Anmeldelse: SnowRunner (Xbox One, 2020)
Jeg har spilt SnowRunner noen timer nå, men har egentlig ikke kommet så langt. Men det trenger ikke bety så mye. Så langt liker jeg spillet godt, men på en litt småbisarr måte.
Kode til anmeldereksemplar er gitt av Mi5 Communications.
I 2017 kom spillet MudRunner hvor man skulle kjøre rundt med lastebiler og utføre ulike oppdrag i ulent og sølete terreng. Dette spillet har jeg så vidt prøvd. 28. april i år kom oppfølgeren SnowRunner som jeg har testet på Xbox One. Spillet finnes også til PS4 og PC.
Læringskurven er kanskje litt bratt. Jeg er ganske sikker på at SnowRunner kommer til å få mange veldig frustrerte. Det var jeg også i starten. Det er lite motiverende når man har satt seg fast i gjørma etter kun et par meters kjøring.
Det er et relativt stor kartområdet man har når man starter å spille SnowRunner, men man får se lite av det. Innholdet dukker først opp når man begynner å kjøre rundt. Heldigvis finnes det plassert utsiktstårn rundt omkring i verdenen. Tar du deg til et slikt, vil et stort område på kartet bli synlig. Selvsagt er de kanskje ikke lett så tilgjengelige.
Når man startet å spillet, er det et utsiktstårn ikke langt unna. Men det er ikke lett å nå. Her brukte jeg mye tid. Kjørte meg fast, om og om igjen. Startet på nytt og rett i søla igjen. Så jeg ga opp dette tårnet og prøvde meg på en annen vei for å se litt mer av verdenen og da løsnet det litt.
Oppdrag og kartene
Det fine med SnowRunner er at det har rikelig med oppdrag, både hovedoppdrag og sideoppdrag. Hovedoppdragene går gjerne ut på å flytte ting fra et sted til et annet eller bygge for eksempel bru. Sideoppdragene gjør at det blir eller kan bli letter for deg å gjenomføre hovedoppdraget.
Oppdragene kan gjøres i den rekkefølgen du vil og du kan bruke så lang tid du bare orker. Akkurat det er litt behagelig, at du ikke har en klokke som driver og stresser deg.
Du får penger for å utføre oppdrag. Med dem kan du blant annet oppgradere lastebilene eller kjøpe helt nye.
Du har ganske store områder å spille på. Du starter i Michigan (USA) og får etter hvert mulighet til å spille i Alaska (USA) og Taymyr (Russland). På hvert sted kan du også åpne nye områder. Så det skal være nok å spille på. Michigan og Taymyr består hovedsakelig av skog og myr, mens Alaska naturlig nok byr på snølandskap.
Om du blir en hardbarka SnowRunner, så kan sesongpass være noe for deg. Der kommer det nytt innhold i fire faser og det virker veldig spennende. For min del har jeg foreløpig nok å spille på.
Vinsjen er din venn
Et redskap du blir godt kjent med, er vinsjen på lastebilen din. Men denne kan du dra deg både oppover bakker og ut av store søledammer. Det er et redskap av stor nødvendighet. Til å begynne med kan det føles vanskelig å bruke vinsjen, men etter en liten stunds spilling, går det nesten av seg selv.
Men det er en ting jeg synes er litt klønete med valg av sted vinsjen skal feste seg. Når man velger å bruke vinsjen, får man opp en rekke punkter som den kan feste seg til og som man kan trykke seg fram til riktig punkt. Problemet er gjerne at det første valgte punkte ofte ligger bak deg, og ikke i synsfeltet. Dermed går det mye tid bare å finne ut hvor dette punktet er og få trykket seg fram til dit man vil ha det. Skulle ønske utganspunktet var i synsfeltet. Det går riktig nok an å bare skyte ut vinsjen, men da treffer den nødvendigvis ikke det punktet man skulle ønske seg.
Grafikk og fysikk
Grafikken er god og detaljert. Naturen en fin med sine trær, fjell og steiner. Ikke ikke minst søla og snøen. Spillet følger døgnet (men ikke i realtid), så det betyr at du får spill midt på dagen, du ser når skumringen kommer og det blir mørkt. Da er det på med lysene for å kunne se hvor du skal kjøre. Akkurat det fant ikke jeg ut med en gang da. Så jeg kjørte litt på måfå om natten. Været skifter også, fra sol og fint til overskya og regn. Det er litt jo litt artig og gjør det hele mer realistisk. Dessverre kan det virke som at det er dynamisk oppløsning som skifter ofte og det er lett å se.
Fysikken i spillet er veldig bra, kanskje litt for god kan det føles som. Når du setter deg fast i søla, ja så sitter du ganske bom fast. Med tålmodighet og litt svinging kan du lirke deg ut av søla. På vei med isete underlag, kjenner du at det er glatt og at kjøretøyet sklir.
Og til slutt…
Etter at den første frustasjonen gir seg, blir det veldig gøy å spille. Det som er fascinere er hvor lang tid du kan bruke på å komme opp en bakke. Du styrer litt til høyre, så til venstre, trekker deg litt fram vinsjen, rygger… og sånn kan man holde på lenge. Det kan fort gå både 10 og 15 minutter og kanskje lenger før man er løs. Du har riktig nok mulighet til å gi opp og havner dermed tilbake på verkstedet. Men man vil faktisk ikke gi opp, man prøver og prøver, for dette skal klares!
SnowRunner er et fint og underholdene spill som lar deg bruke den tiden du trenger og vil. Når den første frustasjonen har gitt seg, er det akkurat det samme som kommer til å motivere deg, nemlig å komme ut av søla!
Aktuelle innlegg: