Anmeldelse: Super Mario Bros. 3 (NES, 1988-1991)
Marios tredje eventyr er nok et av mine favorittspill på Nintendo NES. Det er vel bortimot et så perfekt spill man kan komme.
Super Mario Bros. 3 kom ut i Japan i oktober 1988. Men resten av verden måtte vente en god stund. USA fikk spillet i februar 1990, mens vi i Europa måtte vente helt til august 1991, nesten tre år etter Japan. Dette var det noen grunner til. Den viktigste var nok kanskje mangelen på ROM-chips i 1988 og at Nintendo ga ut Super Mario Bros. 2 i USA. Men denne forsinkelsen gjorde at filmen The Wizzard kunne promotere Super Mario Bros. 3 før lansering i USA.
Det som er litt interessant, er at når vi i Europa endelig kunne spille Super Mario Bros. 3 på Nintendo sin 8-bits maskin, hadde japanske spillere allerede spilt Super Mario World på Nintendos nye 16-bit maskin Super Nintendo i hele åtte måneder.
Litt om spillet
Denne gangen har Bowser sendt ungene sine ut til å passe på de ulike verdene i Mushroom Kingdom. De har alle en magisk tryllestav som omvandlet de respektive kongene til dyr. Mario og Luigi sin oppgave er å få alle tilbake til sin opprinnelige form.
Mens de tidligere Super Mario spillene har vært veldig linære, virker Super Mario Bros. 3 litt friere. Nå består hver verden av et kart hvor man kan bevege seg litt fritt. Det er nemlig ikke slik at man må ta alle verdene for å klare spillet, selv om det selvsakt er gøyere. Har man for eksempel en hammer, kan man enkelte steder slå seg igjennom på kartet for å ta en snarvei. Spillet har også en magisk fløyte som er gjemt flere steder i spillet, slik at man kan teleportere seg til brett lenger ut i spillet. En genial funksjon.
Super Mario Bros 3. er er et veldig stort spill. De ulike verdene er veldig varierte. Du får testet deg under vann, i ørken og på glattisen blant annet.
Det jeg synes er veldig gøy med Super Mario Bros. 3 er alle de ulike egenskapene Mario nå har fått seg. Både som Raccoon og Tankoki Mario kan han fly for en kort periode. Som sistnevnte kan han også bli til en statue. Med P-Wing kan Mario fly konstant gjennom et helt brett. Hammer Mario kan kaste hammer og Frog Mario er veldig god på å svømme, men beveger seg tregt på land.
World 1 – Grass Land
Den første verden er ganske grei. Ikke for vanskelig og man får kjenne litt på hvordan spillet er. Allerede helt i begynnelsen av Level 1-1 introduseres den nyeste egenskapen til Mario, Super Leaf. Med denne kan Mario fly for en kortere periode.
World 2 – Desert Land
Mens kartet til hele World 1 får plass på en skjerm, trenger World 2 flere skjermer. Så her er verdenen litt større. Det er mye sand og lurt å passe seg for kvikksanden som drar deg ned. Det er et par finder som iriterer meg litt i ørkenen. Angry Sun følger deg hele tiden i enkelte brett og går til angrep på deg. Så har du Tornado som kommer og tar deg med seg.
World 3 – Water Land
Det blir mye svømming i denne verdenen. Heldigvis kan du få Frog Mario her, noe som gjør at svømmingen lettere. Det er også brett hvor vannet stiger og synker og fisk i forskjellige størrelser hopper opp for å prøve å ta deg.
World 4 – Giant Land
Alt er så mye mye større her. Fiender, blokker og rør. Jeg liker denne verdenen godt. Kreativt og imponerende.
World 5 – Sky Land
De første brettene foregår på bakken, før det går over i skyene. Her er det mange bevegelige platformer, så det gjelder å time hoppene sine.
World 6 – Ice Land
Kaldt og kjølig. Brettene er fylt med snø og is. Så her må man ta høyde for glatta. Veldig god fysikk.
World 7 – Pipe Land
Det er godt Mario er rørlegger slik at han finner fram i dette virrvarret av rør.
World 8 – Dark Land
Det er tydelig at man nærmer seg Bowser (går også under navet King Troopa). Brettene er mørke og vanskelig. Mye vanskeligere enn tidligere i spillet. Fiende kommer gjerne tetter, skyter oftere og platformene mindre og lenger fra hverandre. Det skal med andre ord ikke være lett å få has på Bowser.
World 9 – Warp Zone
For å komme seg til Warp Zone, trenger man Magic Whistle. Her er det ingen fiender eller andre ting bortsett fra rør hvor man kan warpe seg til andre verdener. For å komme til World 8, må man bruke Magic Whistle mens man er i Warp Zone.
I den originale NES versjon blir denne verdene kun omtalt som Warp Zone, mens den kalles World 9 i GameBoy Advance utgaven.
World-e (Super Mario Advance 4: Super Mario Bros. 3 only)
Denne verden finner man kun i Super Mario Advance 4: Super Mario Bros. 3. på GameBoy Advance og Virtual Console utgaven av GBA versjonen på Wii U. Men den finnes ikke i den europeiske utgaven av SMA4: SMB3 siden e-Reader aldri blei gitt ut her.
Forskjellige utgaver
Ikke helt uventet er Super Mario Bros. 3 gitt ut opp til flere ganger. Første gang var i Super Mario AllStars på SNES. Her kom alle de tidligere Mario-spillene samlet i en oppfrisket utgave med fler farger enn det NES noengang kunne drømme om. Super Mario Bros. 3 er gitt ut på Virtual Console på både Wii, Wii U og 3DS i NES-versjonen. På Wii kom også en utgave av Super Mario AllStars i diskversjon i forbindelse med 25 års jubileet til det første Mario-spillet. Du finner Super Mario Bros. 3 på NES Mini og nå sist dukket Super Mario Bros. 3 opp i NES-appen på Nintendo Switch.
Og til slutt…
Super Mario Bros. 3 er et av mine favoritt spill uansett platform. Det er godt balansert. Liker spesielt alle egenskapene Mario kan få. Det gjør spillet veldig variert og gøy å spille. Spillet blei en stor suksess for Nintendo og med 17 millioner solgte eksemplarer, er det det tredje mest solgte spillet på NES. Selv tiår etter at spillet blei gitt ut, tar jeg det fram og spiller det. Super Mario Bros. 3 er fremdeles et veldig godt spill.
Aktuelle innlegg:
Pingback: Anmeldelse: Super Mario 64 (Nintendo 64, 1996) | Retrospilling.no
Pingback: Anmeldelse: Nintendo Classic Mini (2016) | Retrospilling.no