Anmeldelse: Taito Milestones 3 (Nintendo Switch, 2024)

Jeg liker når spill kommer i samlepakker. Det betyr gjerne mange spill til en litt billigere penge og kanskje en del spill man ellers ikke ville kjøpt. ININ og Taito er igjen på banen med Taito Milestones 3 som kommer ekslusivt til Nintendo Switch i både digital og fysisk utgave. Denne gangen følger det med et par spill som jeg har ventet på.

Digital anmelderkode er levert av PR Hound.

Det er tredje året på rad at det slippes en Taito Milestone. For egendel hadde det jo vært veldig kjekt med en spillpakke med bare de store kjente titlene, men jeg skjønner jo at disse blir spredt utover.

Denne gangen inneholder Taito Milestone 3 klassikerne Bubble Bobble og Rainbow Island. Dette er to spill som de fleste med noen år på baken spilte på en eller annen arkademaskin i sin barndom på 80-tallet. Dette er også to spill som mange antakeligvis også har spilt på en konsoll eller hjemmedatamaskin. For disse spillene ble utgitt på bortimot det som var av maskinvare på 80- og begynnelsen av 90-tallet. Et hyggelig gjensyn.

En del av spillene i denne samlingen finnes allerede i Arcade Archive på Nintendo eShop. Men det vil være billigere å kjøpe dem samlet og for mange vil det nok friste også å ha spillene i fysisk utgave.

Jeg har i de tidligere anmeldelsene av Milestones serien skrevet at jeg savner litt info om spillene og kanskje hvorfor de er med i pakken. Det hadde holdt lenge med et lite avsnitt og som faktisk ville hevet samlingen veldig. Spillets tittel kunne godt stått under bildet av spillet man velger. Det er ikke alltid like lett å lese ut i fra logoen til spillene.

En ting som stadigvekk overrasker meg, men som nå egentlig ikke burde gjøre det, er hvor vanskelig mange av de gamle spillene var. Jeg føler at jeg bruker unædvendig mange liv på å komme i gang og spillene er ofte brutale. Det skal nesten ingenting til før man dør. Men vi er kanskje litt vel bortskjemte nå til dags ved at spillene lagrer hele tiden og man starter der man dør. Nå ble arkadespillene laget slik at de hadde en grei inntjening. Men heldigvis er det fri kreditt i Taito Milestones 3.

Det er interessant å se den grafiske utvikling av spillene i denne pakken. Det eldste spillet er fra 1986, mens det “nyeste” er fra 1992. Og man kan se en viss teknisk utvilking i løpet av disse årene. Det er noen av spillene jeg gjerne skulle hatt litt mer bevegelse i bakgrunnen, mans andre har veldig flott bruk av flere lag med skrålling.

Det er kanskje litt mange Golden Axe-aktige spill i denne samlingen, men likevel nok variasjon til at du for utfordret deg som spiller. Heldigvis har du de litt “søtere” spillene som Bubble Bobble og Rainbow Island, men selv de kan være utfordrende. Arkadespill på 80-tallet var vanskelige, noe du får føle i Taito Milestones 3.

Tittel: Taito Milestones 3 Format: Nintendo Switch Utgitt: 10. desember 2024 Utvikler: Hamster Corporation Utgiver: Taito Corporation, ININ Games Sjanger: Platform

Bubble Bobble (1986)

Dette er et klassisk arkadespill som “alle” har spilt. Du spiller som dragene Bub og Bob og må gjennom 100 brett for å redde kjærestene til brødrene.

Spillets mekanikk er ganske enkel. Du blåser bobler på fiendene dine og hopper på disse for å sprekke dem. De blir da til forskjellige frukter som gir deg poeng når du tar dem.

Det er lett å sette seg inn spillet og det er ikke vanskelig sånn sett. Likevel blir man fort ivrig og tar kanskje noen dumme valg som gjør at man likevel dør oftere enn det man ønsker.

Grafikken i spillet er fargerik og fin. Dette spillet kom i sin tid til alle tenkelige formater, så sjansen er stor for at du en eller annen gang har spilt nettopp Bubble Bobble.

Rainbow Island (1987)

Dette spillet er faktisk en oppfølger til Bubble Bobble og mange har kanskje lurt litt på den sammenhengen om de visste at disse spillene hang sammen. Meg inkludert. Rainbow Island har nemlig undertittelen The Story of Bubble Bobble 2.

Du spiller igjen som Bub og Bob, men denne gangen i menneskeform. Også dette spille er fargerikt og fint.

Som ditt våpen og venn har du regbuen. Denne skyter du ut og kan knerte fiender med. Også denne gangen blir de til frukt som gir deg poeng. Men du kan også gå på dem for å komme deg til toppen av brettet. Og jeg må understreke gå. For om du hopper på regnbuen forsvinner den og du faller ned på nærmeste platform.

Rainbow Island er et spill det er lett å komme i gang med. Men overmotet kan fort ta deg når du blir ivrig og det er lett å ta et hopp for mye slik at regnbuen forsvinner og du kanskje lander på en fiende under. Men det er et morsomt spill.

Rastan Saga (1987)

Jeg trodde egentlig dette var et ukjent spill for meg, men da jeg hadde spilt det litt så gikk det opp for meg at jeg hadde vært borti det før.

Dette er et platformspill hvor du spiller en mann i bar overkropp, litt som Conan the Babarian eller i Golden Axe som det kanskje minner meg litt om.

Du kjenner tydelig at dette er et arkadespill. Fiendene kommer tett og du må svinge sverdet (eventuelt øksa) rask for å ta dem. Men for min del ble det raskt mange død. Det skal visst være seks runder i dette spillet, men det er jeg ikke i nærheten av å klare.

Grafikken i spillet er fin og veldig detaljert, men dette er et av spillene jeg gjerne skulle hatt litt parallax scrolling i.

Rastan Saga II (1988)

Dette er en oppfølger til spillet over og ble publisert som Nastar i Europa og som Nastar Warrior i USA. Og her får du mer av det samme.

Spillet ser bedre ut en sin forgjenger. Det mye større og detaljerte sprites. Du har også en bakgrunn som beveger seg uhavhengig av det planet du befinner deg på, noe som gjør spillet litt mer levende.

Da jeg spilte første gang synes jeg karakteren min beveget seg veldig sakte. Heldigvis kom det raskt en power-up som gjorde at han gikk raskere. Du kan i tillegg få både skjold, sverd og andre våpen til å forsvare deg.

Men jeg takker for at utvikleren i denne spillsamlingen lar meg legge på alt jeg vil at kreditt. For her fyker livene unna nesten raskere enn du klarer å svinge sverdet. Eller det er i alle fall sånn det føles inni mellom.

Champion Wrestler (1989)

Nå kan du endelig sloss litt. Du kan velge mellom åtte forskjellige folk som hver har litt forskjellige egenskaper. Her er det egentlig gøy å bare dælje løs.

Grafikken er fin og detaljer. Du som spiller har mange forskjellige grep du kan ta og vil kjenne igjen mange av dem fra wrestling på TV. Publikum er heller ikke statiske, de beveger seg og jubler for det som skjer i ringen.

Cadash (1989)

Dette er et slags RPG platformspill hvor handlingen foregår i middelalderen. Her er det sverd og andre våpen som gjelder. Du kan velge mellom fire forskjellige personer å spille som.

Grafikken ser flott ut med store og detaljerte sprites og bakgrunn som beveger seg.

Thunder Fox (1990)

Dette er et artig skytespill. Det er bare å gå løs på fiendene dine og de kommer i hopetall. Du får ulike skytevåpen og kniver, og du kan til og med kjøre bil.

Grafikken er veldig flott med store figurer. Det er flere lag med bevegelse i bakgrunnen som gjør det hele mer levende. Det pøsregner til og med.

Runark (1990)

Spillet het Runark i Japan og Growl alle andre steder. Du kan velge mellom fire forskjellige personer å spille som. Spillet starter med et barslagsmål og etter det bare måkes det på med fiender.

Dette er et typsik arkadespill hvor fiender bare mates på og du må sloss og sloss. Det er nok å holde på med og veldig greit at du slipper å putte på ekte penger. For her kan livene forsvinne raskt.

Du har i utgangspunktet kun hendene å slosse med, men når du tar fiender som har ulike våpen, kan du plukke dem opp og bruke dem.

Selv om det skjer mye på skjermen hele tiden, flyter grafikken fint. Den er stor og detaljer.

Warrior Blade (1991)

Det fulle navnet på dette spiller er Warrior Blade: Rastan Saga Episode III og altså en oppfølger til de to andre Rastan spillene som er med i denne samlingen.

Det betyr at du får et litt Golden Axe liknende spill. Det første du merker er at spillet er veldig widescreen. Det skyldes at spillet originalt utnyttet to skjermen. Spillområdet er heller ikke bare 2D, men du kan også gå innover i bildet, noe som gjør det mer levende og kanskje litt mer utfordrende siden du har et større område å dekke.

Det som kanskje skiller seg litt ut fra de to andre Rastan-spillene, er at dette virker roligere. Med det mener jeg at det ikke er like mange fiender som kommer løpende mot deg med en gang. Det føles overkommelig og gir en bedre mestringsfølelse. Så det anbefales kanskje å spille dette før de to andre for å øve deg opp.

Dead Connection (1992)

Jeg får litt god gammeldags mafiafilm assossiasjoner når jeg spiller dette spillet.

Du starter i lobby på et hotell og fiendene kommer løpende fra alle kanter, og det er bare å skyte løs. På hvert brett må du ta et visst antall fiender for å komme videre til neste. For min del forsvant livene veldig fort.

Det som er litt artig er at det meste kan skytes på og ødelegges. Så dette er artig spill å ta fram når du har lyst til å skyte litt villt omkring deg.