Anmeldelse: Teenage Mutant Ninja Turtles (NES, 1989)

På slutten av 80-tallet var det Turtles-mania, noe jeg husker veldig godt. Det var t-skjorter, matbokser, tyggiser og annet godteri… og det var TV-spill. Konami sikret seg rettighetene og Teenage Mutant Ninja Turtles kom på Nintendo sin 8-bit NES i 1989.

Det var litt forvirrende at Turtles også het Teenage Mutant Hero Turtles. Var dette et annerledes Turtles? Jeg husker at jeg aldri blei helt klok på det. Men det het visst nok Hero i Europa fordi Ninja blei litt for voldelig.

For de litt uinvidde, finnes det fire skilpadder; Leonardo, Raphael, Michelangelo og Donatello. Alle med sine våpen; katana (sverd), sai (stikkvåpen), nunchaku og bō (en lang pinne). Og for de som har fulgt litt med i historien, så er navnene fra fire store italienske kunstnere fra renessansen.

Teenage Mutant Ninja Turtles er et plaformspill og du kan velge en av de fire Turtlene. Når skilpadden du velger dør, kan du velge en av de andre.

Ditt overordnede mål er å finne Thunderdome og ta skurken Shredder. Men veien dit kan føles veldig lang. Du må blant annet redde April O’Neil.

Spillet er i hovedsak et platformspill, men du starter i fulgeperspektiv og ser ned på en by hvor du går ned i et kumlokk og kommer til brett du skal spille. Og slik fortsetter det. På slutten av brett kommer du opp av et kumlokk for så å kunne gå til det neste.

Jeg synes brettene er litt klønete designet. Det kan være vanskelig å hoppe fra enkelte platformer fordi taket føles for lavt. Lett å stange. Ikke nok med det, men fiendene føles også vanskelig ut. Og har du valgt “feil” skilpadde, klarer du ikke å ta fienden på den andre platformen fordi våpenet ditt er for kort. Du kan heller ikke hoppe over dit, for da hopper du rett på fienden.

Både brettene og skilpaddene føles feilbalanserte. Mange brett har et vanskelig design og enkelte av skilpaddene har våpen som er for korte, noe som gjør det veldig vanskelig å spille. I tillegg dukker fiendene raskt opp igjen etter at de dør.

Grafisk ser spillet fint ut. Det er både detaljerte figurer og bakgrunner ser flotte ut etter datidens standard.

Jeg synes Teenage Mutant Ninja Turtles på NES er vanskelig spill med mange små irritasjonsmomenter. Minnet om spillet er kanskje bedre enn opplevelsen av det i voksen alder.