Tag Archives: Mario

Anmeldelse: Super Mario World (Super Nintendo, 1992)

Super Mario World (SNES, 1990-1992)

Nintendo kunne nok ikke valg et bedre spill til lanseringen av Super Nintendo. Super Mario World var et av lanseringstitlene, da Super Nintendo blei lansert i både Japan (1990), USA (1991) og Europa (1992).

Mario er i dette spillet på et av sine beste eventyr noen sinne, kanskje bare slått av Super Mario Bros. 3 på NES. Disse spillene er i det minste gjevngode.

Han møter rask på Yoshi, en grønn liten dinosaur (som senere fikk sitt helt eget spil), som hjelper til på veien til Bowser som holder prinsesse Toadstool fanget.

Yoshi har en rekke egenskaper som er til hjelp for Mario. Han kan blant annet gå på pigger uten å ta skade av det og spise fiender og spytte dem ut igjen for å ta andre fiender.

Super Mario World er et veldig stort spill. Man trenger på ingen måte spille alle brettene for å klare spillet, men det gjør det jo selvsagt morsommere. Mange av brettene har også flere utganger som gjør at man kommer til nye deler av spillet man ellers ikke ville kommet til. Og selv om jeg har spilt dette spillet en del ganger i årenes løp, er det ikke alltid jeg husker hvor jeg må gå for å komme til de forskjellige utgangene. Noe som jo gjør det gøy å spille spillet på nytt.

Flere steder i spillet har du de såkalte Switch Palace. De finnes i gul, grønn, rød og blå utgave og når du har tatt dem sprer de ut blokker i sine respektive farger på ulike brett, slik at det noen steder blir enklere å klare, mens man i andre brett kommer til nye steder.

Grafikken i Super Mario World er veldig flott. Fargerik og detaljert. Men man kunne vel ikke ventet annet når dette var Marios første 16-bits eventyr. Musikken er ikke noe dårligere og det er mange gode temaer på de forskjellige brettene.

Suksessen til Super Mario World, ser man blant annet i salgstallene. 20 millioner på verdensbasis. Spillet blei også gitt ut på Game Boy Advance i 2002 under navnet Super Mario World: Super Mario Advance 2 og har også dukket opp på Virtual Console til både Wii og Wii U.

Vokste du opp på begynnelsen av 90-tallet, er sjansen stor for at du spilte Super Mario World. Og har du ikke prøvd det ennå, så anbefales spillet på det aller varmeste.

Utvikler: Nintendo
Utgiver: Nintendo
Utgitt: 1992 i Europa (1990 i Japan, ’91 USA)
Kategori: Platform
Spillerer: 1-2
Platform: Super Nintendo

This slideshow requires JavaScript.

 

 

Anmeldelse: Mario Clash (Virtual Boy, 1995)

Mario Clash (Virtual Boy, 1995)

“The Clash House Tower has been invaded by bad guys!”

Mario Clash er en av mine favorittspill på Virtual Boy. Det er en 3D-utgave av Mario Bros. (1983) og lagd av Nintendo R&D1 med Gunpei Yokoi i førersetet som også utviklet Virtual Boy. Det var også et av lanseringstitlene til konsollen.

Hvert brett har et ulikt antall fiender Mario må beseire for å komme videre. Mario kan selvsagt ikke hoppe direkte på en fiende for å ta dem, det ville vært for lett. Først må Mario hoppe på en Koopa Troopa, ta tak i skilpadda og kaste på fienden(e).

Brettene har også dybde. En forgrunn og en bakgrunn som er knyttet sammen med rør som både Mario og fiendene kan bevege seg fritt gjennom. Dessuten er det mange brett som har flere etasjer man kan flytte seg mellom.

Det finnes en rekke forskjellige fiender, fra Koopa og Spike til Para-Goomba og Big Boo. Noen av fiende dør ved første berøring, mens andre trengs og bli dunket til flere ganger. Så her må det ofte planlegges litt. Thorny (den med tre pigger) må for eksempel først bli skutt på fra siden før den kan hoppes på eller bli tatt med en skilpadde (Koopa).

Spillet er godt designet med tanke på 3D. Det at man både kan og må spille i forgrunnen og bakgrunnen, gir spillet en naturlig dybde. Grafikken er også veldig god og detaljert.

Du starter med tre liv og hvert brett har en tidsbegrensning på 200 sekunder. Spillet har 99 brett og skulle du være så god å komme dit, starter den på nytt igjen, men noe vanskeligere. I spillmenyen kan det velge å starte på hvilket som helst av de 40 første brettene, og man kan jo lure på hvorfor det ikke er mulig å starte direkte på de resterende.

Har du spilt godt nok, havner du på highscore lista. Dessverre er det ikke noe backup minne på spillkasseten, så poengsummene forsvinner så fort du slå av Virtual Boy.

Mario Clash er et spill som hadde passet perfekt for en konvertering til Nintendo 3DS. Med mulighet for både farger og lagring av poengsummer.

Mario Clash er et underholdene spill som er enkelt å lære og gøy å holde på med. I alle fall på de første brettene, men som kan være litt frustrerende og som krever mer av deg etter hvert som du kommer utover i spillet. Absolutt et spill du bør ha i Virtual Boy-samlingen din.

Utvikler: Nintendo
Utgiver: Nintendo
Utgitt: 1995
Kategori: Action/platform/arcade
Spillerer: 1
Platform: Nintendo Virtual Boy

This slideshow requires JavaScript.

Super Mario Bros. (NES) continue tips

Super Mario Bros. (NES) continue triksEtter å ha spilt Super Mario Bros. på Nintendo NES i snart 30, fant jeg ut her om dagen (tror det var via GoNintendo) at spillet har en skjult Continue funksjon.

Når du har brukt alle livene dine og er tilbake på tittelskjermen, holder du inne A og trykker deretter Start. Du vil da starte på begynnelsen av verdenen du døde i. Det vil si at døde du i verden 4-2, starter du på 4-1 etter continue.

Dette var helt nytt for meg, men et kjærkomment triks å kunne.

Anmeldelse: Super Mario Sunshine (GameCube)

Dette er del 18 av 18 i mine retro anmeldelser av gamle GameCube og Game Boy Advance spill. Anmeldelsene er tidligere publisert på min gamle Geocities web-side i 2002 og senere på frankeivind.net. Anmeldelsene republiseres nå på denne bloggen til glede for nye lesere. Alle de gamle spill-anmeldelsene mine finner du samlet under taggen gamlespilltester.

Anmeldelsen blei første gang plublisert 14. oktober 2002.

Super Mario Sunshine

Super Mario Sunshine

Dette er et spill jeg har venta lenge på. Det var kanskje litt skuffende at det ikke blei sluppet noe Mario spill ved lanseringa av GameCube. Men den som venter på noe godt, venter ikke for gjeves. Jeg har lenge vært en stor Mario fan.

Når spillet begynner får vi se en intro video som viser Mario, prinsesse Peach og en gammel Toad på vei til Delfino Island, hvor de tror de skal tilbringe en lang, velfortjent og rolig ferie. Våre venner lander på Delfino Airport og her ser vi de første tegnene til at noe ikke er som det skal være. Flystripa er nemlig tilgrisa. Her får Mario sitt hjelpemiddel, FLUDD (kan best beskrives som en bærbar vannkanon til å ha på ryggen). Ved å spyle vekk griseriet med FLUDD, får Mario sin første Shine. Så blir Mario flytta til Delfino Plaza som blir utgangspunktet for hans nye eventyr. Dette er en liten koselig småby hvor du har fine muligheter til å teste ut Marios egenskaper, enten det er bru av FLUDD, trippelhopp eller vegghopping. Her finnes det også mange Shines som gjør at du kan åpne porter til andre verdener (eller egentlig andre steder på Delfino Island). Delfina Plaza fungerer som  knutepunkt mellom alle stedene på øya. Herfra kan du dra til et annet sted og når oppdraget er utført, kommer du tilbake her. Skulle du være så uheldig å dø, ”faller” du ut av brettet og havner også her.

I tillegg til å samle Shines, skal du også samle blå mynter. Disse kan igjen veksles inn i Shines. Det er totalt 120 Shines i spillet, men du skal visst nok kunne klare spillet med ca. halvparten. Hver verden (eller del av øya) er delt opp i 8 episoder, der noen av oppgavene går igjen i de ulike verdenene, som for eksempel å samle røde mynter.

Grafikkmessig er spillet på det gjevne og til tider svært imponerende. Det er noe av teksturen på vegger og landskapet som kan være blokkete når du kommer tett innpå, men egentlig ikke noe problem. Grafikken er fargerik og sterk og passer godt til det tropiske temaet. Det som virkelig imponerer er vel kanskje den gode fysikken i spillet. Vannet er svært realistisk. Bølgene beveger seg naturlig og når Mario hopper ut i vannet lager han ringer som gradvis forsvinner, som i virkeligheten. Det mest imonerende med dette er vel kanskje når Mario har fått søle eller maling på seg og så hopper i vannet. Da renner det av Mario og løses gradvis opp. Veldig fint å se på. Så har vi vannet Mario spyler, det oppfører seg også veldig bra. Og når Mario løper i sanden, ser vi at sanden spruter opp bak skoene hans og fotavtrykka blir stående igjen i sanden. På enkelte steder har Mario mulighet til å hoppe på strikk som er montert mellom stopler eller bygninger. Og det er fantastisk å se hvordan disse oppfører seg. Man kan også se varmedis. Og når man er en plass på øya, kan man se de andre stedene veldig godt, imponerende. Selv med alle effektene og det som skjer, flyter grafikken veldig fint. Kun en gang var det antydning til litt treghet.

På lydsiden finnes det også noen godbiter. Et eksempel på det er en acapella versjon melodien fra Super Mario Bros. Og det finnes også lydeffekter som bringer minner tilbake fra gamle spill.

Selv om det finnes noen småting jeg kan sette finger på, som håndteringen av kameraet (det kan gjøre spillet vanskelig, men kun et få tall ganger), så er dette et veldig godt spill. Spillets vanskelighetsgrad varierer. Noen ganger er det nesten bare å gå og hente en Shine, mens andre ganger er det nærmest umulig å få tak i dem, som for eksempel når klosser og platformer snurrer rundt. Her går det fort mange liv før du klarer disse banene.

Det er godt å se at Nintendo har klart det igjen. Jeg håper det ikke tar så alt for lang tid før det neste Mario spillet kommer.

This slideshow requires JavaScript.

Anmeldelse: Yoshi’s Island – Super Mario Advance 3 (Game Boy Advance)

Dette er del 15 av 18 i mine retro anmeldelser av gamle GameCube og Game Boy Advance spill. Anmeldelsene er tidligere publisert på min gamle Geocities web-side i 2002 og senere på frankeivind.net. Anmeldelsene republiseres nå på denne bloggen til glede for nye lesere. Alle de gamle spill-anmeldelsene mine finner du samlet under taggen gamlespilltester.

Anmeldelsen blei første gang plublisert 30. mars 2003.

Yoshi’s Island – Super Mario Advance 3

Yoshi?s Island - Super Mario Advance 3

Som de tidligere spillene i Super Mario Advance-serien er også Yoshi’s Island et gammelt Super NES spill. Det kom første gang i 1995 og ble et veldig populært spill, men mente også at dette var et av de beste i Mario-serien.

Det spesielle med dette spillet, er at det ikke er noe tradisjonelt Mario spill. Denne gangen styrer du nemlig Yoshi med Mario på ryggen. Og her ligger også utfordingen i spillet. De fleste bretta er i og for seg ganske greie. Men problemet er jo at du skal ha med deg Mario. Når du blir truffet av en fiende, hopper Mario av ryggen og “stjernene” begynner å tikke ned. Og når stjerne tallet er null, dør du. Det gode er at du kan ha opp til 30 stjerner (du starter med 10), og du har stadig muligheter til å fylle på stjernelageret.

Grafikken i spillet er veldig nydelig. Det er brukt lyse og fine farger, noe som kanskje kan gi det et barnlig preg. Det ser ut som bakgrunnene er tegnet med krittfarger, denne effekten kom nok ennå bedre fram på SNES-versjonen. Bretta er også “dynamiske”, med det mener jeg at flere steder kan man skyte med egg og landskapet blir formet noe etter hvordan man treffer. Flere steder er det lemmer/dører som står inntil vegger og som faller ut mot deg i det Yoshi passerer. Dette er en ganske stillig effekt. Dessuten er flere av bossene veldig elastiske, de spretter som en ballong og forandrer farsong og størrelse og er ikke så statiske som man vanligvis forbinder med sprites. Konvertering fra Super NES er stort sett veldig bra. Det er enkelte steder, først og fremst der man kommer borti Fuzzyballs, at skjermen begynner å bevege seg i bølger som at Yoshi føler seg dårlig. Denne effekten klarer ikke GBA, og de få sekundene (rundt 10) dette varer, er det så godt som umulig å spille. Dette kunne Nintendo ha droppet i denne versjonen, men på SNES var dette veldig stilig.

Lyden i spillet er også veldig god og jeg anbefaler bruk av hodetelefoner slik at man får høre det hele i stereo. Det er 6 verdener med 8 brett i hver. Og det er to bosser i hver verden. Ved å få veldig god poengsum, kan man åpne to nye verdner og et bonus bane i hvert brett. Dette er gode greier, spesielt for de som allerede har spillt spillet på SNES.

Yoshi’s Island anbefales på det varmeste.

This slideshow requires JavaScript.

Anmeldelse: Super Mario World – Super Mario Advance 2 (Game Boy Advance)

Dette er del 10 av 18 i mine retro anmeldelser av gamle GameCube og Game Boy Advance spill. Anmeldelsene er tidligere publisert på min gamle Geocities web-side i 2002 og senere på frankeivind.net. Anmeldelsene republiseres nå på denne bloggen til glede for nye lesere. Alle de gamle spill-anmeldelsene mine finner du samlet under taggen gamlespilltester.

Anmeldelsen blei første gang plublisert 23. juli 2002.

Super Mario World: Super Mario Advance 2

Super Mario World: Super Mario Advance 2

Super Mario World: Super Mario Advance 2 er en perfekt kopi av SNES versjonen som blei lansert sammen med maskinen da den kom i 1990. Mange anser dette som et av, om ikke det beste spillet i denne sjangeren (muligens bare slått av Super Mario Bros. 3 til NES). Så det er på ingen måter noe dårlig spill som har kommet til GBA. Alt i SNES versjonen er med, pluss noen små forandringer.

Som vanlig har Bowser kidnappet Toadstool og det er Mario (denne gangen kan du også velge Luigi) som nok en gang må komme til unsetning. Handlingen foregår på Yoshi’s Island, og ikke helt overranskende får Mario hjelp av Yoshi.

Grafikk:
Så vidt jeg kan se, er det ingen grafiske forskjeller mellom Super Mario World til SNES og GBA. Det eneste er jo selvsagt at GBA har noe mindre skjerm og dermed dårligere oppløsning enn SNES, men spillet bærer ikke preg av dette. Grafikken er nydelig og velpolert til tross for sine 12 år. Det er ingen problem å se objektene på skjermen, men noen steder som er ganske mørke kan være vanskelig å se. Det er ikke spillets feil, men mangel på backlight i GBA. Av helt ny grafikk er en intro til spillet som er ganske fin.

Lyd:
Musikken er god og passer fint til temaene på de ulike bretta. Lyden fra GBA kan kanskje bli noe tynn og jeg vil derfor anbefale bruk av høretelefoner. Lydeffektene er også gode og det er kommet noen nye samplinger til både Mario og Luigi.

Spillbarhet:
Dette er et veldig stort spill med hele 96 utganger, inkludert de i Special World. I tillegg til Mario kan du også spille Luigi selv om han er litt vanskeligere å kontrollere. Han har samme egenskaper som i SMB2 til NES, og han gode flygeegenskaper kan benyttes i på enkelte brett for å nærmest fly over det uten å bevege seg noe særlig nede på bakken. Selv om man spiller brett etter brett, er ikke SMW et helt linært spill. En del brett har hemmelige utganger og det går an å velge alternative ruter på oversiktskartet. Man trenger med andre ord ikke spille gjennom alle bretta for å klare spillet. Det er fult mulig å klare hele spillet på rundt 40 minutter, men da må du kjenne til alle hemmelige veier. Selv når SMW er ferdig spillt er det gøy å komme tilbake på tidligere brett å spille. En oppgave kan jo være og få samla sammen alle Dragon Coins, det skal være 5 på hvert brett. Vil du ha en avkobling fra spillinga, kan du jo alltids spille Mario Bros. som følger med som en ekstra bonus. Du kan også spille sammen med 3 andre.

Super Mario World: Super Mario Advance 2 er et absolut must. Har du ikke spilt spillet før, er dette din store sjanse. Var du så heldig å ha en Super Nintendo tidlig på 90-tallet, blir dette et hjertelig gjensyn. God spilling!

This slideshow requires JavaScript.

Anmeldelse: Mario Kart Super Circuit (Game Boy Advance)

Dette er del 6 av 18 i mine retro anmeldelser av gamle GameCube og Game Boy Advance spill. Anmeldelsene er tidligere publisert på min gamle Geocities web-side i 2002 og senere på frankeivind.net. Anmeldelsene republiseres nå på denne bloggen til glede for nye lesere.  Alle de gamle spill-anmeldelsene mine finner du samlet under taggen gamlespilltester.

Anmeldelsen blei første gang plublisert 31. mai 2002.

Mario Kart Super Circuit

Mario Kart Super CircuitNintendo har klart det igjen. Mario Kart Super Circuit er alletiders spill, morsomt og samtidig utfordrene. Spillet har alle elementer som gjør dette til en klassikker. De som har spilt Mario Kart på SNES og N64 vil ikke bli skuffet over denne versjonen.

Grafikk:
Grafikken i spillet kan bare beskrives med et ord: NYDELIG. Den er veldig detaljert og det er brukt klare og sterke farger. En nytelse å se på. Det er brukt mode-7 for å få Mario og de andre til å kjøre rundt på banen. Det kan se ut som at banen roterer rundt kjøreren og at ikke kjøreren beveger seg i forhold til banen. Men dette gjør ikke så mye egentlig. Bakgrunnen består som regel av flere lag, så kalt parallax-scrolling, og skyer, fjell og skog beveger seg fint i forhold til hverandre. Dessuten finnes det både en Zeppeliner (med Lugi-logo), en sjørøverskute som skyter med kanon (du kan faktisk bli truffet) og ikke minst solnedgangen på Sunset Wilds-banen. Små og fine detaljer. Så er det jo medalje utdelinga, også den morsom (spesielt hvis du skulle være så uheldig å komme på fjerdeplass).

Lyd:
Dette spillet bør du spille med høretelefoner. Alle baner har sin spesielle melodi, flere av de er ganske fengende og du blir sittende å nynne på dem. Jeg skulle ønske det var en Sound Test i menyen slik at det bare gikk an å høre musikken, men det er det dessverre ikke. Men musikken kan også være et stressende moment. For i siste runde av løpet øker tempoet i musikken og man føler at man må kjøre fortere. I tillegg til musikken er det også lagt inn noen samplinger, også disse er ganske greie.

Spillbarhet:
I utgangspunktet har du 20 ulike baner fordelt på 5 cuper; Mushroom, Flower, Lightning, Star og Special Cup. Etter hvert som du kjører bra og samler nok mynter, åpner du 20 nye baner. Disse er de samme som finnes i Mario Kart på SNES. Altså har du hele 40 baner å spille på. Hver cup kan kjørers med tre ulike vanskelighetsgrader, nemlig 50cc, 100cc og 150cc. Dessuten kan velge mellom 8 kjente Nintendo-figurer; Mario, Luigi, Peach, Toad, Luigi, Donkey Kong, Wario og Bowser. Hver kjører har sine ferdigheter. Noen baner er lettere å kjøre på med enkelte sjåfører, mens de på andre baner ikke er fult så gode.I tillegg til dette kan du kjøre mot dine egne tider eller koble sammen fire GBAer og spille mot venner. Det er mange muligheter og spillet har lang holdbarhet, et spill du bør ha i samlinga di.

This slideshow requires JavaScript.