Da lagde vi et enkelt hus, gjerne med badebasseng og litt inngjerdinger. Nå skulle simmene dø. Mislykket matlaging på kjøkken ga stor brannfare. Å svømme i basseng er jo gøy, men ikke om man fjernet stigen ned. Da hadde nemlig ikke simmene noen måte å komme opp av bassenget på, og de døde. Man kunne også stenge de inne på forskjellige måter, slik at de ikke hadde noen måte å komme ut på. Død! Død! Død! Litt makabert, men også morsomt.

Det morsomme med The Sims og kanskje det som gjorde at det blei en så stor suksess, er at det er et helt åpent spill som egentlig ikke har en slutt. Man kan spille akkurat slik man vil, slik mine søstre og jeg gjorde.

Simmene klarer delvis å leve sine egne liv. De spiser, går på do og ser på TV. Men siden de ikke er helt smarte, må man hjelpe dem. Jeg spilte litt på nytt for å kjenne på hvordan det var, og glemte en viktig ting. Kunnskap! Det er lurt å la simmene lese bøker for å øke sin kunnskap om forskjellige ting, som f.eks matlaging. Jeg sendte en sim på kjøkkenet for å lage litt mat og alt tok fyr. Med kunnskap om matlaging kan man slippe dette.

For å få penger til å kjøpe nye ting for å dekorere hjemmet med, trenger simmene jobb. Heldigvis fant vi etter hvert ut passordet klapaucius som gav oss 1000 simoleons.

Vi kjøpte aldri noen av de mange utvidelsespakkene som kom til The Sims som Livin’ It Up/ Livin’ Large, House Party aller Hot Date. Men vi fikk i alle fall oppdatert inventar. Det var nemlig mulig å laste ned det meste av taper, møbler og annet stæsj. Selv med et 56 kbit/s medom gikk det unna. Filene var aldri særlig store.

Suksessen gjorde at det kom en rekke oppfølgere på PC og ulike versjoner for konsollene. Jeg har spilt noen av disse også, men har på ingen måte brukt like mye tid på disse utgavene som originalen. Det var noe eget ved den som appellerte. Gøy å spille alene, gøy å se andre spille eller spille sammen.