Anmeldelse: Lemmings (Amiga, 1991)

“Take command of the wackiest collection of misdirected rodents ever seen on your screen.”

Slik beskrives Lemmings på baksiden av esken til Amiga. I bruksanvisningen står det også at Lemmings er veldig søte, men også veldig dumme. Og dermed er premissene for spillet satt.

Første gang jeg spilte Lemmings var på PC (i DOS selvfølgelig) på begynnelsen av 90-tallet en gang. Begynner å bli en stund siden, så jeg husker ikke nøyaktig. Men spillet kom først ut på Amiga, 14. februar 1991, og solgte veldig godt. Populariteten gjorde at spillet blei konvertert til de fleste maskiner og konsoller som fantes på den tiden.

For de av dere som ikke har spilt Lemmings før (og for dere som har, men har begynt å glemme), så er dette små skapninger som i utgangspunktet har en egenskap: å gå. De går og går helt til de får beskjed om noe annet, eller går utenfor et stup eller liknende og dør.

Heldigvis er det mulig å gi Lemmings ulike egenskaper.

• Climber – kan klarte på vegger
• Floater – med paraply kan Lemmings hoppe fra store høyder uten å dø
• Bomber – selvmordsbomber som ødelegger området rundt seg
• Blocker – Lemmings snur og går motsatt vei
• Brigde Builder – bygger bro/trapper
• Basher – knuser seg gjennom fjellet vannrett
• Miner – graver på skrå nedover i terrenget
• Digger – graver loddrett nedover
• Nuke ‘Em – alle Lemmings på skjermen dør

Hvilke egenskaper en Lemming kan ha, varier fra brett til brett. Det samme gjør hvor mange ganger du kan bruke en egenskap.

Det finnes fire ulike vanskelighetsgrader i spillet: FUN, TRICKY, TAXING og MAYHEM. Den ene vanskeligere enn den andre. Hver vanskelighetsgrad har 30 brett. Så det er totalt 120 brett i Lemmings.

I tillegg er det 20 brett i 2 player. Dette har jeg ikke fått testet. Var innom bare for å få tatt noen skjermbiler, men det virket som at det kan være svært morsomt å spille mot hverandre.

Når du har klart et brett, får du et passord slik at du kan forsette derfra neste gang (om du skulle velge å ta en pause).

Jeg liker meg vel egentlig best på FUN. Der går det stort sett greit på første forsøk. Det gir god mestringsfølelse i motsetning til MAYHEM som er veldig vanskelig (synes jeg da). De første brettene i FUN er bygd opp slik at kun en egenskap er tilgjengelig. På den måten lærer du hvordan de ulike egenskapene fungerer, før brettene blir vanskeligere og flere ulike egenskaper må kombineres for å klare brettene.

Grafisk er Lemmings også veldig flott. Om selve bakgrunnen er ensfarget, så er landskapet full av detaljer. Til tross for en høyde på bare 8 pixler, er de små skapningene svært detaljerte. Du ser de går, graver eller hakker seg gjennom landskapet. Og håret bølger når de går. Amigaen klarer 100 Lemmings på skjermen uten problemer.

På lydsiden fungerer et også greit. Melodiene er kjente og du blir sittende og nynne med dem. Egentlig hadde utviklerne tenkt å bruke temaer fra filmer og TV-serier, men på grunn av lisenser droppet de dette og tok i bruk melodier som det ikke lenger var copyright på, i tillegg til egenkomponerte. Lydeffektene er akkurat passe og du har den nå klassiske “Oh! No!”-samplinga.

Jeg må si at Lemmings fremdeles holder seg godt, nesten 25 år etter det kom ut. Det er morsomt og veldig underholdene å spille. Og når anmeldelsen er ferdig skrevet og publisert, kommer jeg nok til å prøve meg mer på de vanskeligere brettene. Kan jo ikke gi meg så lett!

“A forgotten Blocker, a rogue Miner or
a misplaced bridge could spell disaster for every Lemming on screen.“

This slideshow requires JavaScript.