Category Archives: Master System

Anmeldelse: Choplifter (Sega Master System, 1986)

Choplifter (Sega Master System, 1986)

Choplifter er et av de spillene jeg lånte en del (sammen med Master System) på den lokale videosjappa på slutten av 80-tallet.

Du styrer et Hawk Z helikopter som du skal bruke for å redde så mange mennekser som mulig.

På hvert brett er det 64 gisler som fordeler seg på fire brakker. 16 gisler i hver. Det holder å redde 40 gisler på et brett for å gå videre, men det kan være vanskelig nok.

Det er nemlig både jagerfly og tanks som prøver å skyte deg ned og gjøre livet surt for deg. Helikopteret kan ta 16 personer, men det hender nok mer en en gang at du ikke rekker, eller tar sjansen på, å fylle opp helikopteret før du retunerer til basen. Det kan til tider gå hett for seg.

Det er tre ulike senarier Choplifter utspiller seg i: bakke, sjø og grotte. Så lenge du klarer å redde minst 40 gisler på et brett, vil spillet rullere mellom bakke, sjø og grotte helt til du har brukt opp alle livene dine.

Choplifter kom først ut på Apple II i 1982. Spillet blei konvertert til en rekke formater som Atari 5200 og Commodore 64. I 1985 konvertere Sega spillet til arkadehallene. Choplifter på Sega Master System er en konversjon av arkade versjonen og kom ut i 1986.

Grafikken er absolutt grei, og den den benytter seg av parallaks skrolling for å gi spillet en form for dybdefølelse.

Jeg synes det var litt frusterende vanskelig til å begynne med når jeg nå spilte Choplifter for første gang på mange, mange år.  Men noen runder til nå, så sitter det nok. Var i alle fall artig å spille Choplifter igjen.

Utvikler: Dan Gorlin
Utgiver: Sega
Utgitt: 1986
Kategori: Shooter
Spillerer: 2
Platform: Sega Master System

This slideshow requires JavaScript.

Retrospilltester: Sonic the Hedgehog – Sega Master System

Dette er del 6 av 6 i min samtidsretro anmeldelser av Sega Master System spill. Anmeldelsene blei skrevet i 1991-92, da jeg var 14-15 år gammel. Det som blir omtalt som redaksjonen, er min søster og meg.

Du kan følge mine samtidsretro anmeldelser på taggen retrospilltester. Anmeldelsen er skrevet 14. mars 1992, og er tidligere publisert på frankeivind.net.

Sonic the Hedgehog

Sonic the Hedgehog

Sonic the Hedgehog er det beste spillet til dags dato (14/3 1992). Det hele går ut på å redde uskyldige dyr som Dr. Robotnik har forvandlet til roboter. Du må kjempe deg gjennom seks verdener: Green Hill Zone, Bridge Zone, Jungel Zone, Labyrinth Zone, Scrap Brain Zone og til slutt Sky Base Zone.

I hver verden er det tre små-verdener. I den tredje verdenen må du ta Dr. Robotnik.

Det finnes også Spesial nivåer, for å komme dit må du samle sammen 50-99 ringer. På spesial nivåene kan du samle sammen ringer slik at du får et ekstra liv, dvs. 100 ringer. Det fins monitorer der som gir deg ekstra liv og contiuner. OBS! I verden 6 kan du ikke komme til spesial nivåene OBS!

Det finnes sju forskjellige monitorer ellers i spillet. Det kan du lese om i bruksanvisningen på side 13 og 15.

Det finnes en Kaossmaragd (Chaos Emeralds) i hver verden som du må ta. Det finnes hemmelige veier og skjulte skatter (dvs. liv) i spillet. For å ta dine fiender og Dr. Robotnik, må du beherske Super Sonic Spin Attack.

Redaksjonens vurdering

Topp grafikk, bedre finnes ikke. Topp spill. Det er lite du kan si om det, fordi alt er helt topp på dette spillet. En fordel er at du kan hoppe med både KNAPP 1 og 2.

Prøve spill sjøl.

Grafikk & lyd: 5.0 av 5
Spillkontroll: 5.0 av 5
Utfordring: 5.0 av 5
Underholdning: 5.0 av 5
Sjanger: platform, action-eventyr
Antall spillere: 1
Continue: Ja, men du må finne dem selv
Utgiver: Sega (1991)

 

This slideshow requires JavaScript.

Retrospilltester: Castle of Illusion starring Mickey Mouse – Sega Master System

Dette er del 5 av 6 i min samtidsretro anmeldelser av Sega Master System spill. Anmeldelsene blei skrevet i 1991-92, da jeg var 14-15 år gammel. Det som blir omtalt som redaksjonen, er min søster og meg.

Du kan følge mine samtidsretro anmeldelser på taggen retrospilltester. Anmeldelsen er skrevet 23. desember 1991, og er tidligere publisert på frankeivind.net.

Castle of Illusion - starring Mickey Mouse

Castle of Illusion starring Mickey Mouse

Castle of Illusion starring Mickey Mouse er det beste spillet til Master System. Det utspiller seg i en verden fult av illusjoner.

Du er Mikke Mus og må redde Minni fra den onde heksa Mizerabel. Du må gjennom fem verdener for til slutt å komme til slottet der Mizerabel befinner seg.

Hver dør skjuler en verden med fiender, vakker musikk og fantastisk grafikk. Første dør er veien inn til Den fortrollede skogen, så kommer Lekeland, Godtefabrikken, Biblioteket, Klokketårnet og til slutt Slottet.

Du har begrenset tid i hver verden. Du starter med tre liv og kan få nærmere 30.

Det er en innledning der det ved hjelp av bilde, tekst og musikk beskriver hva som har skjedd og hva du må gjøre for å redde Minne. Når tittelbildet kommer fram og du trykker på START, kommer det fram en liten meny. Du kan da velge mellom øvelse og normal.

øvelse (‘practice‘) er det tre verdener som er forkortet ned til nesten ingen ting. Du starter med tre liv og tre stjener på styrkemåleren.

normal skal du gjennom hele spillet. Du starter med tre liv og tre stjerner på styrkemåleren, men nå kan du få to ekstra stjerner slik at det er fem stjerner på styrkemåleren, da har du også mer å gå på.

Du må få tak i sju juveler får å komm inn i Slottet. I hver verden er det en boss (sjef) du må ta for å få juvelen.

I dette spillet kan du faktisk ta opp skattekister og steiner for å hive på en fiende.

Redaksjonens vurdering

Det er et fantastisk spill på alle måter. Det finnes også continue, men bare ni stykker. Et spill du bør ha i samlingen din.

Tips: Det finnes flere skjulte veier. Prøv deg fram. Det innes også skjulte skattekister. Prøv å hoppe med baken både her og der.

Grafikk & lyd: 5.0 av 5
Spillkontroll: 4.5 av 5
Utfordring: 4.5 av 5
Underholdning: 4.5 av 5
Sjanger: platform, action-eventyr
Antall spillere: 1
Continue: Ja, 9 ganger
Utgiver: Sega (1990)

 

This slideshow requires JavaScript.

Retrospilltester: Alex Kidd in Miracle World – Sega Master System

Dette er del 4 av 6 i min samtidsretro anmeldelser av Sega Master System spill. Anmeldelsene blei skrevet i 1991-92, da jeg var 14-15 år gammel. Det som blir omtalt som redaksjonen, er min søster og meg.

Du kan følge mine samtidsretro anmeldelser på taggen retrospilltester. Anmeldelsen er skrevet 23. desember 1991, og er tidligere publisert på frankeivind.net.

En liten pressisering, jeg kan ikke skjønne hvorfor jeg ikke likte dette spillet i 1991. Det er faktisk et av de beste til Master System.

Alec Kidd in Miracle World

Alex Kidd in Miracle World

Alex Kidd in Miracle World er et av de dårligere spill vi i redaksjonen har prøvd. Men det er også visse fordeler, f.eks. er pengeverdiene forandret fra gang til gang.

Det hele går ut på å redde prinsesse Lora fra den onde herskeren Janken the Great. Han har tre medhjelpere som du må beseire hele seks ganger, pluss Janken the Great. Du må beseiere dem med spillet stein-saks-papir.

Janken har som sagt tatt prinsesse Lora og vil overta den vakre byen Radaxian. Dette må du forhindre. Du drar gjennom “Den magiske verden” ved hjelp av Alex Kidd. Du må gjennom 11 navngitte plasser, pluss tre-fire plasser som ikke har noe navn.

Som hjelp har du den kraft at du kan knuse steinblokker, men husk: ikke alle kan knuses.

Du har også en del av et kart og en medaljong av solstein. Det finnes fire skatter i tillegg til Solsteinsmedaljongen. Det er Månesteinsmedaljongen, Gullkronen, Hirottasteinen (som er nøkkelen til de mysterier som omgir kronen) og et personligbrev til kongeriket Nibania.

Du kan få kjøpt ting i butikker som senere kan hjelpe deg. To plasser i spillet er det også utplassert en telepatisk kule. Med den kan du se hva motstanderen din i stein-sagks-papir tenker.

Når du trykker på PAUSE-knappen kommer kartskjermen fram. Der kan du se hvor du er, hva du har av gjenstander, hvor mye penger du har, hvor mange liv du har og hvor mange poeng du har.

En plass i spillet finnes også en hemmelig gang, men den forteller vi ikke om her.

Redaksjonens vurdering

Selv om spillet er et av de dårligere vi har spilt, så har det også fordeler. Selv om det er litt vanskelig å styre Alex Kidd i starten. Musikken kunne vært bedre, men grafikken er brukbar.

Continue finnes, men det koster 400$. På Game Over-skjermen holder du inne OPP og trykker åtte ganger på KNAPP 2.

Grafikk & lyd: 3.5 av 5
Spillkontroll: 3.0 av 5
Utfordring: 4.0 av 5
Underholdning: 3.0 av 5
Sjanger: platform, action-eventyr
Antall spillere: 1
Continue: Ja, 400$
Utgiver: Sega (1986)

 

This slideshow requires JavaScript.

Retrospilltester: World Games – Sega Master System

Dette er del 3 av 6 i min samtidsretro anmeldelser av Sega Master System spill. Anmeldelsene blei skrevet i 1991-92, da jeg var 14-15 år gammel. Det som blir omtalt som redaksjonen, er min søster og meg.

Du kan følge mine samtidsretro anmeldelser på taggen retrospilltester. Anmeldelsen er skrevet 23. desember 1991, og er tidligere publisert på frankeivind.net.

World Games

World Games

World Games er et av mange sportsspill til Master System. Men Summer Games er mye bedre. Nå over til World Games som skal presenteres her.

I starten kommer en meny fram der du kan velge mellom øvelse, konkurranse i alle grener, konkurranse i noen grener, konkurranse i en gren og for å se på verdensrekordene.

Det finnes fire forskjellige sportsgrener: Barrel jumping (skøytehopp over tønner), Log rolling (tømmerstokkbalansering), Bull riding (okse ridning) og Caber toss (stamme-tømmer-kasting).

Velger du øvelse i en gren, kan du velge hvilken gren du vil øve i. Du kan øve så lenge du vil og når som helst gå tilbake til menyen.

I konkurranse kan du konkurrere mot opptil fire personer samtidig. En spiller om gangen, unntatt i Log rolling, da spiller to samtidig. Er det oddetall spillere, spiller de mot computeren.

Det deles ut tre medaljer i hver øvelse. Sammenlagt poengsum regnes også.

Redaksjonens vurdering

Spillet har visse mangler, bare noen av nasjonalsangene spilles og det er dårlig spillekontroll. Grafikk og lydmessig sett er World Games et dårlig spill i forhold til California Games og Summer Games. En vesentlig mangel er at verdensrekorder du setter blir visket ut av minnet så fort du slår av maskinen.

Grafikk & lyd: 3.5 av 5
Spillkontroll: 3.0 av 5
Utfordring: 4.0 av 5
Underholdning: 3.0 av 5
Sjanger: sport
Antall spillere: 1-4
Continue: Nei
Utgiver: Epyx (1989)

 

This slideshow requires JavaScript.

Retrospilltester: Ghost House – Sega Master System

Dette er del 2 av 6 i min samtidsretro anmeldelser av Sega Master System spill. Anmeldelsene blei skrevet i 1991-92, da jeg var 14-15 år gammel. Det som blir omtalt som redaksjonen, er min søster og meg.

Du kan følge mine samtidsretro anmeldelser på taggen retrospilltester. Anmeldelsen er skrevet 23. desember 1991, og er tidligere publisert på frankeivind.net.

Ghost House

Ghost House

Ghost House er et spill for den yngre garde. Spillet går ut på å gjennomsøke et spøkelseshus og beseire fem vampyrer. Fire av vampyrene er dumme og nokså lette å beseire, mens den femte er veldig vanskelig.

Til hjelp har Mickey et sverd, men det får du bare ved å hoppe på stearinlysa som henger på veggen. Han kan også fryse alle bevegelser slik at han kan komme seg fram uhindret, men hvordan han får det til sier vi ikke noe om. Dere får også finne ut hvor alle pilene kommer.

Det fins i alt seks runder å klare og til sammen 30 vampyrer, 24 idioter og seks problemer.

Redaksjonens vurdering

Som sagt er spillet for den yngre garde, selv om det er vanskelig. Vi i redaksjonen har også problemer med dette spillet.

Det mangler en viktig ting, nemlig passord. Det er såpass vanskelig og du blir [dør] fryktelig fort.

Et tips skal dere få: hold dere unna de ildsprutende vesna.

Grafikk & lyd: 3.0 av 5
Spillkontroll: 3.0 av 5
Utfordring: 3.0 av 5
Underholdning: 3.0 av 5
Sjanger: platform, action
Antall spillere: 1-2
Continue: Nei
Utgiver: Sega

 

This slideshow requires JavaScript.

Retrospilltester: World Cup Italia’90 – Sega Master System

Dette er del 1 av 6 i min samtidsretro anmeldelser av Sega Master System spill. Anmeldelsene blei skrevet i 1991-92, da jeg var 14-15 år gammel. Det som blir omtalt som redaksjonen, er min søster og meg.

Du kan følge mine samtidsretro anmeldelser på taggen retrospilltester. Anmeldelsen er skrevet 29. desember 1991, og er tidligere publisert på frankeivind.net.

World Cup Italia'90

World Cup Italia’90

World Cup Italia’90 er et fotballspill for de fotball frelste.

Det finnes fem forskjellige valgmuligheter; med håndkontroll 1 kan du velge World Cup, test kamp og straffespark konkurranse.

I World Cup velger du et av de 30 lagene du kan velge blant. Når du har gjort det, begynner turneringen. På skjermen kommer de seks puljene fram. Visst du synes lagene i din pulje er vanskelige, kan du trykke på pause og en ny trekning foretas. Slik kan du fortsette til puljen din ser lett ut. Men det vanskelige er å komme videre til sluttspillet.

testkamp og straffesparkkonkunkurranse velger du først ditt eget lag, selvfølgelig et av de beste, og så velger du computerens lag, et av de dårligere.

Med håndkontroll 2 kan du velge mellom test kamp og straffespark konkurranse, men da med to spillere. Spiller 1 bruker kontroll 1 og spiller 2 bruker kontroll 2. Det gøyeste er selvfølgelig å spille to spillere mot hverandre i kamp eller på straffespark.

Redaksjonens vurdering

Det er et ganske bra spill, men spiller du en kamp er det vanskelig å vite hvilken mann du styrer, uoversiktelig. I spillet World Soccer er et fint og oversiktelig spill, for der ser du mannen i sin helhet, mens i Italia’90 ser du bare en klump som løper (fordi du ser det ovenifra).

Tips: Prøv å behersk alle lag, til og med de dårligste.

Grafikk & lyd: 3.5 av 5
Spillkontroll: 2.5 av 5
Utfordring: 4.0 av 5
Underholdning: 4.5 av 5
Sjanger: sport
Antall spillere: 1-2
Continue: Nei
Utgiver: Sega

 

This slideshow requires JavaScript.

Anmeldelse: Out Run (Sega Master System, 1987)

Out Run dukket opp i arkadehallene i 1986 og blei et populært spill, noe som resulterte i at det havnet på det som var av hjemmedatamaskiner og en rekke konsoller på den tiden.

Men jeg spilte aldri Out Run i arkedehallene. Min versjon og den jeg liker, er den Sega ga ut i 1987 på Master System.

Out Run - Sega Master System Out Run - Sega Master System

Med en Ferrari Testarossa skal du ta deg fram fra start til  mål så raskt som mulig. Selvfølgelig er det en tidsgrense som du må komme under for hver strekning. Klarer du ikke det, er spillet over. Det er deg mot klokka.

Det er fem strekninger, men ved enden av hver kan du velge å kjøre enten venstre eller høyre, så du har totalt 15 ulike ruter å kjøre. Ruten til høyre er lettere enn ruten til venstre.

Out Run er vel det eneste bilspillet hvor jeg bruker manuelt gir (automatgir eksisterer ikke i dette spillet). Dessverre kan det være lett å gire ned når du svinger, slik at du mister fart. Så det er lurt å være bevisst på hvordan du holder på styrekontrolleren.

Musikken i Out Run er klassikere og spesielt Magical Sound Shower. Du kan i tillegg velge Passing Breeze og Splash Wave på bilradioen før du starter. Det er liksom noe med soundet til 8-bit musikk. Har sikkert mye med at jeg vokste opp med det og at nostalgien noen ganger tar over.

Da jeg skulle lage spillvidoen som du kan se øverst, oppdaget jeg at Sega -tid og vanlig tid ikke er den samme. Et sekund er ikke et sekund. I løpet klokker jeg inn på 5’10″02, mens løpet i virkeligheten varer i 7 minutter og 41 sekunder. Så et Sega-sekund varer ca. 1,5 normal-sekunder. Første gang jeg har lagt merke til det.

Men dette er ikke på langt nær noen rekord. En kikk i min gamle notatbok viser at jeg i ’92 satte en personlig rekord som står den dag i dag. Tiden 4’59″63 og poengsummen 32 928 520. Slår du den?

Jeg synes Out Run fremdeles holder seg godt. Grafikken på Master System er god og gjør så godt den kan i å etterlikne Super-Scaler teknologien som blei brukt i arkadeversjonen. Musikken er legendarisk og er i seg selv nok til å ta meg med tilbake til gamledager og et godt spillminne som fremdeles lever i beste velgående.

This slideshow requires JavaScript.

Test av Retron 5

Retron 5

Det var tidligere i år at jeg hørte om Retron 5 fra Hyperkin. Jeg var raskt ut med å forhåndsbestille på Amazon. Konsollen skulle egentlig kommet ut i 2013, men blei først lansert i USA i begynnelsen av juni etter flere utsettelser. Dato for europeisk lansering er fremdeles usikkert, men skal visst nok skje en gang i september 2014.

Det har ikke vært noen lett start for Hyperkin og krittikken har vært stor. Når multikonsollen først kom på markedet, dukket den opp i fysiske butikker før folk som hadde lagt inn forhåndsbestillinger for over et år siden fikk dem. Og hadde du bestilt den sorte utgaven, så er det ikke sikkert du har fått den ennå.

Om dere husker lanseringa av HBO Nordic, så kan dette minne om det samme.

Retron 5 koster $140. Med frakt og norsk moms/avgifter betalte jeg ca. 1 265 kroner fra Amazon.

Anmeldelsen er gjort med system software v0.2.2 og Retron 5 application v1.4 (build 1496).

Konsollen

Konsollen er forholdvis stor, men er overranskende lett. Jeg hadde forventet at den hadde veid noe mer.

På oversiden har den fire plasser til spill. En for Sega Mega Drive/Genesis, NES, Super NES/Super Famicom og Famicom. I fronten er det en åpning for Game Boy/Game Boy Color/Game Boy Advance. I tillegg kan Retron 5 spille Sega Master System spill, men da trengs det en Master System Converter. Du kan kun ha i et spill om gangen.

Åpningene er forholdsvis trange, så spillene sitter veldig godt i. Om man bruker makt for å få dem ut, føles det nesten som at man skal rive konsollen fra hverandre. Heldigvis slipper spillkassettene lett(ere) om man bare drar i den ene siden av dem.

På hver side av konsollen er det porter for å koble til kontrollere for NES, Mega Drive og SNES.

På baksiden finner du HDMI-utgang (720p), micro-USB for lading av kontrollen (som bruker micro-USB i begge ender) og en SD-kort plass som brukes til å oppdatere konsollen, lagre bilder og saves på. Retron 5 har også en internlagringskapasitet på 1.2 GB. Konsollen kommer med en multiadapter (fire ulike kontakter og klarer 100-240v). Konsollen er regionfri og kan spille spill fra Europa, USA og Japan (som er de tradisjonelle regionene).

Spillene blir dumpet til minnet i Retron 5, men spillkassetten må fremdeles stå i for å kunne spille spillet. Tiden dette tar varierer fra spill til spill, men går relativt raskt.

På-knappen må holdes inne i 5-10 sekunder før konsollen slår seg på. Det er ikke mulig å slå på konsollen med kontrolleren.

Kontrolleren

Retron 5

Kontrolleren som følger med Retron 5 er litt uvant  å bruke til å begynne med. Men du blir vant til det meste etter hvert. Etter min smak er det for mye rette linjer på kontrolleren. Skulle gjerne sett den hadde vært mer som Classic Controller til Nintendo Wii. Den liker jeg.

Det mest irriterende med kontrolleren er klikkelyden du får fra alle knapper når de trykkes ned. Dessuten liker jeg ikke styrespaken. Hadde vært mye bedre med en fireveis D-pad a la Nintendo NES. Litt mer tyngde hadde også gjort seg.

Så til det positive med kontrolleren. Den har nok av knapper. To skulderknapper, seks skyte/hoppe-knapper pluss Start og Select. Home-knappen tar deg til en In game-meny. I tillegg har den to små runde knapper plassert henholdvis øverst til venstre og høyre. På disse kan du legge ekstra funksjoner. Jeg bruker snapshot (lagring av minnet til emlatoren) og for å ta skjermbilder.

Knappene kan programmeres til slik du vil ha dem. Vil du hoppe med skulderknappene, så kan du det. Det er et standardoppsett for knappene til hver konsoll som Retron 5 støtter, men du kan selv opprette egne profiler til hver konsoll.

Om du ikke liker å spille med den medfølgende kontrolleren, så støtter Retron 5 kontrollere fra NES, SNES og Mega Drive. Det er to porter for hver av disse. Knappene kan mappes slik du vil individuelt for hver kontroller og kan brukes uahengig av hvilket spill konsollen emulerer. Så for spill som støtter flere spillere, er det bare å mikse kontrollere til du har nok.

Jeg måtte jo bare prøvde Zapper, lyspistolen til Nintendo NES. Men det var ingen overraskelse at det ikke var støtte for denne, siden denne teknologien blei lagd for tjukk-TV og ikke HD.

Jeg prøvde også musa til Super Nintendo som fulgte med Mario Paint. Denne virket fint. I tillegg dukket det opp en muspeker i menyen til Retron 5, slik at du faktisk kan bruke musa til å foreta valg med.

Kompatibilitet

Hyperkin går for 100% kompatibilitet for Retron 5. Det er en ganske høy målsetninger når maskin takler hele 10 ulike konsoller. Jeg har lest på Facebook-siden deres at kompatibiliteten er oppe i 97%. På de tre-fire ukene jeg har hatt Retron 5, har det kommet to oppdateringer. Så de ligger i alle fall ikke på latsiden når det gjelder å forbedre programvaren.

Spillene jeg har testet fungerer veldig fint. Jeg har testet totalt 88 spill fordelt på: NES (13), Famicom (3),  Super Nintendo/Famicom (12), Game Boy (11), Game Boy Color (5), Game Boy Advance (18), Mega Drive/Genesis (15) og Master System (16).

Jeg var litt spendt på hvordan Retron 5 ville takle spill med spesialbrikker som ofte har vært vanskelige å etterlikne. Jeg har prøvd et par spill på SNES med Super FX brikken, Starwing og Stunt Race FX, og disse har virket fint.

Sega lagde også en spesial chip, SVP (Sega Virtua Processor). Men den blei på grunn av den høye prisen kun brukt i et Mega Drive spill, nemlig Virtua Racing som kostet $100. Retron 5 har ingen problemer med å spille det.

De originale Game Boy-spillene blir vist i sort-hvitt. Om du vil ha dem i farger slik som når du spiller på en Game Boy Color, må du bruke spillene via en Super Game Boy (har ikke testet dette). Unntakene jeg har sett/testet er Pokemon Red og Blue. De er fargelagt.

Alle spillene jeg har testa så langt, har virket. Et par, men ikke uventende, unntak er det dog.  De to flashkassettene til Game Boy Advance. Disse virker ikke, siden det ikke støttes av Retron 5.

Jeg har et par uoffisielle spill  som dukker opp som ‘unknown’, men de spiller fint.

Retron 5 register ikke at et Game Boy Camera settes inn. Selv om man ikke kunne tatt bilder med den i konsollen, hadde det vært en svært grei måte å få overført Game Boy-bildene på en enkel måte. Jeg har sendt Hyperkin et ønske om support for kameraet.

Enkelte spille spill virket ikke ved første innsettelse og dukket opp som ‘unkown’. Men ved nytt forsøk, så gikk det stor sett greit. Hvis ikke så funket det etter en liten rens av kontakten på spillet. Det er tross alt snakk om 20-30 år gamle spill. Og elekronikken i Retron 5 er kanskje litt mer finfølende enn i de gamle konsollen.

Så har jeg Duck Hunt som lastes inn fint, men ikke kan spilles fordi Zapper ikke støttes.

Menyer

Retron 5

Hovedmenyen består av fire valg. Play lar deg, naturlig nok, starte spillet du har satt i.

Game menu gir deg tre nye valg. Med Cheats kan du bruke predefinerte juksekoder. Ikke alle spill støttes og det går dessverre ikke an å legge til egene Action Replay/Game Genie-koder. Copy save to Retron lar deg kopiere batteriminnet i spillkassetten til konsollen, mens Copy save to cart lar deg gjøre det motsatte. Dette har jeg bare testet på et par spill, og det fungerte greit.

Under Settings kan du forandre ting som filter, scanlines, aspect ratio, og refresh rate. Lydforbedringer, hvilken region konsollen skal etterlikne og ikke minst, muligheten til å konfigurere kontrollene slik du vil.

Når du spiller et spill og trykker meny-knappen på kontrolleren, vil In-game menu gi deg muligheter som å lagre/hente spill, forandre filter og ta skjermbilder. I denne menyen savner jeg muligheten til å bruke juksekoder. Da må man fram og tilbake noen ganger og det virker litt tungvindt.

Konklusjon og sluttord

Jeg er svært godt fornøyd med mitt Retron 5 kjøp. Den har så langt fungert veldig fint. Jeg har riktig nok opplevd at konsollen har hengt seg et par ganger, men det har jeg også opplevd med original konsollene.

Så hvorfor spille spillene på Retron 5 og ikke original konsollene? Det er veldig praktisk med en konsoll som erstatter 10. Plassbesparende i en liten leilighet. Det er også veldig greit å kunne kjøpe spill på eBay eller andre steder uten å tenke på om maskinen man har støtter f.eks. NTSC eller japanske spill. For det gjør Retron 5.

Det er mulig å lagre spillene underveis slik at man kan fortsette en annen gang. Enkelte spill støtter jo dette på original konsollen, men nå kan det gjøres med alle spill.

Og ja, en emulator på PC kan gjøre det samme som Retron 5, men da må man laste ned ROMS ulovlig fra nettet. Det er noe eget ved å putte et spill i konsollen.

For å få den ultimate autentiske opplevelse må jo spillene spilles på sin original konsoll, men Retron 5 er en god erstatter og vel verdt sinde 140 dollars.

Om det er noe du lurer på eller mener jeg har glemt å skrive om, så spørr gjerne og jeg skal svare så godt jeg kan i kommentarfallet.

This slideshow requires JavaScript.

Hvem vinner fotball-VM 2014?

world_cup_2014_prediction_2

Det er ikke lett å tippe utfallet av VM-finalen i Brasil mellom Tyskland – Argentina som spilles søndag 13. juli. Tidligere har blant annet blekkspruter blitt brukt for å spå resultater i fotball-VM. Jeg har gått for en annen variant.

Jeg fikk hjelp av min søster til å spille kampen Tyskland – Argentina i spillet Italia ’90 på Sega Master System. Ut i fra den kampen, kan det se ut til at Tyskland skal spille like godt som da de slo Brasil. I min uhøytidlige spådom, er det Tyskland som blir verdensmester i fotball-VM i Brasil med 6 – 1 seier over Argentina.