Tilbakeblikk: Nintendo Entertainment System (NES)… og litt Famicom

Jeg har mange gode minner fra Nintendo-spilling som det blei kalt den gang, på slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet. Det var naturlig nok mye Super Mario Bros. og ikke minst Super Mario Bros. 3, da det kom. I tillegg blei det en del Turtles, Double Dragon, Duck Hunt og for min del en virkelig höydare – DuckTales.

På begynnelsen av 80-tallet started Nintendo med å lage arcade-spill. Og 15. juli 1983 var det tid for å innta de tusen hjem i Japan med Famicom. Dette var Nintendo sin første konsoll med mulighet for utskiftbare spill. De hadde faktisk allerede i 1977 gitt ut Color TV-Game 6 og Color TV-Game 15 som inneholdt respektive 6 og 15 spill.

Nintendo lanserte NES – Nintendo Entertainment System – i USA 18. okober 1985 i USA, og da bare til testmarkeded New York, mens resten av landet fikk tilgang til konsollen i februar 1986. Det morsome her, er at Sverige fikk konsollen 1. september 1986, mens resten av Europa måtte vente til 1987.

Maskinvare

Utseende messig er Famicom og NES ganske ulike. Famicom er rød og hvit, og spillkasseten settes i på toppen. Kontrollerne er festet direkte i konsollen og kan ikke byttes ut. Famicom hadde kun RF-modulator (vanlig TV-antenne). Da Nintendo flyttet Famicom over dammen, fikk den et redesign og navnebytte. NES fikk mer form som en AV/Hi-Fi enhet og blei i tillegg grå- og sortfarget. I tilleg til RF-modulator, hadde også NESen en AV-kontakt (phono-plugg).

Maskinvaremessig er Famicom og NES så og si identiske. Det går i hovedsak på tilkoblingsmulighetene.

Det er litt rart å tenke på at NES hadde prosessor på bare 1.79 MHz (NTSC. PAL var på 1.66 MHz). Men det holdt faktisk! Oppløsningen er på 256 x 240 og kan totalt vise 25 farger samtidig av en palett på 56. Det er ikke mye minne på NES, kun 2 kB RAM. Dette kunne riktig nok utvides litt på spillkassetten for de som trengte det.

Om Nintendo sin maskinvare kanskje kunne føles begrensende for Nintendo selv og andre utvikler, så kom det i årenesløp forskjellige utgaver av ekstra brikken MMC (memory management controllers). Denne brikken satt i spillkassettene og gjorde i korte trekk at spillene for eksempel kunne scrolle i forskjellige retninger samtidig, ha større sprites, mulighet for større minne i spillkassettene.

Da NES kom til Vesten, inkluderte Nintendo en sikkerhetsbrikke i konsollen, 10NES lockout chip. Denne brikken sjekket om spillet som sto i, var lisensiert av Nintendo. Siden denne brikken sjekket spillet ofte, fikk den problemer om det var dårlig kontakt mellom konsoll og spill. Og mange vil nok huske at det rød lyset blinket, skjermen blei grå og konsollet restartet om og om igjen. Av den grunn blåste man på kontaktene i spillet, men dette gjorde faktisk problemet værre.

Famicom hadde ikke denne brikken, så her dukket det raskt opp ulisensierte spill. Brikka gjorde at man ikke kan spille amerikanske spill på en europeisk konsoll og motsatt. Men Europa er også delt i to. Storbritania, Italia og Australia var sone A, mens resten av Europa var sone B. De er heller ikke kompatible med hverandre.

Jeg hadde problemer med min NES som jeg kjøpte for en del år siden, med enkelte spill som gjorde at konsollen restartet hele tiden. Jeg fant ut på nett at å klippe vekk et ben på 10NES-chipen, gjorde at den ikke ville teste om spillet var lisensiert. Dette gjorde samtidig konsollen regionfri, noe jeg ikke visste da, og kan da spille amerikanske spill.

Kontroller og tilleggsutstyr

I kontrolleren til NES viderefører Nintendo designet fra flere av Game&Watch-spillene med D-pad og A- og B-knapp, samt Start og Select. Kontrolleren sitter egentlig veldig fint å hånde, men kan kanskje føles litt spiss i hjørnene ved lang spilling (kommer selvsagt litt an på hvordan man holder). Til sammenlikning er kontrolleren på Famicom mer avrundet i hjørnene.

På Famicom har kontroller 2 en mikrofon. Den forsvant ved overgangen til NES.

Om man snur NES, finner man en luke på undersiden. Her var det nok mange spukulasjoner på hva denne tilkoblingen kunne eller skulle brukes til. Svaret er at den aldri blei brukt til noe som helst her i Vesten.

Mens Japan fikk en god del tilleggsutstyr til Famicom, var det beskjeden hva vi her på berget fikk. Det de fleste er kjente med og som mange har hatt stor glede av er Zapper, lyspistolen som man skjøt endene med i Duck Hunt.

Famicom fikk blant annet diskettstasjonen Family Computer Disk System. Det var en del spill som blei sluppet eksklusivt på disketter, men disse kom på spillkassetter senere. Det dukket også opp et tastatur sammen med BASIC programmeringspråket. Da kunne du programmere på Famicom og dette kunne lagres på en kassett via en tilkoblet kassettspiller.

Japan fikk også 3D-briller, men Famicom 3D System slo aldri særlig an og kun sju spill støttet disse brillene.

Nintendo Seal of Quality

Nintendo gjorde noen grep som var en medvirkende årsakt til at de dominerte 8-bit tiden. De hadde ganske streng politikk på hvor mange spill en utgiver kunne gi ut hvert år. Bakgrunnen for det, var vel at det skulle bli brukt mer tid på å utvikle hvert spill i steden for kanskje å bare spy ut spill uten nødvndigvis tenke på kvaliteten. Men enkelte utviklere klarte greit å unngå den hindringen. Et eksempel er Konami. De opprettet underselskaper, Ultra Games i USA og Palcom i Europa, der hensikten var å kunne gi ut flere spill enn de fem som Nintendo hadde satt som grense.

En annen ting Nintendo var strenge på, var at spill publisert på NES, ikke kunne gies ut på andre konsoller. At utgiverne måtte trykke opp en visst antall spillkassetter å betale Nintendo på forhånd, var nok også et tiltak for utviklerne skulle satse på spillene sine.

Selv om det fremdeles står Official Nintendo Seal of Quality på spillene til Nintendo Switch, hadde nok dette merket større betydning før i tiden.

Minnene

Jeg hadde aldri selv en Nintendo NES, da jeg var barn, men kjente flere som hadde. Så jeg fikk spilt mye Nintendo på slutten av 80- og begynnelsen av 90-tallet. Nintendo hadde et helt arsenal av spill til sin 8-bits konsoll. Hele 715 spill kom til NES, mens Famicom fikk hele 1047. Med nesten 62 millioner solgte konsoller på verdensbasis, er det klart at dette var en stor suksess for Nintendo. Mens Nintendo stoppet støtten for NES i 1995 i Europa og USA, holdt Famicom det gående helt til 2003 i Japan.

Det er mange platformspill på NES. Som nevnt i starten, blei det mye Mario-spilling og en god dose DuckTales. Jeg husker også Battletoad som et vanskelig spill. Det samme gjelder Mega Man-spillene, her husker jeg ikke helt hvilket jeg spilte som barn.

Jeg har ikke glemt Zelda, Castlevania eller Metroid. Men dette var spill jeg ikke spilte som barn.

Vi som vokste opp har nok blåst en del i spillkassettene uten at det hjalp så veldig mye. En annen ting som nok sitter igjen hos mange er koden opp, opp, ned, ned, venstre, høyre, venstre, høyre, A, B.

Etter 35 år er NES fremdeles levende. Vi har kunnet spille NES-spillene på Virtual Console på både Wii, Wii U og 3DS, på NES Mini og nå sist på Nintendo Switch. NES er en klassiker av en konsoll!