Tilbakeblikk… Commodore 64

Dette innlegget publiserte jeg første gang på frankeivind.net 17. august 2012.

På 80-tallet var det mange som ville være en del av det svært så voksende hjemmedatamaskinmarkedet. Og utvalget av maskiner var enormt. En av dem som gjorde det veldig godt var Commodore 64.

Historien

Det var Jack Tramiel (1928-2012) som var mannen bak Commodore 64, i tillegg til blant annet VIC-20 og Amiga. C64 fikk noen små overhalinger i løpet av sin levetid. Men det var kun små forandringer, som litt annerledes tastatur og nye versjoner av lyd- og grafikkbrikkene.

Commodore 64 blei annonsert første gang i januar 1982 og kom i salg i august samme år. Prisen var US$595. Noe som var forholdsvis rimelig om man sammenlikner med Apple II som kostet rundt US$1200.

I Norge kom C64 i salg i september og kostet ca. 6000 kroner. Men det var først et par år etter, da prisen blei halvvert at salget virkelig tok av. Tallene varierer noe, men opp mot 17 millioner eksemplarer av C64 skal ha blitt solg. Produksjonen av C64 tok slutt i april 1994, 12 år etter lanseringen.

I 1984 kom C64 ut i en bærbar variant, Commodore SX-64 som den het i USA, eller VIP-64 som den blei kalt i Europa. Hvor bærbar den var, kan jo diskuteres. Men med sine 10,5 kg var den i alle fall flyttbar. Den kom med en innebygd 5″-skjerm og diskettstasjonen 1541.

C64 kom i 1990 ut i en Commodore 64 Game System (C64GS) versjon som skulle konkurrere med Nintendo sin NES og Segas Master System. Dette var en ombarbeidet C64 som manglet tastatur og så ut som en spillkonsoll. Dette blei ingen stor suksess.

Commodore 128 blei aldri den store oppfølgeren til C64, mye på grunn av at det kom lite programvare spesielt for C128. Den var dessuten kompatibel med C64. En annen oppfølger, Commodore 65, virket veldig god på papiret. Men denne maskinen kom aldri i produksjon.

I videoen under, kan du se programmet Computer Chronicles snakke om Commodore 64. Programmet blei sendt i 1988.

Tekniske fakta

Commodore 64 har en 8-bit 6510 (MOS Technology) prosessor som kjører på ca. 1 Mhz (1.023 MHz NTSC og 0.985 MHz PAL versjon). Ikke allverden med prosessorkraft sett i forhold til dagens maskiner, men på 80-tallet var dette mer enn nok.

Lyden til C64 er nærmest legendarisk og det var SID-chippen som var ‘skyld’ i det. Lydbrikken kom i to varianter, 6581 og 8580, der mange foretrekker den første.

Grafikken blei styrt av en VIC-II prosessor. Med muligheter for 16 farger og åtte hardware sprites pr scanline i 320 x 200.

Commodore 64 hadde 64 kB minne hvor 38 kB var tilgjengelig for brukeren. I tillegg hadde den en 20 kB ROM brikke som inneholdt Commodore BASIC 2.0, kernel og tegnsett ROM.

Spill og programmer blei lastet inn i C64 med kassettspilleren Datasette, eller om man hadde god råd, diskettstasjonen Commodore 1541. I tillegg finnes også cartridge-porten for spill/programkassetter.

De gode minnene

Jeg hadde ikke selv en Commodore 64, men hadde både venner, familie og bekjente som hadde. Så jeg fikk min dose med C64-spilling.

Et av mine favoritt spill på C64 var Pitstop II. Det at man kunne spille to mot hverandre, samtidig, var jo kjempe gøy. Det gjaldt ikke bare å være god på å kjøre, man måtte være taktisk også. Som tittelen sier, måtte man innom pitstop for å fylle bensin og skifte hjul som var på grensa til å gå i stykker. Vurderingen besto i å skifte nå, å håpe på at motstanderen punkterte, eller om man kunne klare en runde til uten de alt for store uhellene.

Summer Games og Winter Games er også spill jeg husker godt. Lange lastetider før man kunne få spilt en ny idrettsgren. Det kunne gå svært hardt ut over joystickene, da knappetrykking var en viktig del av slike sportsspill.

Jeg husker også at vi spilte Time Tunnel og at det tok en liten stund før vi fant ut hvordan det hele virket. Men når vi først fant det ut, reiste vi lett i tid og rom på jakt etter bitene til The Seven Scriptures. Husker ikke om vi fullførte ‘nisse‘-spillet, men vi hadde det veldig gøy når vi spilte.

Og til slutt…

Commodore 64 må kunne kalles en stor suksess. Ikke bare solgte maskinen i millioner, men produskjonen av C64 holdt på i hele 12 år.

Det er garantert mange som sitter igjen med gode minner fra C64 på 80-tallet. Og det er de av oss som innimellom starter et spill eller hører på musikken fra denne minneverdige maskinen. For å holde vedlike de gode opplevelse man hadde fra den gang.

Kilde: Retro Gamer – Video hardware handbook og Wikipedia.org