Anmeldelse: Super Mario Bros. (NES/Famicom, 1985)

Super Mario Bros. er så vidt jeg husker, det første spillet jeg spilte på Nintendo NES. Trolig var dette ikke så lenge etter at NES kom til Norge i 1987. Men da var spillet allerede to år gammelt. Super Mario Bros. blei nemlig sluppet på Famicom 13. september 1985 i Japan.

Dette er et spill det er knyttet mange gode minner til. Et spill jeg har spilt støtt og stadig i nesten 30 år.

Bane 1-1 er en klassiker. Mario får sin første røde sopp her slik at han blir stor. Han får flammeblomsten og sitt første ekstra liv. Stjernen som gjør han udødelig i noen sekunder. Han får muligheten til å hoppe i et rør og gå under jorda for å samle sammen mynter i jakten på 100 stykk og et ekstra liv. Og ikke minst B-fart. En egenskap som brukes titt og ofte.

Ekstra livet som befinner seg i 1-1 oppdager man neppe ved første gangs spilling. Det kommer gjerne når man bare hopper rett opp etter et rør for så å oppdage at en blokk materaliserer seg i løse luften og en grønn sopp kommer til syne. Det er da man kanskje skjønner at det finnes flere skjulte ting i spillet og man prøver å hoppe både hit og dit i jakten på uoppdagete skatter og veier.

Hemmelige veier er det godt med i Super Mario Bros. Allerede i verden 1-2 finner du Warp zone som gjør at du kan hoppe direkte til verden 2, 3 eller 4. Slikt var veldig gøy å oppdage. Så hørte man jo rykter om Minus World. Og lenge lurte man jo på om dette faktisk bare var en myte. Det tok mange, mange år før jeg selv kom til verden -1.

Mens de første verdene stort sett er grei skuring, melder frustrasjonen seg raskt når man kommer til siste slott og løper og løper og løper til man finner rett kombinasjon, for så å oppdage at tida snart er over. Å skulle banke livskiten ut av Bowser skal ikke være lett.

Når man var kommet til veis ende i en verden, oppdager man at prinsesse Toadstool støtt og stadig er i et nytt slott. Jakten fortsetter!

Super Mario Bros. blei en stor suksess for Nintendo. Et salgstall på over 40 millioner eksemplarer taler sitt klare språk. Et mesterstykke av Shigeru Miyamoto.

Som barn var det veldig gøy å spille Super Mario Bros. Det samme er det som voksen!

This slideshow requires JavaScript.