SNES på Virtual Console til New 3DS

snes_virtual-console_new3ds_01

Denne uka var det igjen tid for Nintendo Direct. En ting som blei annonsert og som sikkert vil glede mange, er at Super Nintendo spill nå kommer på New 3DS (trolig pga litt krafitge maskinvare enn første utgaven).

Det er nå man ønsker at Nintendo hadde et kontosystem, slik at man hadde sluppet å betale for spillene nok en gang. Men uansett kjekt for dem som ikke har spillene fra før.

Spillene slippes i puljer i tiden framover, og disse er foreløpig annonsert for Europa og Norge:

3. mars: Super Mario World og Earthbound (henholdsvis 64 og 80 kr)
10. mars: The Legend of Zelda: A Link to the Past og Super Metroid
17. mars:  F-Zero og Super Mario Kart
24. mars: Donkey Kong Country og Donkey Kong Country 2

Tilbakeblikk… The Legend of Zelda

the-legend-of-zelda_30_01
Gjennom årene har det kommet en rekke spillserier på Nintendo sin 8-bit’er, NES (Nintendo Entertainment System). En av disse seriene er The Legend of Zelda. Spillet kom ut i Japan 21. februar 1986.

I The Legend of Zelda befinner du deg i landet Hyrule. Her råder det kaos etter at en hær ledet av Mørkets prins, Ganon, har invadert landet og stjålet Triforce of Power. For å unngå at Ganon også stjeler Triforce of Wisdom, tar prinsesse Zelda og deler dette artefaktet i åtte deler og sprer det rundt i Hyrule. Det blir derfor Link sin oppgave å samle alle de åtte bitene av Triforce of Wisdom, slåss mot Ganon og redde prinsesse Zelda.

Spillet foregår både over og under jorda (i huler) og du har stor frihet til å bevege deg der du måtte ønske. Når du har klart spillet får du muligheten til å spille Second Quest. Hulene er litt forandre og gjenstander plassert på nye steder. Samtidig er fiendene blitt sterkere. Du får også tilgang til Second Quest ved å starte et nytt spill med navnet “ZELDA”.

The Hyrule Fantasy: Legend of Zelda, som spillet het på japansk, er lagd av Shigeru Miyamoto og Takashi Tezuka og var et av lanseringsspillene til Famicom Disk System. The Legend of Zelda var et så pass stort spill at det benyttet seg av Famicom Disk System i steden for den tradisjonelle spillkassettene som både var litt dyrere og ikke hadde like stor lagringskapasitet. Dessuten var det mulighet for å lagre spillets gang på diskettene. I 1986 var ikke det mulig med spill i ROM.

The Legend of Zelda kom til Europa og USA høsten 1987. Spillet kom da på spillkassett (cartridge) med mulighet for å lagre spillet. Først i 1994 kom spillet i kassettform i Japan. Spillet er senere kommet til både Game Cube (2003), Game Boy Advance (2004) og Virtual Console (Wii, Wii U, 3DS).

Det har kommet en rekke oppfølgere til The Legend of Zelda. Nå har ikke jeg spilt alle Zelda spillet som har kommet, men The Legend of Zelda: A Link to the Past (Super Nintendo) og The Legend of Zelda: Link’s Awakening (Game Boy/Color) er to av mine favoritter. Jeg kan jo nevne at jeg faktisk aldri har spilt det originale NES-spillet (har riktig nok prøvd det, men aldri spilt for å spille det).

The Legend of Zelda er kanskje en av de mest kjære spillseriene som finnes. Har du en favoritt i serien?

Artikkelen er en liten bearbeidelse av originalen jeg første gang publisert på frankeivind.net.

Game On 2.0-utstillingen på Teknisk museum i mars

illustrasjonsfoto-gameon2_01
Det er vel nesten et par år siden jeg hørte nyheten om at Game On 2.0 skulle komme til Teknisk museum og jeg gledet meg veldig allerede den gang.

Nå er tiden straks inne. 9. mars åpner Game On 2.0 utstillingen på Teknisk museum og skal vare fram til 29. januar 2017. Du har med andre ord svært god tid på å besøke den, både en, to og tre ganger.

Jeg har de siste årene vært på en rekke retrospillmesser og synes det er utrolig morsomt. Nå får jeg sjansen til å se og prøve ende mer. Og det gleder jeg meg veldig til.

Jeg har hentet et lite avsnitt fra Tekniskmuseum.no om litt av hva man kan se på utstilling:

Datamaskiner har siden begynnelsen også vært brukt til utvikling av spill. På tidlig 1960-tall muliggjorde den kolossale PDP-1 maskinen programmering av pionerspillet Space war. Ataris Pong- maskiner fra 1972 startet den første virkelige spillboomen, da flere og flere unge ble hekta på å spille “video games” i kafeer og spillehaller. Pong ble siden lansert på hjemmekonsoll, og i Game On kan man blant annet se og spille på de ti mest innflytelsesrike og populære konsollene samlet i en egen avdeling. Utstillingen inkluderer en egen avdeling med spillbare, originale arkadespill fra 70- og 80-tallet, inkludert Pac-Man, Donkey Kong, Asteroids, og Space Invaders.

Det er med andre ord mye å glede seg til. Ta gjerne en titt på Facbook-siden for utstillingen også for oppdatert informasjon.

Jeg kommer tilbake med omtale av utstillingen når jeg selv har fått vært der.

Foto: © 2015-16 Frank Eivind Rundholt (tatt på Retrospillmessen 2015)

Anmeldelse: Olympic Winter Games Lillehammer 1994 (Sega Mega Drive, 1994)

olympic_winter_games_lillehammer_94_26_megadrive_tv

De 17. olympiske vinterleker på Lillehammer i 1994 var en fantastisk flott sportsfest som varte i 16 dager. Ikke bare var det et godt arragenment, men Norge kom som nr. 2 på medaljeoversikten (og hadde flest medaljer totalt).

Men gode vinterleker i virkeligheten, trenger nødvendigvis ikke resultere i et godt TV-spill. Olympic Winter Games Lillehammer 1994 på Sega Mega Driver er et spill du glatt kan hoppe over. Har du muligheten til å spille Winter Games på Commodore 64, bør du gå for det spillet i steden for.

Grunnen til at jeg ikke er fornøyd med dette spillet, er at kontrollen ikke fungerer i det hele tatt. Verst er det i de alpine grenene. Har ennå til gode å komme greit i mål. Kontrollen fungere best i bob/aking.

Lillehammer ’94 består av 10 grener, i alle fall på papiret. Det er Utfor, Aking, Kulekjøring, Super G, Bob, Hopp, Skiskyting, Storslalåm, Kortbaneløp på skøyter og Slalåm.

Og her kommer innvending nummer to. 40% av spillet består av nedoverski. Grenene utfor, Super G, storslalåm og slalåm går så å si ut på akkurat det samme; å bevege seg nedover en bakke gjennom porter. Det gir lite variasjon og når kontrollen i tillegg ikke er god i det hele tatt, ja, da blir ikke dette bra.

Skiskyting kunne vært veldig gøy. Å bevege seg på skia går fint, men når det kommer til skytinga fungerer ikke kontrollen i det hele tatt. Det er nærmest umulig å holde sikte i ro og jeg er glad om jeg i det hele tatt treffer et par ganger i løpet av et renn.

Grenene jeg liker best er bob og aking, teknisk sett er det akkurat samme å spille. Så en av grenene hadde kanskje holdt. Men her er det i alle fall mulig å perfeksjonere ferdighetene sine til stadig å få bedre løpstider. Kontrollen fungerer veldig godt.

Men et par ting skal Lillehammer ’94 ha. Det var det første offisielle vinter-OL spillet og bruker maskotene Kristin & Håkon og den offisielle Lillehammer-logoen for det de er verdt. Det gjør selvsagt spillet mer autentisk. I tillegg brukes piktogrammene (helleristningene) som representerer de ulike grenene det konkurreres i. Du får også menyene på norsk og det er mulig å skrive navnet sitt med de særnorske bokstavene æøå, noe som hører med til sjeldenhet i TV-spillverden.

Men dette til tross, er ikke nok for å gjøre Olympic Winter Games Lillehammer 1994 til et godt spill. Du går ikke glipp av stort om du hopper over dette spillet.

Utvikler: Tiertex
Utgiver: US Gold
Utgitt: 1994
Kategori: Sport
Spillerer: 1-2
Platform: Sega Mega Drive

Denne anmeldelsen publiserte jeg første gang på frankeivind.net 16. februar 2014.

This slideshow requires JavaScript.

Retrospillmessen 2016 i Sandefjord 14.-15. mai

Retrospillmessen 2015
Det er bare å sette av helga 14. og 15. mai (eller i alle fall en av dagene). Da går nemlig Retrospillmessen 2016 av stabelen i Sandefjord.

Jeg var der på den første messa i 2014 og i fjor, og kan anbefale en tur dit på det varmeste. Det er gøy å kunne prøve konsoller og datamaskiner man kanskje kun har hørt om, møte likesinnede og få kjøpt noen nye (eller gamle) spill til samling din.

Gå inn på retrospillmessen.no eller følg deres Facebook-side for fortløpende informasjon.

Fra pressemeldingen deres:

Retrospillmessen arrangeres for tredje gang i år, og med over 4000 besøkende i fjor er messen allerede nordens største retrospillmesse. På Retrospillmessen kan du prøve data- og tv-spill fra 1978 og frem til dagens moderne konsoller. Du vil også kunne oppleve retrospillkonkurranser med fete premier, arkade og flipperspill og salgsboder hvor du kan kjøpte dine egne retrospill. Målet er 6000 besøkende på årets messe.

 

Spillmusikk på svensk TV

spillmusikk-svt2_00_f-bDet er ikke ofte en TV-kanal setter av en hel kveld til TV-spill. Men det gjorde svenske SVT2 med Kulturstudion på lørdag 30. januar. Hovedfokuset var på spillmusikk.

Kvelden startet med dokumentaren Logga ut för fan – en film om kvinnor i spelindustrin som tok for seg kvinner i spillindustrien. [Tilgjengelig til 29. februar, men kan dessverre ikke sees i Norge]

Program nummer to var Blip blop – spelmusik från Super Mario till symfoniorkester [kan sees i Norge, tilgjengelig til 29. februar]. Interessant, men savner enda mer dypgående på musikken fra 80-tallet, da maksinvare og kapasitet var svært begrenset.

Kvelden blei avsluttet med konserten Score – spelmusik med Sveriges Radios symfoniorkester [kan sees i Norge, tilgjengelig til 6. februar]. Veldig gøy, spesielt de eldre melodiene.

Jimmy Wilhelmsson, også kjent som Spelpappan, var invitert til mellomsnakk mellom programmene. Han fikk ikke sagt alt han hadde på hjertet (det var det for lite tid til), men utbroderer noe mer på sin blogg spelpappan.se.

Har du tid og interesse for spillmusikk, kan jeg anbefale å se programmene.

Anmeldelse: Disney’s Aladdin (Sega Master System, 1994)

Disney's Aladdin (Sega Master System, 1994)

Det første som slo meg med Disney’s Aladdin på Sega Master System, er grafikken. Den er fantastisk. Utrolig hva de har klart å få til på den da (i 1994) aldrende 8-bits maskinen.

Bakgrunnen ser veldig flotte ut og er svært detaljerte. Noe man ikke ser så ofte i Master System. På grunn av bruk av dithering, ser det ut som at det er mange fler farger enn det som faktisk brukes (20 på det meste). Jeg har spilt på HDTV, og vil faktisk tro at det ser enda bedre ut på en gammel CRT-skjerm.

Det er også flere lag med parallaks skrolling som gir spillet ekstra dybde. En artig detalj man kan se i første brett, er når man passerer et hushjørne og man ser veggen på siden komme fram (og forsvinner). Dette er en 3D-effekt jeg ikke kan huske å ha sett i noe Master System spill tidligere. I tillegg er animasjone på figurene veldig flotte. Etter hvert brett er det cut-scenes som også ser veldig flotte ut og som binder historien sammen.

Aladdin må løpe fra vakter, hoppe over dyp, fly på flygende teppe og møte den onde Jafar ansikt til ansikt.

De første brettene er ganske enkle. De autoskroller, så her er det bare å hoppe over hull å unngå ting som faller ned. Så litt kjedelig akkurat det. Heldigvis kommer det grotter og andre spennende steder hvor man har mer kontroll over Aladdin.  Selv om kotrollen av og til kan føles litt upresis. Ikke alltid like lett å time hoppene.

Spillet som helhet er vel ikke det vanskeligste som finnes på Master System. Det har både evig liv og passord, så burde være greit å komme igjennom. Grafisk er Aladdin et av de mer imponerende på Master System.

Utvikler: SIMS
Utgiver: Sega
Utgitt: 1994
Kategori: Platform
Spillerer: 1
Platform: Master System

This slideshow requires JavaScript.

Kickstarter – Commodore 64: a visual Commpendium (Second edition)

kickstarter-c64-a-visual-commpendium-se_01Sam Dyer er tilbake med en ny Kickstarter (kan støttes her). I 2014 lanserte han Commodore 64: A Visual Commpendium som er en veldig flott bok og i fjor kom Commodore Amiga: a visiual Compendium og det en veldig fin bok.

Boka om Amiga hadde nær dobbelt så mange sider som den om Commodore 64 og den hadde noe mer dyptgående artikler om personer og utviklere.

Dette skal det nå bøtes på. Commodore 64: a visual Commpendium (Second edition) vil inneholde flere spill og flere rene artikler.

Den vel komme i to utgaver. Et volum 2 til de av oss som kjøpte den første bok og en kombinert bok (som da inneholder begge volume).

Sam Dyers Kickstarter blei finnansiert på rett under 9 timer etter start og går hel fram til 15. februar 2016. Kan anbefales!

Retrojula 2015

Tradisjonen tro, tar jeg fram Sega Master System når jeg besøker mine foreldre i jula. Så det blir en del retrospilling i løpet av juledagene. Både av spill jeg har spilt mye før og spill jeg nylig har kjøpt.

Retrojul 2015

Wonder Boy III: The Dragon’s Trap er jo mitt absolutte favorittspill på Sega Master System. Det er en god blanding av platformspill med RPG elementer. For de som ikke har spilt dette før, så er man ulike dyr med forskjellige egenskaper som kreves i de forskjellige delene av spillet. Man kan kjøpe nye sverd, skjold og rustninger. Men alt er ikke tilgjengelig før man har levlet opp.

Retrojul 2015

Alex Kidd in Miracle World er også et spill jeg liker veldig godt. Her er man både over og under vann, og kan kjøre både motorsykkel, båt og helikopter. Bossene taes ved stein-saks-papir-spillet.

Retrojul 2015

Spilte The Flintstones for første gang. Vanskelig med stort tidspress på allerede første brett hvor man skal male en vegg. Brett nummer to var ikke noe bedre. Der skal man kjøre en steinalder bil til bowlingen. Min søster og jeg kom fram, men etter at tiden var gått ut. Dette er et av de litt sånn irriterende spillene.

Retrojul 2015

Aladdin spilte jeg også for første gang. Det som slo meg, var grafikken. Den er veldig god og kan med første øyekast se ut som et 16-bits spill. Imponerende. Kommer til å spille dette mer, men i jula gikk det meste av spilltiden med til Wonder Boy.

Retrojul 2015

Hang-On er jo en gammel klassikker som jeg husker mine søstre og jeg leide på vårt lokale videosenter. Men i jula for første gang spilt på Sega Card. Et kredittkort-lignende kort som settet i kortplassen på den første Master System eller Power Base Converter. Senere utgaver av Master System mangler dette (for å gjøre modellen billigere).

Jeg fant også fram esken til Game Boy Andvance SP – Classic NES Edition og la det ut på Instagram. Lite visste jeg at det skulle bli populært. I løpet av 2-3 dager fikk over 400 likes, noe som var veldig artig, men svært overraskende.