Anmeldelse: Sonic Advance (Game Boy Advance)

Dette er del 13 av 18 i mine retro anmeldelser av gamle GameCube og Game Boy Advance spill. Anmeldelsene er tidligere publisert på min gamle Geocities web-side i 2002 og senere på frankeivind.net. Anmeldelsene republiseres nå på denne bloggen til glede for nye lesere. Alle de gamle spill-anmeldelsene mine finner du samlet under taggen gamlespilltester.

Anmeldelsen blei første gang plublisert 24. juli 2002.

Sonic Advance

For et par år tilbake ville dette vært helt utenkelig; et Sega spill på en Nintendo maskin. Men for ca. 1 1/2 år siden sluttet Sega å lage spillmaskiner (Dreamcast ble siste konsol) og bruker nå all sin tid på å utvikle spill til andre spillkonsoler. Det er ennå ikke kommet noe helt nytt Mario spill fra Nintendo, bare nye utgaver av gamle spill. Mens Sega er ute med et helt nytt Sonic spill, ekslusivt på GBA. Sonic Advance er et spill i Sonics ånd slik vi kjenner det fra Mega Drive og Master System på begynnelsen av 90-tallet.

Den onde forskeren Dr. Eggmans (tidligere kjent som Dr. Robotnic) plan er å forvandle alle dyra i Sonics univers til roboter. Det blir din oppgave å forhindre dette. Ved hjelp av Sonic the Hedgehog, Miles “Tails” Prower,Knuckles the Echidna eller Amy Rose skal du igjennom totalt 14 ulike verdener. I tillegg til å bekjempe Dr. Eggman skal du også samle 7 Chaos Emeralder (disse må du ha for å åpne den siste verdenen).

I tillegg til dette har du muligheten til å oppdra en Chao i Chaos Garden. Denne kan så overføres til Sonic Adventure 2: Battle på GameCube.

Grafikk:
Alle Sonic spill er lagd sånn at du kan løpe igjennom brettene veldig raskt. På GBA kunne dette vært et problem på grunn av LCD-skjermen, men dette legger du faktisk ikke merke til. Du kan løpe alt du orker og GBA klarer å følge med uten noen som helst problemer. Men du kan også ta det mer rolig og nyte grafikken, for den er virkelig fin. De som har spilt Sonic på Mega Drive tidligere kan kjenne igjen temaene på noen av banene, men det er nytt design på alle baner i Sonic Advance.

Lyd:
Hver verden har sin melodi som passer fint til temaet. Noen av melodiene er ganske fengende og heldigvis finnes det en Sound Test i Option-menyen slig at det går an å høre på favorittene. Ellers er det enkle lyd effekter på hopping, når du tar fiender eller mister alle ringene du har samla.

Spillbarhet:
De ulike figurene har forskjelle egenskaper. Med for eksempel Tails kan du fly opp på høyere avsatter som du ikke når med de andre figurene og utforske andre deler av brettene. Du kan løpe fort gjennom brettene eller utforske dem. For å få tak i Emeralene, må du ta det litt rolig å se deg rundt. Er du heldig finner du en spesial fjær som spretter deg opp til en bane hvor du skal samle inn et visst antall ringer for å kunne få emeralen. Dette kan være ganske vanskelig fordi dette skjer i pseudo-3D og styringa er noe vanskelig, men med litt trening burde det gå.

Går du lei av den valige spillinga, kan du jo prøve Time Attack hvor det gjelder å komme så fort som mulig igjennom banen du velger. Du kan spille mot en annen med en spill-kassett. Da gjelder det å samle flest mulige ringer før tida renner ut. Har hver av spillerene en egen spill-kassett kan man spille Race hvor det er første man n til mål, eller Chao Hunt hvor du skal finne flere Chao enn dine motspillere før tida går ut. Og som om dette ikke er nok, kan du også ta en tur til Tiny Chao Garden hvor du fostrer opp en Chao som du kan overføre til Sonic på GameCube (alla det som gikk an på Dreamcast).

Hvis vi sammenlikner spillet med Super Mario World, er det kanskje noe kort, men du verden hvor gøy det er å spille så lenge det varer. Dessuten har du jo fire ulike karakter du kan spille igjennom med og det forlenger selvsagt levetiden til spillet. Selv er jeg litt betatt av Chao Garden. Men har du muligheten til å prøve (eller kjøpe) dette spillet, bør du gjøre det.

This slideshow requires JavaScript.