Tag Archives: Super Nintendo

Rayman prototype til SNES

Et av de første spillene jeg spilte på Playstation (den fra midten av 90-tallet), var Rayman. Et spill jeg likte veldig godt.

Nå har en svært tidlig protype av Rayman til Super Nintendo dukket opp på nett. Det var Omar Cornut som la det ut på Twitter mandag 3. juli. Han er en av dem som står bak spillet Wonder Boy: The Dragon’s Trap som kom tidligere i vår. Men allerede i fjor høst kunne Michel Ancel som var med å lage Rayman, tease SNES versjonen på sin Instagram-konto.

Men ikke ha alt for store forhåpninger til et fullverdig spill. Dette er nemlig en svært tidlig prototype som du nå kan laste ned og prøve. Det virker som en enkel testlevel. Men det er tydelig at Rayman hadde passe veldig godt på SNES.

Det er alltid morsomt når det dukker opp spill som aldri har blitt gitt ut, eller kommet lenger til teststadiget som i dette tilfellet. Uansett morsom å se Rayman på Super Nintendo.

Super Nintendo Classic Mini kommer den 29. september

Det har kanskje lagt litt i kortene, men nå er det endelig bekreftet. Super Nintendo Classic Mini kommer den 29. september. Amerikansk pris er 80 dollar (norsk pris kommer etter hvert).

SNES mini classic vil inneholde 21 spill, to håndkontrollere, HDMI- og USB-kabel (strømadapter må du ha selv). Listen med spill er veldig god, og kanskje et som vil overraske, nemlig Star Fox 2. Denne oppfølgeren blei aldri gikk ut. Spillene er de amerikanske utgavene og altså i 60Hz.

Så er det bare å håpe på at Nintendo har lært av NES mini og produsert nok konsoller som garantert kommer til å bli revet bort når de dukker opp for forhåndsbestilling.

Her er listen med spill som kommer inkludert i SNES mini classic:

  • Contra III The Alien Wars
  • Donkey Kong Country
  • EarthBound
  • FINAL FANTASY III
  • F-ZERO
  • Kirby Super Star
  • Kirby’s Dream Course
  • The Legend of Zelda: A Link to the Past
  • Mega Man X
  • SECRET of MANA
  • Star Fox (kjent som StarWing i Europa)
  • Star Fox 2 (aldri tidligere utgitt)
  • Street Fighter™ II Turbo: Hyper Fighting
  • Super Castlevania IV
  • Super Ghouls’n Ghosts
  • Super Mario Kart
  • Super Mario RPG: Legend of the Seven Stars
  • Super Mario World
  • Super Mario World 2: Yoshi’s Island
  • Super Metroid
  • Super Punch-Out!!

Kilde: Nintendo.co.uk

SNES på Virtual Console til New 3DS

snes_virtual-console_new3ds_01

Denne uka var det igjen tid for Nintendo Direct. En ting som blei annonsert og som sikkert vil glede mange, er at Super Nintendo spill nå kommer på New 3DS (trolig pga litt krafitge maskinvare enn første utgaven).

Det er nå man ønsker at Nintendo hadde et kontosystem, slik at man hadde sluppet å betale for spillene nok en gang. Men uansett kjekt for dem som ikke har spillene fra før.

Spillene slippes i puljer i tiden framover, og disse er foreløpig annonsert for Europa og Norge:

3. mars: Super Mario World og Earthbound (henholdsvis 64 og 80 kr)
10. mars: The Legend of Zelda: A Link to the Past og Super Metroid
17. mars:  F-Zero og Super Mario Kart
24. mars: Donkey Kong Country og Donkey Kong Country 2

Anmeldelse: F-Zero (SNES, 1990-92)

F-Zero (SNES, 1990)

Jeg har alltid vært glad i kjørespill og F-Zero på Super Nintendo er intet unntak. Jeg er veldig usikker på når jeg spilte F-Zero for første gang, men tror kanskje det var på denne siden av 2000-tallet. Det er faktisk mulig at GBA utgaven var den første jeg spilte.

F-Zero var et av lanseringspillene til Super Nintendo, da konsollen kom ut i 1990 i Japan og var også å finne i butikkene her i landet, da SNES kom til oss i 1992.

Det er to ting jeg la godt merke til, da jeg spilte spillet for første gang. Det ene var fartsfølelsen. I en del kjørespill føler man kanskje ikke at det går fort nok, når det skal det. Men slik er det ikke i F-Zero. Her går det virkelig raskt unna, og det føles som at man kjører i 350 km/t når speedometeret viser det.

Skulle man være så uheldig (noe man fort er) å kjøre ut i kanten, spretter man litt tilbake, så all fart blir ikke borte. Det finnes litt forkjellige underlag også som reduserer farten om man kjører over det. Om man hopper på hopp og ikke demper landingen, reduseres også farten. Alt dette gjøres veldig realistisk.

Etter hver runde opptjener man seg en boost som kan brukes når det er ønskelig til å øke farten enda mer.

Det andre jeg la merke til, var musikken. De forskjellige banene har ulike temaer som spilles. De er varierte, veldig gode og gir en fin atmosfære til spillet.

Om jeg skulle listet opp et tredje punkt, så må jo det være grafikken. Spillet utnytter Mode 7 på en veldig god måte. Banene er varierte og gradvis mer utfordrene. De er detaljerte og fargerike, og hvert sted har sitt prek.

For dere som ikke vet, Mode 7 er en grafisk egenskap i SNES som gjør at maskinen enkelt kan skalere og rotere et bilde uten å bruke mye prosessorkraft. I mange spill, som i F-Zero, gis det inntrykk av at lanskapet er i 3D, selv om det egentlig ikke er det.

Du har mulighet til å velge mellom fire ulike kjøretøy i F-Zero, hver med litt forskjellige egenskaper. Det er tre ulike løp man kan delta i; Knight, Queen og King. I tillegg finnes det ulike vanskelighetsgrader; Beginner, Standard, Expert og Master. Så da skulle det være nok å bryne seg på. Som vanlig i slike typer spill, starter jeg med det letteste og jobber meg oppover.

Om du har lyst, er det mulig å øve seg på de enkelte banene for enten å bli bedre i løpene eller å sette nye rekorder.

Jeg liker kontrollen i spillet veldig godt. I tillegg til å styre med D-pad kan man bruke L- og R-knappene til å få en bedre kurve i svingen eller kompensere for vinden (på de banene som har det). Og med riktig bruk av gassen kan man fort ta innersvingen på en god del konkurrenter.

F-Zero er et svært godt spill og et du bør ha i samlingen din. Ikke bare var dette et godt spill ved lanseringa av Super Nintendo og viste fram maskinvaren på en god måte, men jeg synes spillet holder seg veldig godt, 25 år etter.

Utvikler: Nintendo
Utgiver: Nintendo
Utgitt: 1992 i Europa (1990 i Japan, ’91 USA)
Kategori: Racing
Spillerer: 1
Platform: Super Nintendo

This slideshow requires JavaScript.

 

Anmeldelse: Super Mario World (Super Nintendo, 1992)

Super Mario World (SNES, 1990-1992)

Nintendo kunne nok ikke valg et bedre spill til lanseringen av Super Nintendo. Super Mario World var et av lanseringstitlene, da Super Nintendo blei lansert i både Japan (1990), USA (1991) og Europa (1992).

Mario er i dette spillet på et av sine beste eventyr noen sinne, kanskje bare slått av Super Mario Bros. 3 på NES. Disse spillene er i det minste gjevngode.

Han møter rask på Yoshi, en grønn liten dinosaur (som senere fikk sitt helt eget spil), som hjelper til på veien til Bowser som holder prinsesse Toadstool fanget.

Yoshi har en rekke egenskaper som er til hjelp for Mario. Han kan blant annet gå på pigger uten å ta skade av det og spise fiender og spytte dem ut igjen for å ta andre fiender.

Super Mario World er et veldig stort spill. Man trenger på ingen måte spille alle brettene for å klare spillet, men det gjør det jo selvsagt morsommere. Mange av brettene har også flere utganger som gjør at man kommer til nye deler av spillet man ellers ikke ville kommet til. Og selv om jeg har spilt dette spillet en del ganger i årenes løp, er det ikke alltid jeg husker hvor jeg må gå for å komme til de forskjellige utgangene. Noe som jo gjør det gøy å spille spillet på nytt.

Flere steder i spillet har du de såkalte Switch Palace. De finnes i gul, grønn, rød og blå utgave og når du har tatt dem sprer de ut blokker i sine respektive farger på ulike brett, slik at det noen steder blir enklere å klare, mens man i andre brett kommer til nye steder.

Grafikken i Super Mario World er veldig flott. Fargerik og detaljert. Men man kunne vel ikke ventet annet når dette var Marios første 16-bits eventyr. Musikken er ikke noe dårligere og det er mange gode temaer på de forskjellige brettene.

Suksessen til Super Mario World, ser man blant annet i salgstallene. 20 millioner på verdensbasis. Spillet blei også gitt ut på Game Boy Advance i 2002 under navnet Super Mario World: Super Mario Advance 2 og har også dukket opp på Virtual Console til både Wii og Wii U.

Vokste du opp på begynnelsen av 90-tallet, er sjansen stor for at du spilte Super Mario World. Og har du ikke prøvd det ennå, så anbefales spillet på det aller varmeste.

Utvikler: Nintendo
Utgiver: Nintendo
Utgitt: 1992 i Europa (1990 i Japan, ’91 USA)
Kategori: Platform
Spillerer: 1-2
Platform: Super Nintendo

This slideshow requires JavaScript.

 

 

SNES CD er virkelig!

This slideshow requires JavaScript.

I begynnelsen av juli i år, dukket det opp bilder av det som blei påstått å være en prototyp på SNES CD (også kjent som Nintendo Play Station og Super Disc). Den gang var det ikke mulig å se den i aksjon på grunn av manglende kabler.

Men nå i november har det dukket opp nye bilder og video av at faktisk Nintendo Play Station virker. Så da burde en hver tvil være borte.

Kilde: hkgolden.com [bilder] / engadget.com

Donkey Kong Country er 20 år

Jeg spilte Donkey Kong Country en del på Super Nintendo i sin tid. Og det er faktisk 20 år siden spillet kom til Europa, 24 november 1994. Spillet dukket opp i USA noen dager før (21. nov), mens japanerne fikk det noen dager etter (26. nov).

Jeg husker at spille var veldig morsomt, og har faktisk ikke spillt det på aldri så lang tid. Men jeg har kjøpt det på Wii U Virtual Console (hvor skjermbildene i galleriet er tatt), så kommer nok til å spille igjennom det om ikke så lenge.

Ikke bare var dette et artig spill, men grafikken i Donkey Kong Country imponerte også. Grunnen til dette var at utviklerne Rare brukte såkalt pre-render 3D grafikk.

Hva er dine minner fra Donkey Kong Country?

This slideshow requires JavaScript.

Test av Retron 5

Retron 5

Det var tidligere i år at jeg hørte om Retron 5 fra Hyperkin. Jeg var raskt ut med å forhåndsbestille på Amazon. Konsollen skulle egentlig kommet ut i 2013, men blei først lansert i USA i begynnelsen av juni etter flere utsettelser. Dato for europeisk lansering er fremdeles usikkert, men skal visst nok skje en gang i september 2014.

Det har ikke vært noen lett start for Hyperkin og krittikken har vært stor. Når multikonsollen først kom på markedet, dukket den opp i fysiske butikker før folk som hadde lagt inn forhåndsbestillinger for over et år siden fikk dem. Og hadde du bestilt den sorte utgaven, så er det ikke sikkert du har fått den ennå.

Om dere husker lanseringa av HBO Nordic, så kan dette minne om det samme.

Retron 5 koster $140. Med frakt og norsk moms/avgifter betalte jeg ca. 1 265 kroner fra Amazon.

Anmeldelsen er gjort med system software v0.2.2 og Retron 5 application v1.4 (build 1496).

Konsollen

Konsollen er forholdvis stor, men er overranskende lett. Jeg hadde forventet at den hadde veid noe mer.

På oversiden har den fire plasser til spill. En for Sega Mega Drive/Genesis, NES, Super NES/Super Famicom og Famicom. I fronten er det en åpning for Game Boy/Game Boy Color/Game Boy Advance. I tillegg kan Retron 5 spille Sega Master System spill, men da trengs det en Master System Converter. Du kan kun ha i et spill om gangen.

Åpningene er forholdsvis trange, så spillene sitter veldig godt i. Om man bruker makt for å få dem ut, føles det nesten som at man skal rive konsollen fra hverandre. Heldigvis slipper spillkassettene lett(ere) om man bare drar i den ene siden av dem.

På hver side av konsollen er det porter for å koble til kontrollere for NES, Mega Drive og SNES.

På baksiden finner du HDMI-utgang (720p), micro-USB for lading av kontrollen (som bruker micro-USB i begge ender) og en SD-kort plass som brukes til å oppdatere konsollen, lagre bilder og saves på. Retron 5 har også en internlagringskapasitet på 1.2 GB. Konsollen kommer med en multiadapter (fire ulike kontakter og klarer 100-240v). Konsollen er regionfri og kan spille spill fra Europa, USA og Japan (som er de tradisjonelle regionene).

Spillene blir dumpet til minnet i Retron 5, men spillkassetten må fremdeles stå i for å kunne spille spillet. Tiden dette tar varierer fra spill til spill, men går relativt raskt.

På-knappen må holdes inne i 5-10 sekunder før konsollen slår seg på. Det er ikke mulig å slå på konsollen med kontrolleren.

Kontrolleren

Retron 5

Kontrolleren som følger med Retron 5 er litt uvant  å bruke til å begynne med. Men du blir vant til det meste etter hvert. Etter min smak er det for mye rette linjer på kontrolleren. Skulle gjerne sett den hadde vært mer som Classic Controller til Nintendo Wii. Den liker jeg.

Det mest irriterende med kontrolleren er klikkelyden du får fra alle knapper når de trykkes ned. Dessuten liker jeg ikke styrespaken. Hadde vært mye bedre med en fireveis D-pad a la Nintendo NES. Litt mer tyngde hadde også gjort seg.

Så til det positive med kontrolleren. Den har nok av knapper. To skulderknapper, seks skyte/hoppe-knapper pluss Start og Select. Home-knappen tar deg til en In game-meny. I tillegg har den to små runde knapper plassert henholdvis øverst til venstre og høyre. På disse kan du legge ekstra funksjoner. Jeg bruker snapshot (lagring av minnet til emlatoren) og for å ta skjermbilder.

Knappene kan programmeres til slik du vil ha dem. Vil du hoppe med skulderknappene, så kan du det. Det er et standardoppsett for knappene til hver konsoll som Retron 5 støtter, men du kan selv opprette egne profiler til hver konsoll.

Om du ikke liker å spille med den medfølgende kontrolleren, så støtter Retron 5 kontrollere fra NES, SNES og Mega Drive. Det er to porter for hver av disse. Knappene kan mappes slik du vil individuelt for hver kontroller og kan brukes uahengig av hvilket spill konsollen emulerer. Så for spill som støtter flere spillere, er det bare å mikse kontrollere til du har nok.

Jeg måtte jo bare prøvde Zapper, lyspistolen til Nintendo NES. Men det var ingen overraskelse at det ikke var støtte for denne, siden denne teknologien blei lagd for tjukk-TV og ikke HD.

Jeg prøvde også musa til Super Nintendo som fulgte med Mario Paint. Denne virket fint. I tillegg dukket det opp en muspeker i menyen til Retron 5, slik at du faktisk kan bruke musa til å foreta valg med.

Kompatibilitet

Hyperkin går for 100% kompatibilitet for Retron 5. Det er en ganske høy målsetninger når maskin takler hele 10 ulike konsoller. Jeg har lest på Facebook-siden deres at kompatibiliteten er oppe i 97%. På de tre-fire ukene jeg har hatt Retron 5, har det kommet to oppdateringer. Så de ligger i alle fall ikke på latsiden når det gjelder å forbedre programvaren.

Spillene jeg har testet fungerer veldig fint. Jeg har testet totalt 88 spill fordelt på: NES (13), Famicom (3),  Super Nintendo/Famicom (12), Game Boy (11), Game Boy Color (5), Game Boy Advance (18), Mega Drive/Genesis (15) og Master System (16).

Jeg var litt spendt på hvordan Retron 5 ville takle spill med spesialbrikker som ofte har vært vanskelige å etterlikne. Jeg har prøvd et par spill på SNES med Super FX brikken, Starwing og Stunt Race FX, og disse har virket fint.

Sega lagde også en spesial chip, SVP (Sega Virtua Processor). Men den blei på grunn av den høye prisen kun brukt i et Mega Drive spill, nemlig Virtua Racing som kostet $100. Retron 5 har ingen problemer med å spille det.

De originale Game Boy-spillene blir vist i sort-hvitt. Om du vil ha dem i farger slik som når du spiller på en Game Boy Color, må du bruke spillene via en Super Game Boy (har ikke testet dette). Unntakene jeg har sett/testet er Pokemon Red og Blue. De er fargelagt.

Alle spillene jeg har testa så langt, har virket. Et par, men ikke uventende, unntak er det dog.  De to flashkassettene til Game Boy Advance. Disse virker ikke, siden det ikke støttes av Retron 5.

Jeg har et par uoffisielle spill  som dukker opp som ‘unknown’, men de spiller fint.

Retron 5 register ikke at et Game Boy Camera settes inn. Selv om man ikke kunne tatt bilder med den i konsollen, hadde det vært en svært grei måte å få overført Game Boy-bildene på en enkel måte. Jeg har sendt Hyperkin et ønske om support for kameraet.

Enkelte spille spill virket ikke ved første innsettelse og dukket opp som ‘unkown’. Men ved nytt forsøk, så gikk det stor sett greit. Hvis ikke så funket det etter en liten rens av kontakten på spillet. Det er tross alt snakk om 20-30 år gamle spill. Og elekronikken i Retron 5 er kanskje litt mer finfølende enn i de gamle konsollen.

Så har jeg Duck Hunt som lastes inn fint, men ikke kan spilles fordi Zapper ikke støttes.

Menyer

Retron 5

Hovedmenyen består av fire valg. Play lar deg, naturlig nok, starte spillet du har satt i.

Game menu gir deg tre nye valg. Med Cheats kan du bruke predefinerte juksekoder. Ikke alle spill støttes og det går dessverre ikke an å legge til egene Action Replay/Game Genie-koder. Copy save to Retron lar deg kopiere batteriminnet i spillkassetten til konsollen, mens Copy save to cart lar deg gjøre det motsatte. Dette har jeg bare testet på et par spill, og det fungerte greit.

Under Settings kan du forandre ting som filter, scanlines, aspect ratio, og refresh rate. Lydforbedringer, hvilken region konsollen skal etterlikne og ikke minst, muligheten til å konfigurere kontrollene slik du vil.

Når du spiller et spill og trykker meny-knappen på kontrolleren, vil In-game menu gi deg muligheter som å lagre/hente spill, forandre filter og ta skjermbilder. I denne menyen savner jeg muligheten til å bruke juksekoder. Da må man fram og tilbake noen ganger og det virker litt tungvindt.

Konklusjon og sluttord

Jeg er svært godt fornøyd med mitt Retron 5 kjøp. Den har så langt fungert veldig fint. Jeg har riktig nok opplevd at konsollen har hengt seg et par ganger, men det har jeg også opplevd med original konsollene.

Så hvorfor spille spillene på Retron 5 og ikke original konsollene? Det er veldig praktisk med en konsoll som erstatter 10. Plassbesparende i en liten leilighet. Det er også veldig greit å kunne kjøpe spill på eBay eller andre steder uten å tenke på om maskinen man har støtter f.eks. NTSC eller japanske spill. For det gjør Retron 5.

Det er mulig å lagre spillene underveis slik at man kan fortsette en annen gang. Enkelte spill støtter jo dette på original konsollen, men nå kan det gjøres med alle spill.

Og ja, en emulator på PC kan gjøre det samme som Retron 5, men da må man laste ned ROMS ulovlig fra nettet. Det er noe eget ved å putte et spill i konsollen.

For å få den ultimate autentiske opplevelse må jo spillene spilles på sin original konsoll, men Retron 5 er en god erstatter og vel verdt sinde 140 dollars.

Om det er noe du lurer på eller mener jeg har glemt å skrive om, så spørr gjerne og jeg skal svare så godt jeg kan i kommentarfallet.

This slideshow requires JavaScript.