Anmeldelse: Lemmings (Sega Master System, 1992)

Lemmings blei en stor suksess på Amiga, da spillet kom ut i 1991. Ikke uventet blei spillet konvertert til en rekke formater og Sega Master System fikk sin versjon i 1992.

De blå skapningene er stokkdumme og har i utganspunktet kun en egenskap: å gå rett fram til de støter på noe (og snur) eller faller utenfor et stup og dør. Heldigvis kan man gi Lemmings nye egenskaper for å kunne klare et brett; Climber, Floater, Bomber, Blocker, Builder, Basher, Miner, Digger og Nuke ’em.

Lemmings på Sega Master System funger veldig godt og er en god konvertering fra Amiga (som er hovedversjonen av spillet). Noen forskjeller det naturlig nok. Master System har en oppløsning på 256 x 192 mot Amiga sin 320 x 200. Likevel er brettene så å si de samme, med noen små variasjoner for å komme innenfor maskinvare begrensningene til Master System. Fargebruken på Master System er veldig god og ligger svært tett opp til Amiga. Mens Amiga kan vise 100 Lemmings på skjermen samtidig, kan Master System bare vise 20, men det tenker man ikke mye over når man spiller.

Master System har 120 brett, men mangler 2-spiller delen som de fleste andre konverteringer. Musikken lyder også veldig godt på Master System med flere av de samme melodiene. Og Master System er etter det jeg vet den eneste 8-bit versjonen som har samplingen “Oh! No!“.

Det er veldig lett å styre spillet med gamepaden til Master System.  Muspekeren beveger seg raskt og det er lett å velge egenskap fra menyen og gi den til den aktuelle Lemming. Det er også fint at det kommer en liten lydeffekt, når du gir en Lemming ny egenskap. Det er ikke alle versjoner som har det.

Med 30 brett fordelt på vanskelighetsgradene Fun, Tricky, Taxing og Mayhem skulle det være nok å holde på med. Etter hvert brett får man passord som kan brukes om man vil forsette spillinga på et senere tidspunkt.

Lemmings på Sega Master System er veldig bra og absolutt verdt å kjøpe.

This slideshow requires JavaScript.