Anmeldelse: Sonic the Hedgehog 2 (Sega Mega Drive, 1992)

Etter det første Sonic-spillet, var det vel nærmest naturlig med en oppfølger. Sonic the Hedgehog 2 dukket opp i 1992 på Sega Mega Drive, ca. halvannet år etter det første spillet. Denne gangen har Sonic fått en medhjelper, nemlig Tails. Fordi jeg knapt har spilt Sonic 2, siden det var Master System jeg hadde som hovedkonsoll på begynnelsen av 90-tallet, blir dette innlegget mer som et lite første inntrykk av spillet.

Ikke helt uventet er det Doctor Robotnik som er fienden til Sonic i dette spillet også. Han er fremdeles på jakt etter Chaos Emeralds. Denne gangen er de med på å gi energi til Death Egg som er romstasjonen til Doctor Robotnik.

I utgangspunktet spiller du som Sonic med Tails på slep. Han følger etter hvorhen Sonic går og er sånn sett bare et påheng. Men har du en kontroller nummer to i Mega Drive, kan en annen spiller styre Tails. I menyen på startskjermen kan du også velge om du vil spille som bare Sonic, bare Tails eller med Sonic og Tails.

Du kan også spille to spillere mot hverandre med delt skjerm. Den ene som Sonic og den andre som Tails.

Grafikken i Sonic the Hedgehog 2 er veldig fin og kanskje et lite hakk opp fra det første spillet. Det er egentlig imponerende hvilken kraft det er i Mega Drive. Bakgrunnene er detaljerte og inneholder ofte flere lag med parallax scrolling. Sonic kan suse gjennom brettene og grafikken flyter veldig fint.

Det må også nevnes at lyden og musikken også er god.

Spillet består av 11 såkalte zones og 20 acts (eller brett). De ulike brettene er ganske forskjellige, så du vil oppleve mange spennende steder. Spillet starter på velkjente Emerald Hill Zone. I tillegg vil du blant annet komme over ruiner, casino og grotter.

Har du spillet The Sonic & Knuckles kan du sette Sonic the Hedgehog 2 inn i dette spillet og spille med Knuckles i Sonic 2.

Sonic the Hedgehog 2 fikk ganske god mottakelse og fine omtaler, da det kom. Dette er nok et spill jeg må spille litt mer.