Anmeldelse: Taito Milestones 2 (Nintendo Switch, 2023)

Taito var en gang en veldig stor spillprodusent, kanskje spesielt på 80-tallet med en rekke klassiske spill. 10 av disse er samlet sammen i Taito Milestones 2 som er tilgjengelig på Nintendo Switch 31. august i både fysisk og nedlastbar utgave.

Jeg har fått en anmelderkode av PR Hound for den digitale versjonen.

I likhet med Taito Milestones som kom i fjor, våren 2022, finnes de aller fleste titlene allerede på Nintendo Switch eShop. Men det vil være billigere å kjøpe Taito Milestones 2 som en samlepakke, enn å kjøpe Arcade Archive titlene seperat. I tillegg fåes denne samlingen nå i fysisk utgave, noe som for mange er viktig.

Taito Milestones 2 inneholder som nevnt hele 10 arkadespill og ble originalt utgitt i tidsrommet 1984 til 1991, og dekker en rekke forskjellige genere.

Som i den første samlingen, savner jeg enkelte ting i Taito Milestones 2. Det ene er at det hadde vært veldig fint om navnet på spillet ble vist under bildet når man beveger seg mellom dem. Noen av tittelskjermene inneholder kun japansk tekst og da kan være vanskelig å vite hva det faktisk heter.

En slik samling hadde vært en gylden mulighet til å gi litt bakgrunnsinfo til hvert enkelt spill. Det hadde trengt å være så mye. Men dette er altså fraværende.

Noe som slår meg med flere av tittlene, ganske mange av dem egentlig, er hvor mange fiender, kuler og krutt du blir møtt med, selv helt i begynnelsen av spillene. Det er tydelig gjort vanskelig for at kronestykkene skulle rulle. Hadde jeg stått der i en arkadehall på 80-tallet, ville nok livene forsvunnet raskt, like fort som ukepengene.

Heldigvis er det bare å putte på virtuelle penger i spillene, så sånn sett har du evig continue. I de aller fleste spillene forsetter du der du dør. Noe som er praktisk og motiverende.

For meg var det svært mange ukjente spill i denne samlingen. Så på den måten passer Taito Milestones 2 fint for meg. Her var det mye nytt. Det er klart at denne samlingen kanskje ikke er for alle. Men er du interessert i spillhistorie og har lyst til å prøve noe nytt (som da egentlig er gammelt), så kan det være lurt å ta en titt på Taito Milestones 2. Det er faktisk noen godbiter her som overrasket meg.

Ben Bero Beh (1984)

I sin oppbygning er Ben Bero Beh et enkelt spill, i praksis gir det deg store utfordringer. Spillet består nemlig av kun en skjerm, slik arkadespill gjerne gjorde på første halvdel av 80-tallet. Denne gangen består skjermen av forskjellige etasjer, bygd på litt ulike måter. Du starter på toppen og skal redde kjæresten din som befinner seg nederst. Litt ulogisk kanskje, for strengt tatt kunne hun vel egentlig bare prøvde å komme seg ut en dør?!

Men det er jo selvfølgelig ikke så enkelt som det høres ut til. For huset du befinner deg i brenner nemlig. Heldigvis har du med deg et brannslukningsappparat som ser ut til å være uutømmelig. Naturlig nok resulterer brannen i at det blir en god del røyk. Da gjelder det å krype langs gulvet, slik at du ikke puster inn røyken og dør. Som om dette ikke var nok, faller det ned ting fra taket som lager hull i gulvet. Her må du hoppe over. Taklamper svinger fram og tilbake og kan slå deg ned, ting kan falle over deg osv.

Skulle du være så heldig å klare og redde kjæresten din, bør du gjøre det så fort som mulig. Da vanker det nemlig bonuspoeng.

Til å begynne med, synes jeg spillet var irriterende vanskelig. Men etter hvert satt styringa bedre i fingrene. Når jeg døde, var det bare å prøve på nytt og dette ble nærmest i seg selv en sterk motivasjon for å komme seg videre.

The Legend of Kage (1985)

Dette er et platformspill. Du en ninja og skal redde en prinsesse. For å ta dine fiender har du et sverd og kastestjerner til rådighet. Når du bruker sverdet må du ganske nærme fiendende, noe som kan være litt skummelt. Med kastestjernene kan du stå langt unna for å ta fienende. Du kan også hoppe, og da snakker vi virkelig hoppe.

Grei grafikk, men jeg synes fargepaletten er noe mørk.

Kiki Kaikai (1986)

Dette er slags skytespill hvor du må slå fiendene med en stokklignende gjenstand eller skyte dem med noe som likner stjerner. Du beveger deg gjennom en løype og fiende kan komme fra alle mulig sider. Beveger du deg fra dem, så virker det som at noen av fiende faktisk følger etter deg. Litt irriterende! Heldigvis er det sånn at når du har kommet et lite stykke på brettet, så lukkes en port bak deg og de “gamle” fiende kan ikke lenger ta deg. Men vær sikker på at det kommer nye! Dessuten, om du skulle så være uheldig å dø, det vil du garantert gjøre (det gjorde i alle fall jeg mer enn jeg ønsket), så starter du ved denne porten.

På slutten av hvert brett, er det en sluttboss du må sloss mot.

The NewZealand Story (1988)

Dette er kanskje den mest kjente tittelen i denne samlingen. I The New Zealand Story er du en fugl som skal redde dine andre fuglevenner. Hvert brett er kanskje nødvendigvis ikke så stort, men det kan likevel føles som et stykke fra start til mål. Grunnen til det er at brettene er fulle av fiender du må ta.

Til din disposisjon har du blant annet bomber du kan bruke for å ta fiendene dine. Og det finnes ting du kan, eller nærmest må, ta for å fly.

Spillet er veldig fargerikt og flott, nærmest søtt.

Darius II (1989)

Det første man legge merke til i dette spillet, erskjermstørrelsen. Her får du nemlig et bredt bilde. Grunnen til det er at det originale arkadespillet besto av hele tre skjermer! Jeg vil tro det ruvet og så ganske kult ut i arkadehallene.

Dette formatet passer jo bra til det skytespillet som Darius II er. Spillet åpner i en lavaverden hvor ilden står til værs og flammekulene flyr vilt. I tillegg kommer fiendene på rekke og rad, som oftest i ulike formasjoner. Så her gjelder det å styre unna og skyte for det laserkanonene er verdt. Du har også bomber tilgjengelig, men da må du ofte utsette deg selv for litt fare. Så det blir stort sett laser på meg.

I dette spillet er det bare å legge på credits, for livene forsvant veldig fort for meg i alle fall.

Grafikken er veldig flott og detaljert med store sprites. Virker heller ikke at det er noe problem med at det skjer mye på skjermen samtidig.

Gun Frontier (1990)

Dette er et shoot’em up spill hvor du styrer et fly og egentlig bare skal skyte på alt som kommer mot deg. Det er alt fra små tanks og flygende gjenstander til gedigne tanks som har ganske kraftig skyts.

Du starter med dobbel skyting, men dette oppgraderes etter hvert som du ulike bonus gjenstander. Så plutselig skyter du fem om gangen. Det gjør selvsagt at det er litt enklere å få has på fiendene.

Til tider skjer det svært mye rundt deg, så det er bare å være observant og følge med på det som kommer fra alle sider.

Liquid Kids (1990)

Dette er et morsomt og underholdende platformspill. Du er en flodhest som kan kaste vannbomber. Dette er en veldig kjekk egenskap og beste (og eneste) måten å ta fiendene dine på. Du kaster vann på dem og hopper eller går på dem etterpå.

På de forskjellige brettene kan det også dukke opp ild og flammer som selvsagt slukes av vannbombene dine. Men disse bombene kan også brukes til andre nyttige foremål som for eksempel å drive en type båt framover eller vannhjul. Enkelte steder er det også planter som vokser seg store når de får vann. Når fiende blir tatt hender det at det dukker opp kaker som gir deg ekstra poeng.

Dette spillet var egentlig en liten overraskelse i denne samlingen. Det fikk i sin tid god mottakelse og kom også ut på litt forskjellige formater.

Spillet er også kjent som Mizubaku Adventure i Japan.

Metal Black (1991)

Dette er nok en shoot’em up. Her har du egentlig bare en type skyting, men den kan bli sterkere og bedre alt etter hvor mye bonus ting du samler opp. Og brettene oversvømmes av dem, så det burde være lett å få bedre skyting.

Motstanderne dine er store, flotte og detaljerte. Det er alt fra romskip til robotliknende insekter.

Grafikken er veldig fin med flere lag av parallax scrolling og store sprite.

Solitary Fighter (1991)

Dette er vel det som kan kalles et klassisk slossespill. En sjanger jeg aldri har vært spesielt god i. Ei heller i dette spillet. Du har seks forskjellige peroner å velge mellom og som du skal sloss mot. Du kan hoppe, slå og sparke.

Du sloss på forskjellige steder. På noen av brettene kan du bare bevege deg fra/til høyre-venstre, mens i andre er bildet mer isometrisk og du kan også gå innover i brettet.

Som om det ikke er nok at du sloss mot en, hender det av og til at det dukker opp en kvinne med kniv som du må passe deg for.

Grafikken er forsåvidt grei, med store figurer og detaljert bakgrunn. Fargepaletten er kanskje litt kjedelig.

Dinorex (1992)

Dette er et litt annerledes slossespill. Her styrer du nemlig dinosaurer. Du kan velge mellom seks forskjellige. De er store og detaljerte. Men dette spillet syntes jeg var vanskelig, nærmest litt frustrerende. Som nevnt har jeg aldri vært god i slossespill, selv om jeg godt kan kose meg med slike spill. Men dette ble nærmest demotiverende…