Anmeldelse: Pinball (NES, 1984)

En sjanger man ofte ser i konsoll versjoner, er flipperspill. I 1984 kom Pinball på Famicom som faktisk baserer seg på Game&Watch utgaven som kom året før. Spillet var tilgjengelig ved lanseringa av NES et par år senere.

Pinball på Famicom/NES funger som alle andre flipperspill og det er faktisk ikke så halvgæernt. Flipperspillet består av to skjermer for å dekke hele brettet. Det skråller ikke, men bytter mellom de to skjermene etter hvert som kula beveger seg ut og inn av halvdelen på brettet. Og dette skjer veldig fort.

Flipperne styres med D-padden på venstre side og A- og B-knappen for høyre. Det er totalt fire flippere, to på hver side og skjerm. Toppen består av to små halve looper. Midt på skjermen er det en liten platform som går rolig fram og tilbake. I tillegg har du en rundt fjær.

Nederste skjerm består blant annet av fem kort øverst på skjermen som du kan snu. Det er tre fjør i en trekant midt på skjermen. Oppe i høyre hjørne er det et hull som tar deg til et bonusbrett.

Bonusbrettet består av Mario som holder en platform og på toppen av skjermen er Pauline. Du skal styre Mario og få flipperkula til å ødelegge tre plaformbiter som Paulina går på for å befri henne.

Det finnes to vanskelighetsgrader Game A og Game B. I følge manualen til spillet er førstnevnte for nybegynnere, mens den andre for eksperter. Du kan også spille to sammen, men dere spiller da annen hver ball.

Selv om Pinball kun har et brett, liker jeg det det veldig godt. Grunnen til det er nok at det er veldig enkelt og at det er et spill man kan øve seg på for å bli bedre.