Tag Archives: 1986

Tilbakeblikk… The Legend of Zelda

the-legend-of-zelda_30_01
Gjennom årene har det kommet en rekke spillserier på Nintendo sin 8-bit’er, NES (Nintendo Entertainment System). En av disse seriene er The Legend of Zelda. Spillet kom ut i Japan 21. februar 1986.

I The Legend of Zelda befinner du deg i landet Hyrule. Her råder det kaos etter at en hær ledet av Mørkets prins, Ganon, har invadert landet og stjålet Triforce of Power. For å unngå at Ganon også stjeler Triforce of Wisdom, tar prinsesse Zelda og deler dette artefaktet i åtte deler og sprer det rundt i Hyrule. Det blir derfor Link sin oppgave å samle alle de åtte bitene av Triforce of Wisdom, slåss mot Ganon og redde prinsesse Zelda.

Spillet foregår både over og under jorda (i huler) og du har stor frihet til å bevege deg der du måtte ønske. Når du har klart spillet får du muligheten til å spille Second Quest. Hulene er litt forandre og gjenstander plassert på nye steder. Samtidig er fiendene blitt sterkere. Du får også tilgang til Second Quest ved å starte et nytt spill med navnet “ZELDA”.

The Hyrule Fantasy: Legend of Zelda, som spillet het på japansk, er lagd av Shigeru Miyamoto og Takashi Tezuka og var et av lanseringsspillene til Famicom Disk System. The Legend of Zelda var et så pass stort spill at det benyttet seg av Famicom Disk System i steden for den tradisjonelle spillkassettene som både var litt dyrere og ikke hadde like stor lagringskapasitet. Dessuten var det mulighet for å lagre spillets gang på diskettene. I 1986 var ikke det mulig med spill i ROM.

The Legend of Zelda kom til Europa og USA høsten 1987. Spillet kom da på spillkassett (cartridge) med mulighet for å lagre spillet. Først i 1994 kom spillet i kassettform i Japan. Spillet er senere kommet til både Game Cube (2003), Game Boy Advance (2004) og Virtual Console (Wii, Wii U, 3DS).

Det har kommet en rekke oppfølgere til The Legend of Zelda. Nå har ikke jeg spilt alle Zelda spillet som har kommet, men The Legend of Zelda: A Link to the Past (Super Nintendo) og The Legend of Zelda: Link’s Awakening (Game Boy/Color) er to av mine favoritter. Jeg kan jo nevne at jeg faktisk aldri har spilt det originale NES-spillet (har riktig nok prøvd det, men aldri spilt for å spille det).

The Legend of Zelda er kanskje en av de mest kjære spillseriene som finnes. Har du en favoritt i serien?

Artikkelen er en liten bearbeidelse av originalen jeg første gang publisert på frankeivind.net.

Anmeldelse: Back to the Future (Commodore 64, 1986)

Back to the Future (C64, 1986)Jeg må si jeg hadde litt problemer med å finne ut hva man skulle gjøre i dette spillet. Back to the Future er jo en flott film, men noe godt spill er det ikke.

Du er i 1955 og som Marty McFly og målet er å få George McFly til å tilbringe så mye tid som mulig sammen med Lorraine. Det er en del ulike objekter du kan bruke som for eksempel gitar og romdrakten og det gjelder å bruke disse tingene på rett sted. Du har mulighet til å besøke blant annet skolen og kaffen. Uheldig vis dukker Biff Tannen til stadighet opp, slår deg ned og gjør det vanskelig for deg.

Det er to bilder nederst på skjermen. Etter hvert som du gjør ting riktig, kommer det flere og flere deler på på familiebildet til høyre. Bildet til venstre av Marty McFly forsvinner gradvis etter som tiden går, om man da ikke gjør de rette tingene.

Grafikken er vel sånn passe grei. Kanskje med unntak av Doc, er det ikke så lett å gjennkjenne karakterene fra filmen.

Back to the Future på Commodore 64 er ingen høydare. Småfrustrerende å ikke helt vite hva man skal gjøre og dermed er ikke motivasjonen for å spille spillet helt tilstede. Tiden din brukes bedre om du ser filmen en gang til.

 Utvikler: Software Images
Utgiver: Electric Dreams Software
Utgitt: 1986
Kategori: Eventyr
Spillerer: 1
Platform: Commodore 64

This slideshow requires JavaScript.

Anmeldelse: Popeye (NES, 1983)

Popeye (NES, 1983)

I 1982 lagde Nintendo spillet Popeye som blei lansert i japanske arkadehaller. Året etter kom Nintendo med Famicom og Popeye var et av lanserings spillene. Spillet var også et av lanserings titlene, da NES kom til Europa i 1986.

Popeye består av tre brett som går om og om igjen helt til du har mistet alle livene dine. Oppgaven din som Popeye (eller Skipper’n som han etter på norsk) er å samle sammen det Olive Oyl (Olivia) slipper ned og dermed redde henne, om det er det du gjør da. Har ikke helt fått tak på det. Hun blir i alle fall glad når du klarer brettet.

I første runde slipper Olivia hjerter som du skal samle sammen. 24 i tallet. Runde to byr på litt musikk. Da er ned noter som skal samles og en strofe som skal fylles. I den tredje runda slipper Olivia bokstavene H, E, L, P og når stigen midt på skipet er bygd opp, har du klart det brettet. Dermed er det tilbake i på det første brettet.

Nå er det jo selvfølgelig ikke så enkelt som bare å samle sammen det Olivia kaster fra seg. Brutus gjør sitt for å hindre deg. Men det er ikke bare å slå til Brutus heller, for det går ikke. Enten får du lure deg unna han eller så kan du benytte deg av blant annet spinat.

Som i mange av de tidligere Nintendo-spillene, kan man velge mellom Game A og Game B. Hvor det første alternativet er det letteste, mens Brutus er enda mer agressiv i alternativ to.

Det er artig å se hvor enkle en del gamle spill er sett i forhold til dagens spill. Popeye som kom i  1983 er et veldig statisk spill. Kun en skjerm hvor alt skjer. Hopper man to år fram i tid, til 1985, så har man lanseringa av Super Mario Bros.. Stor utvikling der altså.

Men i 1983 var dette helt greit. Det var nærmest som å få arkedehallen rett hjem i stua. Og det var mange produsenter som reklamerte akkurat med det. Derfor er det kanskje ikke så rart at spill som Donkey Kong, Mario Bros. og Pinball raskt dukket opp på Famicom/NES.

Popeye er et sånn spill man gjerne spiller litt til for å slå sin egen rekord.

 Utvikler: Nintendo
Utgiver: Nintendo
Utgitt: 1983 (Famicom), 1986 (NES Europa)
Kategori: Platform/arcade
Spillerer: 1-2
Platform: Nintendo NES

This slideshow requires JavaScript.

Anmeldelse: Choplifter (Sega Master System, 1986)

Choplifter (Sega Master System, 1986)

Choplifter er et av de spillene jeg lånte en del (sammen med Master System) på den lokale videosjappa på slutten av 80-tallet.

Du styrer et Hawk Z helikopter som du skal bruke for å redde så mange mennekser som mulig.

På hvert brett er det 64 gisler som fordeler seg på fire brakker. 16 gisler i hver. Det holder å redde 40 gisler på et brett for å gå videre, men det kan være vanskelig nok.

Det er nemlig både jagerfly og tanks som prøver å skyte deg ned og gjøre livet surt for deg. Helikopteret kan ta 16 personer, men det hender nok mer en en gang at du ikke rekker, eller tar sjansen på, å fylle opp helikopteret før du retunerer til basen. Det kan til tider gå hett for seg.

Det er tre ulike senarier Choplifter utspiller seg i: bakke, sjø og grotte. Så lenge du klarer å redde minst 40 gisler på et brett, vil spillet rullere mellom bakke, sjø og grotte helt til du har brukt opp alle livene dine.

Choplifter kom først ut på Apple II i 1982. Spillet blei konvertert til en rekke formater som Atari 5200 og Commodore 64. I 1985 konvertere Sega spillet til arkadehallene. Choplifter på Sega Master System er en konversjon av arkade versjonen og kom ut i 1986.

Grafikken er absolutt grei, og den den benytter seg av parallaks skrolling for å gi spillet en form for dybdefølelse.

Jeg synes det var litt frusterende vanskelig til å begynne med når jeg nå spilte Choplifter for første gang på mange, mange år.  Men noen runder til nå, så sitter det nok. Var i alle fall artig å spille Choplifter igjen.

Utvikler: Dan Gorlin
Utgiver: Sega
Utgitt: 1986
Kategori: Shooter
Spillerer: 2
Platform: Sega Master System

This slideshow requires JavaScript.

Retrospilltester: Alex Kidd in Miracle World – Sega Master System

Dette er del 4 av 6 i min samtidsretro anmeldelser av Sega Master System spill. Anmeldelsene blei skrevet i 1991-92, da jeg var 14-15 år gammel. Det som blir omtalt som redaksjonen, er min søster og meg.

Du kan følge mine samtidsretro anmeldelser på taggen retrospilltester. Anmeldelsen er skrevet 23. desember 1991, og er tidligere publisert på frankeivind.net.

En liten pressisering, jeg kan ikke skjønne hvorfor jeg ikke likte dette spillet i 1991. Det er faktisk et av de beste til Master System.

Alec Kidd in Miracle World

Alex Kidd in Miracle World

Alex Kidd in Miracle World er et av de dårligere spill vi i redaksjonen har prøvd. Men det er også visse fordeler, f.eks. er pengeverdiene forandret fra gang til gang.

Det hele går ut på å redde prinsesse Lora fra den onde herskeren Janken the Great. Han har tre medhjelpere som du må beseire hele seks ganger, pluss Janken the Great. Du må beseiere dem med spillet stein-saks-papir.

Janken har som sagt tatt prinsesse Lora og vil overta den vakre byen Radaxian. Dette må du forhindre. Du drar gjennom “Den magiske verden” ved hjelp av Alex Kidd. Du må gjennom 11 navngitte plasser, pluss tre-fire plasser som ikke har noe navn.

Som hjelp har du den kraft at du kan knuse steinblokker, men husk: ikke alle kan knuses.

Du har også en del av et kart og en medaljong av solstein. Det finnes fire skatter i tillegg til Solsteinsmedaljongen. Det er Månesteinsmedaljongen, Gullkronen, Hirottasteinen (som er nøkkelen til de mysterier som omgir kronen) og et personligbrev til kongeriket Nibania.

Du kan få kjøpt ting i butikker som senere kan hjelpe deg. To plasser i spillet er det også utplassert en telepatisk kule. Med den kan du se hva motstanderen din i stein-sagks-papir tenker.

Når du trykker på PAUSE-knappen kommer kartskjermen fram. Der kan du se hvor du er, hva du har av gjenstander, hvor mye penger du har, hvor mange liv du har og hvor mange poeng du har.

En plass i spillet finnes også en hemmelig gang, men den forteller vi ikke om her.

Redaksjonens vurdering

Selv om spillet er et av de dårligere vi har spilt, så har det også fordeler. Selv om det er litt vanskelig å styre Alex Kidd i starten. Musikken kunne vært bedre, men grafikken er brukbar.

Continue finnes, men det koster 400$. På Game Over-skjermen holder du inne OPP og trykker åtte ganger på KNAPP 2.

Grafikk & lyd: 3.5 av 5
Spillkontroll: 3.0 av 5
Utfordring: 4.0 av 5
Underholdning: 3.0 av 5
Sjanger: platform, action-eventyr
Antall spillere: 1
Continue: Ja, 400$
Utgiver: Sega (1986)

 

This slideshow requires JavaScript.

Retrospilltester: Ghost House – Sega Master System

Dette er del 2 av 6 i min samtidsretro anmeldelser av Sega Master System spill. Anmeldelsene blei skrevet i 1991-92, da jeg var 14-15 år gammel. Det som blir omtalt som redaksjonen, er min søster og meg.

Du kan følge mine samtidsretro anmeldelser på taggen retrospilltester. Anmeldelsen er skrevet 23. desember 1991, og er tidligere publisert på frankeivind.net.

Ghost House

Ghost House

Ghost House er et spill for den yngre garde. Spillet går ut på å gjennomsøke et spøkelseshus og beseire fem vampyrer. Fire av vampyrene er dumme og nokså lette å beseire, mens den femte er veldig vanskelig.

Til hjelp har Mickey et sverd, men det får du bare ved å hoppe på stearinlysa som henger på veggen. Han kan også fryse alle bevegelser slik at han kan komme seg fram uhindret, men hvordan han får det til sier vi ikke noe om. Dere får også finne ut hvor alle pilene kommer.

Det fins i alt seks runder å klare og til sammen 30 vampyrer, 24 idioter og seks problemer.

Redaksjonens vurdering

Som sagt er spillet for den yngre garde, selv om det er vanskelig. Vi i redaksjonen har også problemer med dette spillet.

Det mangler en viktig ting, nemlig passord. Det er såpass vanskelig og du blir [dør] fryktelig fort.

Et tips skal dere få: hold dere unna de ildsprutende vesna.

Grafikk & lyd: 3.0 av 5
Spillkontroll: 3.0 av 5
Utfordring: 3.0 av 5
Underholdning: 3.0 av 5
Sjanger: platform, action
Antall spillere: 1-2
Continue: Nei
Utgiver: Sega

 

This slideshow requires JavaScript.