konsollMaster SystemSegaTilbakeblikk

Tilbakeblikk – Sega Master System

Jeg har mange gode minner fra Sega Master System. Dette var på måte min konsoll. Mitt første møte med Master System var nok rundt 1988-89. Det var låning av konsoll og spill på Risør Videosenter. Etter hvert kjøpte min eldste lille søster og jeg oss Master System på våren 1990, og vi fortsatte å leie spill fra vårt lokale videosenter.

Selv om det var gøy å spille Nintendo (eller NES som det egentlig var), så var det i min barndom Master System og Sega som gjaldt. 

Sega ga ut sin første konsoll, SG-1000, i 1983. Og 20. oktober 1985 lanserte Sega sin tredje utgave av SG-1000, kalt Sega Mark III. Da konsollen dukket opp i Vesten, hadde den skiftet litt form og farge, og fått navnet Master System. Konsollen dukket opp i USA i september 1986, mens Europa fikk konsollen i juni 1987. Sega Mark III blei relansert i Japan i 1987 under navnet Master System.

Maskinvaren og tilbehør

Sega sin hovedkonkurrent var Nintendo. Mens Nintendo fikk størst fotfeste i Japan og USA, gjorde Sega det veldig godt i Europa og ikke minst i Brasil. Men med bare 13 million solgte konsoller (ikke medregnet Brasil), ligger Master System fremdeles milevis etter Nintendo NES totalt sett.

Master System sin maskinvare er mange hakk bedre enn NES. Sega sin 8-bit konsoll er på hele 4 Mhz, kanskje ikke så mye etter dagens standard, men dette var over dobbelt så raskt som Nintendo sin konsoll. Master System hadde også 8kB RAM og 16kB videominne, også det en del mer enn NES. Palletten er også litt større. 32 farger av totalt 64 kan vises på skjermen samtidig.

Lyden til Master System er et litt spennende. Konsollen har fire lydkanaler. Tre av dem er såkalte square wave. Det vil si at det er disse som brukes til å lage musikk. Den fjerde kanalen er støykanal (noise channel). Denne blir brukt til lydeffekter som eksplosjon osv. 

Det spennende her, er at Mark III i Japan fikk en ekspansjonsenhet, FM Sound Unit, som ga konsollen ni nye og forbedrede lydkanaler. Det gir et mye rikere lydbilde i musikken. Den japanske utgaven av Master System fikk FM enheten innebygd, men fulgte ikke med i konsollen vi fikk. En god del spill i Japan støttet enheten, men også en del spill som kom her til lands støttet FM enheten, selv om vi ikke fikk hørt det.

Jeg foretrekker nok å høre den originale 8-bit lyden. FM-lyden blir litt for rundt i kantene og “moderne”. Men dette har nok litt med hva man er vant med.

Master System har to porter for spill. Du har den vanlig spillkassetten som de aller fleste spillene kom på, som blei satt i på toppen av konsollen. Så har du Sega Card, som er på størrelse med kredittkort og som settes inn i fronten på konsollen. Disse kortene var billigere å lage, men kunne ikke inneholde like informasjon som de vanlige kassettene. Master System er også kompatible med Sega Card lagd for SG-1000.

Noe som er litt kult og veldig smart gjort av Sega, er at de konstruerte Mega Drive rundt Master System. Kort fortalt inneholder Mega Drive brikkene Master System består av. Men spillene til Master System passer ikke i spillporten til Mega Drive, så Sega lagde Power Base Converter. Denne har plass for både de vanlige spillene og Sega Card. Når Power Base Converter settes i Mega Drive, blir hovedprosessoren til Segas 16-bitsmaskin slått av, og konsollen er praksis en Master System. Grafikkprosessoren i Mega Drive støtter Master System sitt grafikkmodus, men ikke til SG-1000. Så spillene på Sega Card for SG-1000 vil ikke virke på Mega Drive.

Også Sega Game Gear blei bygd rundt Master System, blant annet for å raskere utvikle den håndholdte konsollen, men også for å lett kunne konvertere og spille Master System spill. Master Gear Converter lot deg bruke Master System spillene på Game Gear.

Kontrolleren til Master System er egentlig ganske grei. Den har en D-pad på venstre side og knapp 1 og 2 på høyre. Etter mye og kanskje litt hard spilling, kunne D-paden ryke. Festet rundt knakk slik at den kunne falle ut. Det løste vi ved å ta et strikk rundt.

Også Master System fikk en lyspistol. Den blei kalt Light Phaser. En håndfull spill støttet denne, men det er bare  Safari Hunt som jeg har prøvd.

Det er også et annet tilbehør til Master System som er ganske stilig, nemlig 3D-brillene. SegaScope 3-D/Sega 3D glasses blei støttet av åtte spill, blant annet Out Run 3D og Space Harrier 3D. Dette fungerer egentlig overraskende bra.

I 1990 kom Sega med Master System II. Her hadde de redusert størrelsen på konsollen, fjernet litt ting, som f.eks Sega Card porten for å gjøre konsollen billigere.

Master System hadde også hatt litt forskjellige spill innebygd, blant annet Alex Kidd in Miracle World, Hang-On og Safari Hunt, og Sonic the Hedgehog.

Favorittspillene

Master System har en rekke veldig gode spill, og noen av dem er absolutt favoritter uansett konsoll. Et av de spillene jeg har spilt aller mest, er Alex Kidd in Miracle World. Dette kom innebygd i konsollen vi kjøpte. Det blei spilt så pass mye at vi teipet på et ark med kombinasjonen av stein-saks-papir for å slå bossene. Dette er et knall bra spill og det beste i Alex Kidd-serien.

Jeg har alltid likt bilspill og Out Run er et av mine favoritter. Flott landskap og musikken er bare helt eventyrlig. En annen höydare er Castle of Illusions. Dette spillet med Mikke Mus er bare fantastisk bra med fin musikk, detaljert grafikk og flott og spennende utfordringer.

Min absolutt favoritt på Master System, og et av de beste spillene uansett konsoll, er Wonder Boy 3: The Dragon’s Trap. Et fantastisk stort og flott eventyr. Nydelig grafikk og veldig god musikk. Utrolig mye gøy og utfordrende oppgaver.

Et spill som føles at alltid har fulgt meg på ulike platformer, er California Games. Master System versjonen er faktisk blant de beste.

Selv om Sonic gjerne forbindes med Mega Drive, er Sonic the Hedgehog på Segas 8-biter et veldig bra spill som jeg har hatt mye glede av.

Sluttkommentar

Jeg angrer på ingen måte at det var Sega Master System min søster og jeg satset på i sin tid. Konsollen har kjempe mange gode og flotte spill. Og i vår barndom var vi stadig innom Risør Videosenter for å låne nye spill vi ville prøve.

Konsollen vår befinner seg nå hjemme hos våre foreldre, og vi tar den støtt og stadig fram for å spille litt og gjennoppleve de gode opplevelsene fra barndommen.

Sega Mark III
Spillkassettene til Sega Mark III er litt smalere og høyere enn på Master System.
Master System slik som mange kjenner den, men noen er nok mer vant til en mindre utgave i form av Master System II.
Kontrolleren til Sega Master System.
Sega Master System hadde åtte 3d-spill. 3D-brillene blei koblet til via kortplassen og dette fungerte overraskende bra.
HangOn i Sega Cart utgaven.
I 1987 blei Mark III relansert i Japan som Master System. Den er for det meste helt lik den utgaven vi fikk, bortsett fra at åpning for spillkassetene er noe mindre.
Det kom 16 Sega Master System til Virtual Console på Nintendo Wii. Jeg ser det er litt overraskende at jeg bare kjøpte fire av dem.
Boksen til Sega Master System II

 

2 thoughts on “Tilbakeblikk – Sega Master System

Legg igjen kommentar