Anmeldelse: F-Zero (SNES, 1990-92)

Jeg har alltid vært glad i kjørespill og F-Zero på Super Nintendo er intet unntak. Jeg er veldig usikker på når jeg spilte F-Zero for første gang, men tror kanskje det var på denne siden av 2000-tallet. Det er faktisk mulig at GBA utgaven var den første jeg spilte.

F-Zero var et av lanseringspillene til Super Nintendo, da konsollen kom ut i 1990 i Japan og var også å finne i butikkene her i landet, da SNES kom til oss i 1992.

Det er to ting jeg la godt merke til, da jeg spilte spillet for første gang. Det ene var fartsfølelsen. I en del kjørespill føler man kanskje ikke at det går fort nok, når det skal det. Men slik er det ikke i F-Zero. Her går det virkelig raskt unna, og det føles som at man kjører i 350 km/t når speedometeret viser det.

Skulle man være så uheldig (noe man fort er) å kjøre ut i kanten, spretter man litt tilbake, så all fart blir ikke borte. Det finnes litt forkjellige underlag også som reduserer farten om man kjører over det. Om man hopper på hopp og ikke demper landingen, reduseres også farten. Alt dette gjøres veldig realistisk.

Etter hver runde opptjener man seg en boost som kan brukes når det er ønskelig til å øke farten enda mer.

Det andre jeg la merke til, var musikken. De forskjellige banene har ulike temaer som spilles. De er varierte, veldig gode og gir en fin atmosfære til spillet.

Om jeg skulle listet opp et tredje punkt, så må jo det være grafikken. Spillet utnytter Mode 7 på en veldig god måte. Banene er varierte og gradvis mer utfordrene. De er detaljerte og fargerike, og hvert sted har sitt prek.

For dere som ikke vet, Mode 7 er en grafisk egenskap i SNES som gjør at maskinen enkelt kan skalere og rotere et bilde uten å bruke mye prosessorkraft. I mange spill, som i F-Zero, gis det inntrykk av at lanskapet er i 3D, selv om det egentlig ikke er det.

Du har mulighet til å velge mellom fire ulike kjøretøy i F-Zero, hver med litt forskjellige egenskaper. Det er tre ulike løp man kan delta i; Knight, Queen og King. I tillegg finnes det ulike vanskelighetsgrader; Beginner, Standard, Expert og Master. Så da skulle det være nok å bryne seg på. Som vanlig i slike typer spill, starter jeg med det letteste og jobber meg oppover.

Om du har lyst, er det mulig å øve seg på de enkelte banene for enten å bli bedre i løpene eller å sette nye rekorder.

Jeg liker kontrollen i spillet veldig godt. I tillegg til å styre med D-pad kan man bruke L- og R-knappene til å få en bedre kurve i svingen eller kompensere for vinden (på de banene som har det). Og med riktig bruk av gassen kan man fort ta innersvingen på en god del konkurrenter.

F-Zero er et svært godt spill og et du bør ha i samlingen din. Ikke bare var dette et godt spill ved lanseringa av Super Nintendo og viste fram maskinvaren på en god måte, men jeg synes spillet holder seg veldig godt, 25 år etter.

This slideshow requires JavaScript.