Retromessa 2024 – 10 års jubileum

Gratulerer så mye med 10-års jubileet til Retromessa! Og for en flott messe det var i Runarhallen i Sandefjord 17. og 18. august 2024.

Retromessa startet som Retrospillmessen i 2014 og det er litt gøy å tenke på at jeg var på den første messa. Den messa var relativt liten med rundt 500 besøkende om jeg husker riktig. Til nå 10 år senere i 2024 hvor det i følge Sandefjord Blad [krever abonnement] var nesten 10 000 besøkende.

Jeg hadde kjøpt helgepass og da jeg ankom Runarhallen en snau time etter åpning, ble jeg møtt av en kø på rundt 60 m og ca. 20 minutters venting før jeg kom inn. Allerede da var det svært mange i hallen. Først etter klokka to begynte det å bli greiere og for de som trenger mer plass, er søndag en toppdag å dra. Da er det generelt færre folk.

Jeg er ikke helt sikker på hva crewet bak messa hadde gjort i år, men Runarhallen føltes faktisk større. Kolonnene med slagsbodene var plassert med fin avstand fra hverandre, slik at det (med unntak midt på lørdag formiddag) stort sett gikk veldig fint å bevege seg og stå å se på hva de hadde og tilby. I tillegg var det en del hvor konsollene var plassert, et område for datamaskiner og et tredje område for barneaktiviteter. Nytt av året var at panelene var i atriet på naboskolen. Dette vil jeg si var veldig praktisk og lurt. Her var det bedre plass og bedre luft. Det gamle rommet ble fort fylt opp og når det knapt var luftemuligheter her, kunne det bli veldig varmt. Dette var et smart trekk som jeg håper at de viderefører til neste år.

Gjestelisten i år må jeg si imponerte og denne gangen var det mye fokus på musikk. Det store trekkplasteret var Yoko Shimomura fra Japan som blant annet har lagd musikken til Street Fighter II, Super Mario RPG, Mario & Luigi-serien og Kingdom Hearts. Hun har jobbet for blant annet Capcom og Square Enix. Så har du hadde Ross Tregenza som blant annet har lagd musikk til Crysis-spillene, Cyberpunk 2077 og Team Sonic Racing. Min personlige favoritt var nok Chris Huelsbeck som har lagd musikken til en rekke Amiga og Commodore 64 spill, blant annet Turrican og The Great Giana Sisters.

I tillegg hadde du en hel gjeng fra Rare; Kevin Bayliss, Heather Stevens, Chris Marlow og Paul Machacek. Selv om de fleste av dem nærmest har vært fast innventar de siste åra, er det veldig hyggelig å ha dem her. De er en flott gjeng! Da jeg fikk signert Rare Replay til Xbox One kunne Paul Machacek fortelle at de var veldig fornøyd med dette produktet og at mange av de som jobbet med spillet hadde et nostalgisk forhold til spillene i kompilasjonen, siden flere av dem spille disse som barn.

Jeg kjenner til Metal Jesus Rocks, men har ikke noe spesielt forhold til han. Rob The Sir og Broon var kanskje mest for de yngste, og her var det som regel kø store deler av dagen for å få tatt bilder og ting signert.

Dan Wood og Ravi Abbott fra The Retro Hour podcast, min favoritt podcast, var tilbake i år. Da jeg skulle få boka de lagde på Kickstarter signert, snakket jeg litt med dem. Og Ravi husket til og med hele navnet mitt. Det imponerte meg stort!

De fleste av gjestene hadde et panel i løpet av helga, hvor flere av dem var ledet av gutta fra The Retro Hour podcast. Det første panelet jeg var på, var med Yoko Shimomura. Interessant å høre på historie rundt musikken til de store spillene. Jeg var også på panelet med Metal Jesus Rocks – Jason Lindsey – på lørdagen. Det var interessant å høre han snakke om sin tid i Sierre-Online og hans YouTube-kanal.

Søndagen startet jeg med panelet med Chris Huelsbeck. Absolutt gøy å høre hvordan det var å lage musikk til Commodore 64 og Amiga, og sammenliknet med hvordan det er å lage musikk i dag. Han lagde mange av programmene selv som han brukte å lage musikken med. Gøy å høre historien om The Great Giana Sisters.

Noe av det gøyeste med messa, er å kunne prøve spill på forskjellige maskiner. Nå har jeg vært på messa en del ganger, men innimellom dukker det opp en maskin jeg ikke har testet før. Og det er veldig gøy! Selvsagt artig å prøve spill man ikke har selv også. De hadde et fantastisk oppsett til spillet The Legend of Zelda: Four Swords Adventures. Dette er et spill hvor man kan koble opp til fire GBA til GameCube for å spille. Men de brukte Game Boy Player i stedenfor. Så da var det fem TVer og fem GameCube. Min søster og jeg prøvde litt, og det var veldig artig!

Det er også fint at de har så mange eksotiske datamaskiner man kan prøve. Du har de velkjente C64 og Amiga, men også de de mer ukjente. I år prøvde jeg blant annet Lotus II på en Atari 520.

Utstillingsmontrene er veldig flotte og de pleier å variere litt fra år til år. De fokuserer gjerne på et type spill eller sjanger, som for eksempel alle spille til Virtual Boy (var riktig nok bare 22 som ble gitt ut til denne konsollen), eller Zelda-spill.

Så er det veldig gøy å gå i salgsbodene for å se om det er noen spill av interesse. Her finner du alt fra en billig penge til spill i perfekt tilstand med esker og alt, uten en skramme, som da koster deretter. Jeg overhørte en si “Det blir siste spillet i dag. Nå har jeg ikke penger resten av måneden“.

Retromessa 2024 var en veldig flott messe. Det virket som at alt gikk som planlakt, med en svært god atmosfære. Gøy å snakke med folk man traff på forrige messe. Så nok en gang; Gratulere med en flott messe! Og det er vel passende avslutte med en fin setning jeg hørte en far si til sin ca 8-9 år gamle sønn: “Vi voksne blir glade når vi ser Pac-Man“.

Foto: © 2024 – Frank Eivind Rundholt