Filmanmeldelse: The Super Mario Bros. Movie (2023)

Jeg var veldig spent på hvordan The Super Mario Bros. Movie ville bli. Med tanke på at det var Illumination som lage filmen, de står bak blant annet Grusomme meg og Minions, så kunne dette bli morsomt.

Og det synes jeg at det ble.

Som i filmen Super Mario Bros. fra 1993, jobber Mario og Luigi i sitt eget rørleggerfirma. De har akkurat laget en TV reklame som de er svært godt fornøyd med og sitter bare å venter på at kundene skal ringe.

Litt tilfeldig kommer det mye nedbør/vann i en del av byen de bor i og de ser sitt snitt til å kanskje klare å redde byen, bli helter og få positive omtaler slik at det skal gå enda bedre med bedriften deres.

De kommer inn i et rør og blir dratt med over til en annen dimensjon. På vei blir de splittet. Mario havner i Soppriket, mens Luigi havner hos Bowser. Og det er her det egentlige eventyret til Mario og Luigi starter.

Mario’s første tanke er å prøve å finne Luigi. Han treffer raskt på Peach og Soppriket har en overhengende fare i nettopp Browser. Så de to oppdragene går an å slå sammen.

Det er tydelig at Illumination står bak. Her er det mye humor, men jeg savner faktisk enda mer. Det kan nok være at Illumination ikke kan ta seg like store friheter med Mario som sine egne figurer.

Filmen er full av referanser til både det ene og det andre. Så følg nøye med på vegger og andre ting i rommene. Det er til og med en scene som er tilnært lik den man finner i Super Mario anime filmen fra 1986. Så detaljnivået er veldig bra. Og man oppdater sikkert enda mer om man ser filimen en gang nummer to.

Animasjonen er jo strålende og blir blant annet krydret med litt tidsriktig 80-talls musikk fra den gang NES kom på markedet. Vi får blant annet høre en ikke så rent liten hit fra a-ha.

Filmen kunne kanskje vært litt lenger, men alt i alt er dette en veldig god film som er verdt å se. Det er nok ikke uten grunn til at dette er den mest innbringende animasjonsfilmen gjennom tidene. Den treffer både de unge i dagens spillmiljø og oss over 40 som lever på nostalgien.