Tilbakeblikk… Atari Lynx

Vi drømte vel alle om å kunne spille TV-spill akkurat når vi ville, hvor som helst uten å måtte være avhengig av et TV. På 80-tallet dukket det opp flere forskjellige håndholdte spillkonsoller i ulike varianter som kanskje kunne være med på å oppfylle den drømmen.

Atari Lynx blei lansert 1. september 1989 i USA og dukket opp i Europa og Japan året etter. Dette er et snaut halvår etter lanseringa av Nintendo Game Boy i Japan og et par måneder etter USA.

Jeg var så heldig at jeg fikk spilt en del Atari Lynx på begynnelsen av 90-tallet. Hadde et par fettere som hadde konsollen samt noen spill (husker dessverre ikke hvilke). Det jeg husker veldig godt, er at konsollen var stor og at den slukte batterier, noe også Game Gear kom til å oppleve noen år senere.

Maskinvaren til Atari Lynx inneholdt en del spennende ting. Men det er kanskje ikke så rart når man ser på hvem som var med å konstruere maskinvaren, nemlig R. J. Mical og Dave Needle som var blant noen av de som lagde Amiga. Prosessoren i Atari Lynx baserer seg på den samme som fantes i blant annet C64, Atari 2600 og NES. Oppløsningen er 160×102, noe som faktisk er litt lavere enn Game Boy som har 160×144. Men så kan Lynx vise 16 farger på skjermen samtidig fra en pallett på 4096 som også Game Gear hadde.

Atari Lynx har en ganske god skaleringsfunksjon. Den kan rotere og zoome sprite, noe som kan gi kule effekter. Ikke verst for en håndholdt konsoll. Dette kan man blant annet se i California Games.

En av ulempene med Atari Lynx, som også Game Gear opplevde senere da den kom ut, er at den sluker strøm. Batteritid er på 4-6 timer, litt uavhengig av model du har. Sammenliknet med Game Boy som kan spillet i opp mot 15 timer.

Allerede året etter lanseringa, kom Atari med en relansering av konsollen som Atari Lynx II. Her var det gjort noen småforbedringer, blant annet batteritid, litt bedre skjerm og stereolyd.

En ting jeg syntes var ganske kult med Atari Lynx, var at man kunne flippe alt. Vanligvis har man D-paden på venstre side. Men ved å trykke på Flipp, snur skjermeninnholdet seg opp ned og man kan snu Lynx slik at D-pad blir på høyre side og de andre knappene på venstre. Så vidt jeg husker, er dette den eneste håndholdte konsollen som har denne funksjonen.

Atari Lynx er også utstyrt med en komunnikasjonsport som gjør at man i teorien kan koble opp mot 15 Atari Lynx sammen, med Comlynx, for å spille mot hverandre. Men i praksis var det kun et spill, Todd’s Adventures in Slime World, som hadde mulighet til å koble sammen åtte konsoller.

Til tross for flere gode titler, blei vel aldri Atari Lynx en stor komersiell suksess. Det anslås at konsollen solgte et sted mellom en og tre million enheter. Det var nok flere årsaker til det labre salget. Jeg har allerede nevnt at batteritiden var dårlig, den kostet nesten dobbelt så mye som Game Boy og spillutvalget var heller labert. Totalt kom det ut 76 spill på Atari Lynx. Til sammenlikning kom det over 1000 spill til Game Boy.

Jeg har på en måte alltid likt Atari Lynx. Det var en håndkonsoll som kanskje var litt forut for sin tid, men til tross for få spill, har den et godt og rikt utvalg innen forskjellige kategorier. Atari Lynx er en konsolle vel verdt en test.