Retromessa 2026 – En pixelhelg i Sandefjord

Det er nærmest en tradisjon å dra på Retromessa i Sandefjord så sant det passer. Og det gjorde det i år. Retromessa 2026 var lørdag 15. og søndag 16. august og som vanlig var jeg der sammen med min søster.

Så hvorfor kommer vi tilbake til Sandefjord år etter år? Det er fordi det er god stemning her, utrolig mye å teste, muligheter for gode kjøp, og ikke minst høre på gjestene snakke om spill de har vært med på å lage.

Det som var litt spennende med årets messe, var at de har flyttet fra Runarhallen som de har holdt til i mange år. I år var messa i Sandarhallen. Denne hallen er mye større og gir flere muligheter. Den kan deles inn i forskjellige haller. Den første hallen du kom inn i, var for alle salgsbodene. Selv med mange boder i flere rekker, var det likevel god plass til å bevege seg. Det andre rommet var fylt med mange bordrekker hvor konsoller og datamaksiner sto på rekke og rad. I tillegg var det her gjestene holdt til. I det tredje rommet hadde de lagd en fin og intim sal som ble brukt til panelene.

Jeg må si dette var en veldig flott organisering av hallen. God plass alle steder. Selv om det kanskje ble noe trangere når det sto på som verst midt på lørdagen. Ikke så rart kanskje, siden det var over 10.000 besøkende denne augusthelgen.

Messegeneral Jan Olav Hegvik var faktisk en av de første jeg møtte på messa. Og fikk formidlet mitt førsteinntrykk av de nye lokalene til han.

Det er alltid litt overveldene når man kommer inn på Retromessa. Hvor starter man? Min søster og jeg har i årenes løp egentlig utviklet en relativt grei startegi, vi tar en runde i salgsbodene først bare for å få en oversikt over hvem som står hvor og hva de selger. Og det samme gjør vi i spillavdelingen. Er det noen spillmaskiner som frister mer enn andre? Og plutslig blir vi avledet og går bort fra strategien og begynner å spille på en maskin…

Det er veldig fint å være der både lørdag og søndag. Lørdag er den dagen med absolutt mest trøkk. Men viktig å få med seg fordi det er med på å sette stemninga. Søndagen er en mye roligere dag og det er lettere å komme til konsollene og datamaksinene og man kan ta den frihet å stå litt lenger å spille ved hver maskin.

Gjestelisten de siste årene har vært imponerende, så også i år. Jeg har tullet litt med at det er for mange gode gjester. Det er nemlig mange paneler man vil ha med seg. Så noen ganger må man prioritere bort en del paneler for å ha muligheten til å spille og sjekke salgsbodene. Det betyr ikke at disse ikke er interessante, bare at man ikke har tid til å rekke over alt.

Så på lørdagen fikk vi med oss Yuzo Koshiro som snakket om sin jobb med Nintendo og Takaya Imamura om sin jobb med Star Fox-serien. Vi fikk dessverre ikke med oss Imamura i fjor, da det var første panel den gang og vi kom litt senere med buss. Det morsomme her er at jeg traff Jan Olav på Retrospelsmässan før sommeren. Og da kunne han fortelle at Imamura var svært ivrig på å komme tilbake til Norge og Sandefjord, men at det kanskje ville være lurt å vente et år. Men tydeligvis har Imamura klart å overtale Jan Olav til å være på messa også i år. 

På Søndagen hørte vi på Glen O’Connell som snakket om musikk han lagde til Commodore 64, og Mike Dailly og Brian Watson som lagde Lemmings. Alle svært interessante paneler. Og en del av de andre håper jeg på å få hørt på podcasten til Retro Hour Podcast etter hvert.

Håkon Puntervold fra podcasten Spæll nærmest stormet mot meg, da han så meg og lurte på hvordan jeg hadde det på messa. Det var en hyggelig samtale. De (han og Adrian Haugen) snakket med en rekke folk på messa som du kan høre i podcasten deres under her. Hver lille samtale de hadde gir et flott innblikk i hvordan messa var.

Jeg hadde også en lengre samtale med Jens Persson som driver Retroplay.se. Han var imponert over messa og hva slags gjester de har. Og han nevnte at han savnet noe liknende i Sverige. [Les gjerne innlegget om Persson på Martin Lindell sin nettside].

I år fikk jeg signert min utgave av The Legend of Zelda Collectior’s Edition til GameCube av Imamura. Jeg fikk også signert Lemmings spillesken min, ZX Spectrum utgaven, av Mike Dailly og Brian Watson som var med å lage Lemmings, og Jeroen Tel som lagde musikken til C64 utgaven. I det jeg trekker opp spillesken til Lemmings som befinner seg i en zip-lock pose med penn i, opp fra sekken min, hører jeg Mike Dailly si; “He comes prepared!”.

I år var det jo mer plass til konsoller og datamaskiner, og den muligheten hadde de benyttet seg av. Veldig artig at de faktisk hadde en hel rad med minikonsoller. Vi spilte Sonic på Sega Master System, en versjon som faktisk er veldig bra, men totalt ulik Sonic på Mega Drive. Det ble Bonk’s Adventure (også kjent under navnet B.C. Kid) på TurbografX/PC Engine. Oddysey 2 på en Philips G7000 og E.T. på Atari 2600. Jeg har et svært nostalgisk forhold til Tiki-100 og på denne kunne vi prøve Tiki-Invaders.

Min søster og jeg skulle også prøve Skate or Die, men spillet ble bare stående i menyen. Jeg trykket på ESC og kom da rett ut i DOS. Da kom jeg på det legendariske sitatet fra Atle Antonsen sin karakter i serien Etaten: “Må jo aldri gå inn i DOS!” [Selve hjernen på maskinen]. Men jeg tok en liten dir og fant ut at skate.exe fikk oss greit tilbake i spillet.

Det ble også noen kjøp i år. Jeg kjøpte meg tre Sega Master System spill: The Simpsons – Bart vs the Space Mutants, Paperboy og Prince of Persia. I tillegg kjøpte jeg Mario Kart 8 Deluxe Booster Course Pass.

Så var gjør Retromessa til en så flott messe? Det hele virker utrolig godt organisert og de som driver messa med Jan Olav i spissen, er genuint interessert i å formidle videospillhistorien. Alle som jobber frivillige er med på å få det hele til å svive knirkefritt. Jeg ser at gjestene blir tatt utrolig godt vare på og de koser seg på messa. Det er en grunn til at flere av dem kommer igjen flere ganger. Imamura sa faktisk nei til åtte andre event for å komme tilbake til Norge. Og når man kommer for “bare” å få en ting signert, begynner de ofte bare å snakke om noe relatert til spillet man kommer med og plutselig har man stått der i 5-10 minutter å snakket med personen. Det er utrolig gøy! Paul Drury som ledet flere av panelene sa flere ganger at han har vært på flere messer rundt omkring, men at messa her i Sandefjord er helt spesiell.

Jeg er svært godt fornøyd med Retromessa 2026, men var godt sliten i kroppen søndag ettermiddag. Jeg sitter igjen med flotte inntrykk, historier og gode møter med folk som jeg i all hovedsak kun har kontakt med på messa, som f.eks gutta i Retro Hour podcast. Spennende gjeste og paneler.  Jeg så bare blide folk som koste seg klugg i hjel, om de var på jakt etter et spesielt Pokêmon-kort, et spill eller prøve en ny konsoll. Jeg overhørte et barn spørre sin mor hvor far var, der mor svarer: “Nei, pappa er borte fra oss. Han går rundt her et sted alene.” Av og til trenger far faktisk litt alenetid.

Foto: © 2026 – Frank Eivind Rundholt