VG-artikkel om TV-spill fra 1992: TV-spill – en elektronisk farsott

Jeg er veldig glad for at jeg som barn/ungdom tok vare på forskjellige utklipp fra kataloger og aviser. Dette er gøy å se på nå i ettertid. I juli 1992 hadde VG en artikkel med tittelen TV-spill – en elektronisk farsott.

Artikkelen skriver egentlig veldig generelt om TV-spill og nevner Sega og Nintendo, men ingen spesifike spill. Det ble visst kjøpt spill for 200 millioner i året i Norge på begynnelsen av 90-tallet. Og Geir som blir intervjuet har nok bidrat med sitt. Han har visst brukt hele 200 000 på TV-spill.

Hver tiende husstand i Norge har TV-spill. Det beskrives som sosialt og at to spillere er nok det ideelle. Er det samlet flere, kan det fort bli kjedelig og en del venting.

TV-spillene beskrives som at det er små figurer som kaster ildkuler mot fiender og ‘det hele akkompagneres av en grusom og monoton lyd, som driver deg til vanvidd før det har gått en time‘.

På side to er det avbildet en SNES, NES, Master System, Game Gear, Atari Lynx, Game Boy og Mega Drive med Mega CD. Under bildet får vi informasjon om hva konsollen koster, hvor mange spill som er tilgjengelig og i hvilken prisklasse disse er. Jeg husker godt at jeg på den tiden måtte spare en del til spillene jeg ønsket meg.

Her er artikkelen i tekstform via OCR:

TV-spill er barnas desiderte leketøyfavoritt, og de voksne følger etter. Noen «hjelper» barna noen timer. Andre overtar håndkontrollen og lar seg ikke fjerne før det erklæres unntakstilstand i hjemmet. Felles for alle er at de blir hektet på TV-spillenes eventyrlige verden.

For utenforstående er TV-spill et forvirrende fenomen. Unge og gamle sitter klistret foran TVen med stive blikk og trykker, vrir og vrenger frenetisk på små styrebokser.

På TV-skjermen hopper små figurer av gårde gjennom un- derjordiske rom og rare søyler, mens de kaster ildkuler etter flygende skilpadder og andre små bitende vesener. Det hele akkompagneres av en grusom og monoton lyd, som driver deg til vanvidd før det har gått en time.

Men de utenforstående snart en minoritet. Bare i Nor- ge handles det konsoller og TV-spill for mer enn 200 millioner kroner i året, og hver tiende husstand har et TV-spill i huset.

Geir Ødegård (26) fra Oslo har alle syv konsoller – maskiner for forskjellige spillmodel- som selges i Norge, samt har
noen utenlandske. Han brukt over 200 000 kroner på TV-spill, og er det mange vil kalle en spill-idiot.

-Nei da, jeg spiller bare to-tre ganger i uka og da mellom en halv og to timer i strekk. De som er hektet kan sitte fem- seks timer om dagen, og i verste fall gir de seg ikke før de har kommet seg gjennom spillet, forteller Geir.

Å komme seg gjennom et spill, det vil si beseire alle farer og løse oppgaven, tar gjerne fire måneder, og da er ikke len- ger 600 kroner en drepende pris. Geir synes heller ikke at det er usosialt å sitte oppslukt av et flimrende bilde på en firkantet skjerm i timevis.
-TV-spill er kjempesosialt. Jeg spiller ofte med kamerater. Vi prater, røyker, drikker og har det gøy under spillets gang. På flere spill kan man spille mot hverandre eller løse en oppgave sammen. Det ideel- le er å spille to sammen, med tre og fire blir det fort mye kjedelig venting, innrømmer han.

Nintendo er det ledende spil- let på det norske markedet, og deres tre konsoller/modeller har solgt i snart 130 000 eksemplarer. Til disse er det solgt snart en halv million Nintendo-spill!

Det skjer hele tiden en ri- vende utvikling på TV-spill- fronten. Både Nintendo og Sega er nå på markedet med en 16- bits konsoll, som gjør de tidli- gere modellene gammeldagse med hensyn til hastighet og ak- tivitet på skjermen. I dag er konsollene så avanserte at de som lager spillene ikke klarer å utnytte alle mulighetene. Men det snur seg fort, lover Geir.

Med TV-spill kan du spille alle typer spill. Du finner even- tyrpregede action-spill foregår på landjorda, i verdensrommet, i fortiden og fremtiden. Og sportsspill, hvor du konkurrerer i de fleste grener og kan spille tennis seks ti- mer om dagen uten å bli kvitt kulemagen. Du kan også spille sjakk, othello og andre brikke-spill.

Geir og kameraten Morten Schjelle Larsen (23) demon- strerer et tennisspill og viser en slepen teknikk fra sofaen. Det ser avslappende ut også.

-Jeg blir atskillig mer revet med når jeg havner på ukjente stier i et spill. Da kan det være utrolig spennende. Adrenalinet fosser, hjertet galopperer og fingeren må stadig bort på pauseknappen for å roe nervene, forteller Geir.

-Og går det dårlig, så blir du så rasende at alle rundt deg får lide. Jeg blir forbannet, men det er på meg selv. Det er sunt å sette følelsesapparatet i sving, selv om det er
ved hjelp av et TV-spill, tror Geir.