Tag Archives: anmeldelse-test

Anmeldelse: Memoirs of a Spectrum Addict (DVD, 2017)

Av og til kunne jeg ønske at jeg var noen år eldre på 80-tallet slik at jeg kunne opplevd hjemmedatamsakinrevolusjonen på en annen måte enn jeg gjorde. Jeg fikk først en datamskin på begynnelsen av 90-tallet, en Amiga 500.

ZX Spectrum er en av flere datamaskiner fra 80-tallet jeg har liten erfaring med. Jeg husker riktig nok at jeg lånte en bok på biblioteket på slutten av 80-tallet som omhandlet programmering av Spectrum. Så vidt jeg husker var den rikt illustrert og interessant å lese. Og det var nok det nærmeste jeg kom en ZX Spectrum på den tiden.

De siste årene har jeg støttet mange Kickstarter-kampanjer, både bøker og dokumentarer, som omhandler TV-spill og gamle datamaskiner. Dokumentaren Memoirs of a Spectrum Addict av Andy Remic en slik. Kampanjen gikk i 2015 og dokumentaren blei sluppet nå i sommer.

På 80-tallet florerte det av ulike datamaskiner og kanskje spesielt i Storbritania. Det kan ikke ha vært lett å velge ‘rett’ maskin. ZX Spectrum var en av de store vinnerne sammen med Commodore 64.

Dokumentaren tar for seg ulike elementer av ZX Spectrum og er delt delt inn i ulike kapitler som tar for seg forskjellige deler av ZX Spectrum. På norsk blir temaene Historien om ZX Spectrum, Minnene, Piratkopiering og Utvliking. Kapittelgrafikken er i ZX Spectrum-style, noe som er stilig.

Andy Remic har blant annet intervjuet designere av maskinen, programmerere, spillutviklere og spillpressefolk. Alt for å belyse ZX Spectrum. Siden jeg egentlig ikke kjenner så alt for godt til denne maskinen, var de fleste av navnene ukjente for meg. Men Jon Hare som har lagd mange gode Amiga-spill og The Oliver Twins som står bak blant annet Dizzy-spillene, var i alle fall kjent for meg.

Dokumentaren er på 2 timer, men det føles nesten ikke sånn. Noe som betyr at den er satt godt sammen og ikke minst interessant. Interjuvene kommer på rekke og rad og jeg lærte en god del nytt.

Jeg kan absolutt anbefale dokumentaren til deg som liker ZX Spectrum spesielt, men også for deg (slik som meg) som liker gamle datamaskiner generelt.

Memoirs of a Spectrum Addict kan du kjøpe både som nedlasting og på fysisk media på remicmedia.com/speccyaddict.

Anmeldelse: California Games (NES, 1990)

California Games er et av mine favoritt sportspill, og da kanskje versjonen på Master System, siden det er den jeg har vokst opp med og spilt mest gjennom årene. Men det er jo gøy å prøve andre versjoner av spillet. Spillet kom på NES i 1990 i Europa.

Siden jeg har spilt California Games mye på Sega Master System, la jeg fort merke til at det er store forskjeller på grafikken på NES og Sega utgaven. Master System kan vise flere farger på skjermen samtidig forhold til NES, noe som gir et mye mer detaljert bilde. Dette sees spesielt i Half pipe hvor fargene på NES rett og slett er grelle. Også BMX hadde gjort seg med litt mer farger. Generelt virker Master System utgaven friskere enn NES.

Når det er sagt, California Games på NES fungerer veldig bra. Du kan konkurrere i seks ulike aktiviteter, og ganske variert sådant.

Half pipe

Det gjelder å finne riktig rytme og ikke minst snu på riktig tidspunkt. Gjør du ikke det, faller du og bruker opp et av dine tre forsøk.

Foot bag

Fram med trikseballen. Spark, nikk, snurr rundt og lag kombinasjoner for mer poeng. En morsom detalj er å prøve og treffe måka som flyr over deg.

Surfing

Ingenting er som å ri på en flott surfebølge. Det er lurt å holde farten oppe, så bølgen ikke tar deg igjen. Dessuten er det lettere å gjøre triks med god fart. Må bare huske på å lande riktig.

Skating

Rulleskøyer er morsomt. Bare synd det er så mamge hindringer på veien. Du må passe opp for badeballer, gress, sand og kumlokk.

BMX

Trå det du makter. Kjør på bakhjulet, hopp og snurr rundt. Men for all del, land riktig. Hbis ikke er det raskt game over.

Flying disk

Dette har alltid vært en av mine favoritter. Kast disken så langt du kan og ta den i mot, stående eller liggende. Problemet er gjerne å time når man skal hoppe etter disken for å ta den i mot.

Anmeldelse: Summer Games (Sega Master System, 1991)

Jeg har mange minner fra Summer Games, men det er først og fremst på Commodore 64 hvor spillet kom i 1984. Sega Master System fikk sin versjon i 1991.

Summer Games på Master System har fem ulike idrettsgrener å konkurrere i, tre færre enn på Commodore 64. Grafikken er fargerik, om noe “klumpete”.

Spillet bør absolutt spilles sammen med andre, da det kan bli litt kjedelig å spille det alene. Opp til fire spillere kan spille sammen.

Pole vault

Det gjelder å time riktig både når man skal sette ned staven og slippe den for å gå over lista. Synes det er litt vanskelig. Heldigvis er det nok vanskelig for dine motstandere også, så det kan bli riktig så morsomt.

100m dash

100 meter er et typisk trykk-så-raskt-du-kan øvelse. Du må riktignok finne en fin rytme, hvis ikke kan det gå i litt rykk og napp.

Gymnastics

Her må det nok øves litt for å få til noen flotte hopp. Litt snurring i lufta skal nok gå greit. Problemet er nok å lande rett på begge beina.

Platform diving

Du skal gjennom en rekke stup, både forlengs og baklengs. For min del blei det en god del kråkestup uten de alt for høye poengsummene.

100m freestyle

En ny trykk-så-fort-du-kan øvelse, denne gangen i det våte elementet.

 

Utvikler: Epyx
Utgiver: Sega
Utgitt: 1991
Kategori: Sport
Spillerer: 1-8
Platform: Sega Master System

Anmeldelse: Wonder Boy III – The Dragon’s Trap (Sega Master System, 1989)

Et av mine favorittspill uansett sjanger og plattform, er Wonder Boy III: The Dragon’s Trap på Sega Master System. Spillet kom i 1989 og jeg tror jeg spilte det første gang vinteren ’90.

Wonderboy 3 fortsetter der Monster Land slutter, et spill jeg ennå ikke har spilt til endes. Du er Wonder Boy og sloss mot Mecha dragen. Han forvandler deg til Lizzard Man og du må rømme borgen før den raser sammen.  Og  må  igjennom en  rekke prøvelser før du finner Salamander Cross som fjerner forbandelsen Mecha dragen påførte deg, og du til slutt blir Hu-Man igjen.

Forskjellige utgaver

Spillet blei først gitt ut i Europa og USA  på Master System i 1989. Og selv om spillet ikke hadde noen offisiell japansk utgivelse, vil man kunne se en japansk tittelskjerm om Master System er satt til Japan (eventuelt på en emulator).

Spillet blei også utgitt på Sega Game Gear. Det er hovedsakelig likt Master System utgaven, men noen forandringer er gjort på banedesignet for å bedre passe til den lille skjermen på Game Gear.
I 1991 kom spillet på PC Engine i Japan under navnet Adventure Island. Det må ikke forveksles med Adventures Island på NES som er det første spillet i Wonder Boy serien. Ja det er litt forvirrende. Escape (senere kjent som Westone) lagde Wonder Boy for Sega i 1986 og da Hudson Soft skulle gi ut spillet på NES blei navnet forandret til Adventure Island siden Sega eide Wonder Boy navnet. Så det første spillet er identisk, men gikk deretter i hver sin retning, blei egne serier på hver sin platform og har ikke noe mer med hverandre å gjøre.

I USA blei spillet gitt ut som Dragon’s Course på TurboGrafX-16 (som PC Engine het i Vesten).

Eventyret

Da Wonder boy 3 kom ut, var vi her i Vesten kanskje ikke like vant til RPG spill som i Japan. Så på en måte er dette spillet en fin innføring i rpg elementer som å levle opp styrken på både sverd og rustninger  som du får gjennom spillets gang.

Spillet er er dermed en flott blanding av rpg og platform. Verdenen er stor og åpen. Du har tilgang til det meste fra starten av. Men det er ikke alle steder du kommer likelangt, siden du ikke er så sterk eller mangler enkelte egenskaper som Lizard-Man. I løpet av spillets gang blir du forvandlet til ulike skapninger som har forskjellige egenskaper du trenger for å klare din oppgave, nemlig å bli Wonder Boy igjen.

Det første dyret ut, er som nevnt Lizard-Man. En forholdsvis svak karakter som spyr ut ild som eneste angrep og forsvarsmekanisme.
Deretter blir du Mouse-Man. Du er ganske liten, men kan derimot krype inn i små åpninger og klatre på både vegger og tak hvor det finnes såkalte «musblokker». Du får også sverd og skjold for første gang som dermed gjør deg sterkere enn Lizard-Man.
Pirhana-Man er svært anvennelig når du er i vann. Han kan nemlig svømme fritt i vannet og kan derfor komme over høyder i vannet som ikke er tilgjengelig for de andre.
Lion-Man er kanskje den sterkeste figuren og har en god svingradius på sverdet sitt. Han kan nemlig ta fiender som både er over og under deg.
Siste ut, er Hawk-Man. Med han kan du fly over alt og det er dermed lett å unngå fiender som befinner seg på bakken. Naturlig nok kan du nå nye høyder som ingen av de andre klarer. Men Hawk-Man er helt udugelig i vanner.

Verdene er lagd slik at du trenger de ulike egenskapene til de forskjellige skapningene for å komme seg videre.
Rpg elementet er slik at man kan kjøpe seg bedre rustninger som blir sterkere etter at man samler Charm stones og kombinerer dem på forskjelige måter. De har også ulik styrke på de forskjelige skapningene. Noen butikker er kun tilgjengelig for enkelte av skapningene og det er heller ikke alltid at alt i butikken er tilgjengelig. For det må man samle Charm stone  som finnes i skattekister gjemt omkring i Monster Land eller om man er heldig, når man tar fiender.

Etter hvert som man kommer ut i spillet, får man tilgang til et omskiftingsrom slik at man kan skifte mellom de forskjellige figurene alt etter som hvilke egenskaper man har behov for.

Når man starter spillet som Hu-Man har man fullt opp med åtte hjerter. Dem mister man dessverfe raskt når man blir Lizard-Man, da man kun har en når spillet egwntlig begynner. Heldigvis er ikke det første hjertet man kan finne langt unna startpunktet.

Grafikk og lyd/Liten oppsummering

Grafikken i Wonder boy 3 er rett og slett nydelig. Hver verden har sine særpreg, som ørken, i jungel og under vann. Grafikken er veldig detaljert og nesten lett å glemme at det ‘bare’ er et 8-bit spill. Figurene har er også detaljerte og har flotte animasjoner. Vakkert er vel ordet. Boss dragene er veldig store, detaljerte og beveger seg fint over skjermen.
Hver verden har sin temamelodi som man lett blir sittende og nynne på.

Man kan gå inn i byens kirke for å få et passord, slik at man kan fortsette neste gang med det man har samlet opp av penger og gull og andre ting.

Det som gjør Wonder Boy 3 til et så godt spill er kombinasjenen av godt brett design, følelsen av frihet til hvor man kan gå, spenning og grafikk.

Jeg har spillt Wonder Boy III: The Dragon’s Trap i over 25 år og det er et spill jeg stadig vender tilbake til. Ikke bare fordi jeg har gode barndomsminner til det, men at det er et solid og godt spill, også etter dagens standard.

PS!  18. april kommer  remaken The Dragon’s Trap til  Nintendo Switch, Xbox One  og PS4.

Anmeldelse: Game & Watch – Donkey Kong Jr. (DSiWare)

Anmeldelse blei første gang publisert på frankeivind.net i april 2010. Spillet finner du også på Nintendo 3DS til 16 kroner.

Husker du Nintendo sine Game & Watch spill fra 80-tallet? Nå er de tilbake, men denne gangen som DSiWare på Nintendo DSi. Selv om jeg har spilt flere av Game & Watch spillene, hadde jeg aldri noen slike selv. Derimot hadde jeg et par andre (og noe billigere) LCD spill.

Nintendo ga totalt ut 60 Game & Watch spill. Senere har de gitt ut Game & Watch Gallery på både Game Boy og Game Boy Advance. Og nå har de begynt å gjøre spillene nedlastbare på Nintendo DSi til 200 poeng pr. spill.

Donkey Kong Jr. kom ut i 1982 og er en avlegger av det utrolig populære spillet Donkey Kong (kan i den forbindelse anbefale filmen King of Kong: A Fistful of Quarters). Spillet går i korte trekk ut på å låse opp buret til Donkey Kong Jr., men du må passe deg for både fugler og små krokodillermunner (tror det er det det er).

Spillet er veldig enkelt i sin form og passer veldig fint som vente-spilling eller om du har noen få minutter til overs. Å prøve og slå sin egen rekord er alltid gøy å få til.

DSiWare versjonen av Donkey Kong Jr. er en god etterlikning av det orginale LCD-spillet. Skjermbildet ser ut som den gamle LCD-skjermen og du kan svakt antydel alle figurene i “LCD-skjermen”. Lyden er i gode gamle pip-pip standard, men noe annet ville være å ødelegge et godt orginal spill.

For 200 poeng er Donkey Kong Jr. er svæt godt kjøp og et av de beste Game & Watch spillene som nå er tilgjengelig på Nintendo DSi.

Anmeldelse: Olympic Gold (Sega Master System, 1992)

Olympic Gold (Sega Master System, 1992)

Et av de sportspillene jeg spilte en god del på begynnelsen av 90-tallet, var Olympic Gold til Sega Master System. Spillet blei lagd til sommer-OL i Barcelona i 1992.

Dette er et av minte favoritt sportsspill til Master System. Grunnen er varierte idrettsgrener og svært underholdene spesielt med flere spillere. Også et stort pluss for stupekonkurransen (lett mer om det senere).

De som spilte en del sportsspill på 8-bit maskiner husker at her må det trykkes fort og mye. Dette gjelder også i en god del grener i Olympic Gold. Men i både stavsprang, hekk og slegge på må i det i tilleg times for hopp og kast. Pil og bue gjelder det å konsentrere seg og i stup må det hoppes riktig.

Olympic Gold har totalt sju ulike idrettsgrener. De kan spilles med opp til fire spillere. Du har mulighet for å trene i hver gren og da får du se en måler som viser farten (hvor raskt du trykker). Dette ser du ikke når du konkurrerer, men gir deg jo en viss følelse av hvor fort det må trykkes.

Du kan konkurrere i et utvalg av grenere kalt Mini Olympics eller i alle, Full Olympics. Ulike vanskelighetsgrader (Club, National og Olympic) gjør at du kan øve deg opp til å bli en ordentlig olympisk atlet.

Olympic Gold er en av mine favoritter på Sega Master System.

100m sprint

Her gjelder det å trykke så mye som gamepaden tåler for å komme raskest i mål. En gangske standardøvelse i sportspill.

Olympic Gold (Sega Master System, 1992)

Hammer throw

Slegge er ganske morsom. På det gjevne kaster jeg ganske greit og når alt klaffer, kan det gå veldig langt. Først må man få opp farten før slegge skal slippes, og det er timingen her som må sitte for at det skal bli et veldig langt kast.

Olympic Gold (Sega Master System, 1992)

Archery

Jeg liker også bue veldig godt. At det går på tid og at det også er litt vind, er en stressfaktor som man må prøve å ha under kontroll.

Olympic Gold (Sega Master System, 1992)

110m hurdles

Igjen må det trykke så fingrene blir såre. Men nå må det også times for hopp når hekkene kommer. Det blir ofte en del riv på meg i løpet av et løp.

Olympic Gold (Sega Master System, 1992)

Pole vault

I stavsprang er det en del ting som må sitte. Først må man få opp god løpefart, så skal staven settes ned på riktig tidspunkt, før man

Olympic Gold (Sega Master System, 1992)

Diving

I de fleste sportspill på 8-bit maskiner, så er stuping å hoppe og lande rett. I Olympic Gold har du veldig god kontroll på hva som skal gjøre. Det er fire hopp som skal gjennomføres. De tre første er forhåndsbestemt om det er stillestående forlengs, forlengs med fart eller baklengs. Men du kan velge vanskelighetsgrad for stupet og hvordan du vil hoppe. Fjerdehoppet er fritt, men her er det jo lurt å velge en kombinasjon du er god på.

Når du har valgt kombinasjoner, så må du jo gjennomføre hoppet også. Her kan det lønne seg å øve litt på forhånd. Da får du se hvordan hvert hopp skal gjennomføres.

Dette er no min favoritt i dette spillet.

Olympic Gold (Sega Master System, 1992)

200m freestyle swimming

Svømming er nok en gren hvor det skal trykkes, men denne gangen i vann.

Olympic Gold (Sega Master System, 1992)

Utvikler: US Gold
Utgiver: Sega
Utgitt: 1992
Kategori: Sport
Spillerer: 1-4
Platform: Sega Master System

Anmeldelse: Summer Games (Commodore 64, 1984)

Summer Games (Commodore 64, 1984)

Sports spill kan kan være svært morsomt og undeholdende å spille, spesielt når man er fler sammen.

Jeg husker at det var en i gata som hadde Commodore 64, da jeg var liten og spillet Summer Games. Vi spilte det mye og hadde det veldig morsomt.

Summer Games blei sluppet av Epyx på Commodore 64 i 1984 og er det først i en lang rekke Epyx Games-spill. Spillet blei veldig populært og det kom naturlig nok en oppfølger med nye idrettsgrener.

Spillet inneholder åtte ulike konkurranser i seks forskjellige idrettsgrener. Svømming og løping finnes nemlig i to ulike varianter.

Åtte spillere kan spille sammen. Så dette kan bli riktig så moro. Det blir garantert latterkuler når motstanderne dine ikke klarer å gjennomføre en øvelse. Jeg merket selv at jeg var ganske rusten siden det er mange år siden sist jeg jeg spilte Summer Games. Turn og stavhopp trenger litt timing for at det skal bli godt resultat. Mens svømming og løping “kun” krever rask rytmisk trykking på knappen.

Det er mulig å velge mellom 17 land + Epyx som du kan konkurrere for. Syntes alltid at det var morsomt at man kunne velge Norge som land i slike spill. Det kan du i Summer Games.

Pole vault

Her er det timing som gjelder. Først må du finne ut når staven skal settes ned i bakken. Deretter gjelder det å slippe staven på rett tidspunkt for å komme over uten å rive.

Summer Games (Commodore 64, 1984)

Platform diving

Her skal det både hoppe forlengs og baklengs, med skru og rotasjon. Så skal du selvsagt prøve å unngå magaplask når du lander da. Det er ikke alltid like lett.

Summer Games (Commodore 64, 1984)

4x400m relay

Knappetrykking er viktig i sportsspill. Så i stafetten gjelder det å finne en god rytme slik at du løper gjevnt.

Summer Games (Commodore 64, 1984)

100m dash

100 meter sprint er ikke helt ulikt stafetten. Er jo en grei måte å øke antall aktiviteter ved gjenbruk av liknende øvelser. Også her gjelder det å trykke raskt på løpeknappen.

Summer Games (Commodore 64, 1984)

Gymnastics

Det er vel ikke så mye grasiøst her, i alle fall ikke for min del. Blir fort mye knall og fall. Ikke bare skal det times riktig på springbrettet for å komme opp på bommen, det skal også snurres for å få god poengsum, samt at man må lande stående.

Summer Games (Commodore 64, 1984)

Freestyle relay

Også i stafettsvømming må man trykke som en gal på knappen. Kommer man ut av rytmen, går det veldig trått.

Summer Games (Commodore 64, 1984)

100m freestyle

Helt likt stafettdelen, bare at her svømmer du alene.

Summer Games (Commodore 64, 1984)

Skeet shooting

Å skyte på disker er morsomt, men utfordrene, spesielt når to disker skytes ut samtidig.

Summer Games (Commodore 64, 1984)

Utvikler: Epyx
Utgiver: US Gold
Utgitt: 1984
Kategori: Sport
Spillerer: 1-8
Platform: Commodore 64 (blei også portet til mange andre formater)

Anmeldelse: World Soccer (Sega Master System, 1987)

World Soccer (Sega Master System, 1987)

Det blir mye fotball i tiden framover nå som fotball-EM starter. Som en liten avveksling, kan man jo prøve seg på mange av fotballspillene som finnes til ulike konsoller.

I 1987 ga Sega ut spillet World Soccer. Nå er det kanskje ikke så mye ‘world‘ med det. Spillet begrenser seg til et lite utvalg på åtte land. Svært likt mange andre 8-bits spill fra denne tiden.

Du kan velge mellom å spille som Argentina, Vest-Tyskland, Frankrike, Brasil, Storbritania, Italia, USA og Japan. Heller ikke dette utvalget overrasker særlig. Dette er land man ofte ser i sportsspill.

Bruksanvisningen innleder med overskriften World Cup Action. Det er nok kanskje å ta litt hardt i. For spillet mangler faktisk cup-delen. Du kan spille enkeltkamper og straffespark konkurranse som en spiller mot maskinen eller som multiplayer. Det gjør at det ikke så veldig givende å spille mot maskinen. Blir som en treningskamp. Om man er to så vil det nok være en god del morsomere, men dette har jeg ikke fått prøvd.

Jeg synes spillerne løper litt hakkete. Kontrollen over spillerne med spark, skudd og taklinger fungerer sånn passe greit. Nå skal det sies at jeg alltid sliter litt med dette i alle fotballspill. Jeg la merke til en liten og artig detalj da jeg spilte som Brasil. De kan nemlig ta brassespark.

Straffespark konkurransen fungerer bra og er også spennende som en-spiller.

Verdenscup trofeet deles ut etter kun en kamp og det er jo i minste laget. Om man er to spiller, vil nok World Soccer fungere.

Utvikler: Sega
Utgiver: Sega
Utgitt: 1987
Kategori: Sport/fotball
Spillerer: 1-2
Platform: Master System
Alternativt navn: Great Soccer (US)

This slideshow requires JavaScript.

Test av Game Boy Camera (1998)

Game Boy Camera (1998)

Digitalkameraene hadde ikke slått igjennom i 1998. Det var ingen mobiltelefoner med kamera. Det lå enda noen år fram i tid. Men 1998 var året da Nintendo lanserte sitt Game Boy Camera. Europa og USA kunne kjøpe kameraet i begynnelsen av juni og dermed forevige sine sommerminner, mens japanerne måtte vent helt til september.

Spesifikasjonene til Game Boy Camera er ikke de helt store sett i fra dagens ståsted. Kameraet tar bilder med oppløsning på 256 x 224 men skaleres ned til halvparten av dette, siden Game Boy skjermen ikke er noe større. Og fargepalletten består naturlig nok av fire gråtoner. Det er kun plass til 30 bilder på kameraet, så motiver må velges med omhu.

Game Boy Camera kommer i fem ulike farger: rød, blå, grønn, gul og gjennomsiktig lilla. Siste nevnte kom kun ut i Japan. I tillegg var det en Zelda spesial utgave i gull som kun var tilgjengelig i USA gjennom Nintendo Power.

Game Boy Camera (1998)
Selfie old-style!

Begrensningene i kameraet er jo det som gjør bildene karakteristiske og det er dette som jeg synes er kult. Det er ikke mange piksler til rådighet og både kontrast og lysstyrke må nok stilles på for å få det opptimale bildet.

Du har litt ulike valg når du skal ta bilder.  Ikke uventet kan du ta helt vanlige bilder. Kameraet kan snues 180º slik at du kan ta bilde av deg selv også. Det er mulig å ta bilde med tidsforsinkelse slik at du for eksempel selv kan være med på et gruppebilde. Time-lapse bilder er også mulig. I tillegg kan du ta panoramabilder og ulike fotomontasjer.

Det å skulle få bildene ut fra Game Boy Camera er ingen enkel sak. Det mest åpenbare alternative er Game Boy Printer som Nintendo også ga ut i 1998. Bildene blir da printet ut i frimerkestørrelse. Et annet alternativ er Mad Catz sin link kabel. Men den krever en PC med parallellport (ikke så mange som har det lenger) og helst en Windows 98 maskin (har prøvd med XP, men måtte mye knoting til).  BitBoy er kanskje det beste alternativet, men det koster en del. Jeg hadde kanskje et håp om at Retron 5 eller Retro Freak støttet Game Boy Camera, men det gjør de dessverre ikke. Et siste alternativ er jo å bruke Super Game Boy til SNES eller Game Boy Player på Game Cube og gjøre opptak derfra.

Du har mulighet til å forandre rammen rundt bildene. Det finnes 18 ulike varianter og min favoritt er den med teksten Game Boy. Det er også mulig å kludre litt på bildene om du skulle ønske det.

Som en liten bonus finnes det noen minispill på Game Boy Camera også; Ball, DJ (mix egen musikk) og Space Fever II. I tillegg Run! Run! Run! som dukker opp når man får nok poeng i Space Fever II.

Game Boy Camera er absolutt en morsom dings å ha til sin Game Boy. Gøy å kunne ta bilder old-style!

This slideshow requires JavaScript.

Test av Retro Receiver fra 8bitdo

Retro Receiver - 8bitdo

Det er er svært mange år siden Nintendo lanserte sin NES Satellite som ga deg muligheten til å spille tråløst med NES ved bruk av en infrarød kontroller. Teknologien har tatt noen steg siden 1989, og tråløsspilling er nå tilbake med Retro Receiver fra 8bitdo.

8bitdo og Analogue har gått sammen om å lage Retro Receiver. Førstnevnte er kjent for sine bluetooth kontrollere i retrostil, mens Analogue har lagd nye NES konsoller (basert på hardware og ikke emulering). Foreløpig selges Retro Receiver eksklusivt hos Play-Asia [affiliate lenke] for US$19.99.

Før du starter med tråløs spilling, kan det være lurt å laste ned programvaren fra nettsidene til 8bitdo og oppdatere firmware på Retro Receiver. Det gjorde ikke jeg, og hadde litt småproblemer. Etter oppdateringen fungerte alt som det skulle med de kontrollene jeg testet med.

Retro Receiver er en relativt kompakt liten sak på 5,5 cm. Noen synes kanskje det er stort nok. Det er bare å plugge dingsen inn i en kontrollport og kjøre på.

Når du skal synke, trykker du bare på den røde knappen på Retro Receiver og synk-knappen på kompatible bluetooth kontrolleren du vil koble sammen. Jeg testet både Wii Mote, Wii U Pro kontroller og en PS4 kontroller. Alle tre virket veldig fint. Retro Receiver støtter også bluetooth kontrollene fra 8bitdo i tillegg til PS3 kontrolleren.

Å synke en PS3 kontroller er litt mer jobb, siden både PS3 kontrolleren og Retro Receiver må kobles til en PC og synkes med programvaren som du finner på 8bitdo sine sider.

Det er godt å ligge på sofaen uten å tenke på at ledningen til NES er lang nok å må både over bord og stoler før den kommer til deg. I løpet av tiden jeg har testet, har jeg ikke registrert noe lag.

Det fine med Retro Receiver er at den også har en mikro-USB port, slik at den kan kobles til en PC eller Mac. Den vil da oppføre seg som en Xbox-kontroller (XInput). Jeg testet med en Wii U Pro og avstandspilling med Xbox One på min Windows 10 PC. Det fungerte veldig bra.

Så om du liker tråløs spilling, kan jeg anbefale Retro Receiver fra 8bitdo på det varmeste. Den gjør det den skal, og det gjør den veldig bra.

Retro Receiver - 8bitdo