Anmeldelse: Back to the Future (Commodore 64, 1986)

Back to the Future (C64, 1986)Jeg må si jeg hadde litt problemer med å finne ut hva man skulle gjøre i dette spillet. Back to the Future er jo en flott film, men noe godt spill er det ikke.

Du er i 1955 og som Marty McFly og målet er å få George McFly til å tilbringe så mye tid som mulig sammen med Lorraine. Det er en del ulike objekter du kan bruke som for eksempel gitar og romdrakten og det gjelder å bruke disse tingene på rett sted. Du har mulighet til å besøke blant annet skolen og kaffen. Uheldig vis dukker Biff Tannen til stadighet opp, slår deg ned og gjør det vanskelig for deg.

Det er to bilder nederst på skjermen. Etter hvert som du gjør ting riktig, kommer det flere og flere deler på på familiebildet til høyre. Bildet til venstre av Marty McFly forsvinner gradvis etter som tiden går, om man da ikke gjør de rette tingene.

Grafikken er vel sånn passe grei. Kanskje med unntak av Doc, er det ikke så lett å gjennkjenne karakterene fra filmen.

Back to the Future på Commodore 64 er ingen høydare. Småfrustrerende å ikke helt vite hva man skal gjøre og dermed er ikke motivasjonen for å spille spillet helt tilstede. Tiden din brukes bedre om du ser filmen en gang til.

 Utvikler: Software Images
Utgiver: Electric Dreams Software
Utgitt: 1986
Kategori: Eventyr
Spillerer: 1
Platform: Commodore 64

This slideshow requires JavaScript.

Kickstarter – From Bedrooms to Billions: The Amiga Years! Special Edition

From Bedrooms to Billions: The Amiga Years! Special Edition

I mars i år, startet Nicola Caulfield og Anthony Caulfield en Kickstarter-kampanje for dokumentaren ‘From Bedrooms to Billions – The Amiga Years!‘. De er nå tilbake med en liten oppfølger, nemlig en bonus disk til dette prosjektet. I den første Kickstarter-kampanjen nådde de nesten målet med en ekstra disk. Og etter som de har intervjuet folk og holdt på med dokumentaren, har de fått mye materiale som ikke helt passer inn her, men som helt klart vil gjøre seg godt på en bonus disk.

From Bedrooms to Billions: The Amiga Years! Special Edition Kickstarter-kampanjen går fram til 1. november. Bonusen vil være på 90 minutter. Om du støttet den første kampanjen, kan du oppgradere eller få både dokumentaren og bonus disk om du misset første runde.

Retromesse på ByLAN 2015

Retromesse på ByLAN 2015

Den første helga i oktober (2.-5. oktober) arrangeres ByLAN 2015 i Bergen. I den forbindelse vil det også arrangeres en retromesse med mulighet for å prøve en rekke konsoller og gamle datamaskiner. Så er du i Bergen den helgen, bør du få med deg dette. Jeg har vært på en del messer tidligere (kommer dessverre ikke på denne) og det er alltid gøy å prøve maskiner man tidligere bare har lest om.

Fra pressemeldingen:

For første gang blir det arrangert Retromesse i Bergen. Dette gjøres i samarbeid med ByLAN. Her blir det utstilling av gamle konsoller som NES, SNES, Vectrex, Jaugar, PS1 og mange flere. Det blir stort fokus på Retro datamaskiner som f.eks: Commodore Vic 20, C16, Pet, Max, Amiga, Amstrad, Atari, Apple med mer. Også IBM PC baserte maskiner stilles ut. Det lages fortsatt demoer til 8086 med CGA grafikk! Arkade og Pinball-maskiner har vi også.

Du trenger ikke bare se på, her kan du delta. De aller fleste maskinen kan du selv spille på, se demoer eller skrive dikt med WordPerfect på en pc fra 1988. Ta turen innom om du vil treffe likesinnede, eller bare vil se hvordan det var i «gamle dager». Eller du kanskje bare vil roe ned med et PC-World fra 1989, eller Hjemmedata fra 1984 en av våre sittegrupper. De aller minste kan lage retro figurer i plast-perler av gamle klassikere som Pacman, Megaman, Mario med flere. Be there!

Mine første brett på Super Mario Maker

Jeg har spilt Super Mario Maker på Wii U i en ukes tid nå, og det er veldig gøy. Ikke minst å lage egne brett, men også å prøve brett til kreative folk der ut.

Så etter å ha prøvd en god del brett og lagd litt selv, har jeg funnet ut en ting; less is more. Noen prøver å pøse på med fiender, penger og alt mulig. De beste brettene jeg har spilt, er de som har et veldig rent design og hvor ting som er plassert ut, har mer eller mindre en mening i brett.

Det blir selvsagt veldig mye prøving å feiling, men jeg har foreløpig lastet opp to brett.

Mini maze

Super Mario Maker: Mini maze

Dette var det første brettet jeg lagde, en liten labyrint. Det er et par mulige veier du kan ta. Kom gjerne med tilbakemeldinger!

Brettkode: 2DD9-0000-004C-F0A0

Pipe me!

Super Mario Maker: Pipe me!

Det andre brettet jeg har lastet opp, er jeg veldig godt fornøyd med. Synes det er likner et klassisk Mario-brett. Passe mengde med fiender og burde være greit å komme igjennom, selv jeg har sett at folk dør både her og der.

Brettet inneholder også skjulte veier, så det er bare å prøve seg litt fram.

Brettkode: EE84-0000-0053-8A45

Anmeldelse: Super Mario Bros. (NES/Famicom, 1985)

Super Mario Bros (Famicom/NES, 1987)

Super Mario Bros. er så vidt jeg husker, det første spillet jeg spilte på Nintendo NES. Trolig var dette ikke så lenge etter at NES kom til Norge i 1987. Men da var spillet allerede to år gammelt. Super Mario Bros. blei nemlig sluppet på Famicom 13. september 1985 i Japan.

Super Mario Bros (Famicom/NES, 1987)Dette er et spill det er knyttet mange gode minner til. Et spill jeg har spilt støtt og stadig i nesten 30 år.

Bane 1-1 er en klassiker. Mario får sin første røde sopp her slik at han blir stor. Han får flammeblomsten og sitt første ekstra liv. Stjernen som gjør han udødelig i noen sekunder. Han får muligheten til å hoppe i et rør og gå under jorda for å samle sammen mynter i jakten på 100 stykk og et ekstra liv. Og ikke minst B-fart. En egenskap som brukes titt og ofte.

Ekstra livet som befinner seg i 1-1 oppdager man neppe ved første gangs spilling. Det kommer gjerne når man bare hopper rett opp etter et rør for så å oppdage at en blokk materaliserer seg i løse luften og en grønn sopp kommer til syne. Det er da man kanskje skjønner at det finnes flere skjulte ting i spillet og man prøver å hoppe både hit og dit i jakten på uoppdagete skatter og veier.

Hemmelige veier er det godt med i Super Mario Bros. Allerede i verden 1-2 finner du Warp zone som gjør at du kan hoppe direkte til verden 2, 3 eller 4. Slikt var veldig gøy å oppdage. Så hørte man jo rykter om Minus World. Og lenge lurte man jo på om dette faktisk bare var en myte. Det tok mange, mange år før jeg selv kom til verden -1.

Mens de første verdene stort sett er grei skuring, melder frustrasjonen seg raskt når man kommer til siste slott og løper og løper og løper til man finner rett kombinasjon, for så å oppdage at tida snart er over. Å skulle banke livskiten ut av Bowser skal ikke være lett.

Når man var kommet til veis ende i en verden, oppdager man at prinsesse Toadstool støtt og stadig er i et nytt slott. Jakten fortsetter!

Super Mario Bros. blei en stor suksess for Nintendo. Et salgstall på over 40 millioner eksemplarer taler sitt klare språk. Et mesterstykke av Shigeru Miyamoto.

Som barn var det veldig gøy å spille Super Mario Bros. Det samme er det som voksen!

Utvikler: Nintendo
Utgiver: Nintendo
Utgitt: 1985 i Japan (1987 i Europa)
Kategori: Platform
Spillerer: 1-2
Platform: Nintendo Famicom/NES

This slideshow requires JavaScript.

Retrospillmessen 2015 i Sandefjord

Jotunhallen i Sandefjord var 29. og 30. august fylt opp med konsoller og datamaskiner på Retrospillmessen 2015 med mange besøkende tilstede.

Jeg besøkte Retrospillmessen lørdag. Det var allerede godt med folk, da jeg kom og fler kom utover dagen. Leste på Facebook at de hadde hatt ca. 4 500 besøkende i løpet av helga.

Det er alltid gøy å gå rundt på slike messer og prøve maskiner man ikke har prøvd før. Nå var det kanskje ikke så mye nytt for meg i år, men kom over Tele-Sports III. Dette er en konsoll fra 1978. På konsollen er det knapper nummerert fra 1 til 10. Med disse kan du velget hvilket spill på kassetten du vil spille.

Selv om jeg både har C64 og Amiga, er det alltid gøy å se disse maskinene på messer. Skulle gjerne ha sett enda mer datamaskiner, og ikke bare konsoller. Det var også en Amstrad CPC 464 der. Den likner veldig på en ZX Spectrum 2+ som jeg gjerne har lyst på. Ikke så rart, siden Amstrad puttet ZX inn i CPC-skallet etter å ha kjøpt Sinclair i sin tid.

I år hadde Retrospillmessen et eget Playstation-hjørne i sammarbeid med Sony Norge i forbindelse med Playstations 20 års jubileum. Her kunne man prøve en rekke ulike spill til både PS1 og PS2. I tillegg var det mulig å se en komplett samling av PS1 spill som er gitt ut i Europa.

Microsoft hadde også en egen krok med Xbox One hvor det var mulig å prøve Rare Replay.

Det var også mulig å prøve en rekke arkademaskiner, blant annet Joust, Space Harrier og Donkey Kong.

På et bord var det det fullt av håndholdte konsoller. En rekke ulike varianter av kjente Game Boy og DS, til den kanskje noe mer ukjente game.com. Jeg var litt overrasket over hvor mange av dem jeg faktisk hadde.

Det var gøy å se den spillkassetten til Nintendo World Championship fra 1990 i gull (ikke ekte gull da, men gullfarge). Denne finnes det nemlig bare 26 eksemplarer av og blir sett på som the holy grail blant samlere.

Lørdagen blei avsluttet med konsert med Youtuberen Brantalfloss som har lagd tekster til spillmusikk. Dette var både morsomt og underholdene.

Den første utgaven av Retrospillmagasinet hadde sin premiere på messa. Det har blitt et flott magasin. Litt ekstra gøy, siden jeg har biddratt med anmeldelse av Lemmings.

Veldig gøy å ha fått med meg Retrospillmessa 2015. Mye gøy å se på og teste ut. Og ikke minst kjøpe. Blei hele seks nye spill på meg denne gangen!

Foto: © 2015 – Frank Eivind Rundholt

2015 Frank Eivind Rundholt
Det var mange folk som besøkte Retrospillmessen i Sandefjord.
2015 Frank Eivind Rundholt
Komplett samlings av PS1 spill utgitt i Europa.
2015 Frank Eivind Rundholt
The Holy Grail! Gullutgaven av World Championship til NES som det bare finnes 26 eksemplarer av.
2015 Frank Eivind Rundholt
Nintendo sitt samarbeid med Philips resulterte i tre, mildt sagt ikke gode, Zelda spill til CD-i.
2015 Frank Eivind Rundholt
R.O.B var et tilbehør til Nintedo NES og blei kun støttet i to spill.
2015 Frank Eivind Rundholt
Kjekt med dobbel diskettstasjon.
2015 Frank Eivind Rundholt
Lotus 2 på Amiga er en av mine favoritter.
2015 Frank Eivind Rundholt
En rekke ulike håndholdte konsoller. Overrasker over hvor mange av dem jeg faktisk har.
2015 Frank Eivind Rundholt
game.com som kom i 1997 blei aldri noen suksess.
2015 Frank Eivind Rundholt
Det var mulig å prøve en rekke arkade spill. After Burner var et av dem.
2015 Frank Eivind Rundholt
Jeg holder på å lese Ready Player One, så det var artig å se Joust på messa.
2015 Frank Eivind Rundholt
Det var en rekke montre med ulike spill. En av montrene var fylt opp med Lillehammer’94 Olympic Games til ulike formater. Selv eier jeg Mega Drive utgaven.
2015 Frank Eivind Rundholt
En demokiosk med fire Game Boy var satt opp. Tetris-blokkene falt som bare det.
2015 Frank Eivind Rundholt
Det var mulig å prøve en Famicom (japanske utgaven av NES) med Famicom Disk Drive System. Dette tilbehøret blei kun gitt ut i Japan.
2015 Frank Eivind Rundholt
Mario Bros. på Atari 7800 ser ganske bra ut.
2015 Frank Eivind Rundholt
Jaguar blei aldri det Atari hadde håpet på til tross for mange gode spill. Pinball Fantasies og Worms er spill jeg har prøvd på Amiga og liker veldig godt.
2015 Frank Eivind Rundholt
Det var et eget hjørne med Playstation i forbindelse med 20 års jubileet. Her var det mulig å teste en rekke spill.
2015 Frank Eivind Rundholt
Den amerikanske utgaven av SNES, men med europeisk kontroller.
2015 Frank Eivind Rundholt
Sonic 3 i Sonic & Knuckles på Sega Mega Drive.
2015 Frank Eivind Rundholt
Dette er vill gjetning fra min side, men passer i alle fall som et motsvar til Segas “Genesis does what Nintendon’t”.
2015 Frank Eivind Rundholt
Atari Jaguar
2015 Frank Eivind Rundholt
Første gang jeg så en Neo Geo, blei jeg svært overrasket over hvor store spillkassettene til denne maskinen er.
2015 Frank Eivind Rundholt
Satellaview kom ut i Japan i ’95 og var en enhet som man kunne laste ned spill til via satellitt.
2015 Frank Eivind Rundholt
Tennis på en Tele-Sports III.
2015 Frank Eivind Rundholt
Amstrad CPC 464.
Retrospillmagasinet #1
Utgave #1 av Retrospillmagasinet.
2015 Frank Eivind Rundholt
Brentalfloss holdt en underholdende konsert lørdag ettermiddag.

Tilbakeblikk… Commodore Amiga

Amiga 1000

På 80-tallet florerte det av ulike typer micromaskiner. Det var mange som ville ha en del av det voksende hjemmedatamaskin markedet. Og for den gjevne bruker, var det nok svært uoversiktelig. Men det var en maskin som pekte seg litt ut.

Commodore Amiga 1000 introdusert 23. juli 1985. Dette var en maskin som kunne det meste, fra spill til mer seriøst kontorarbeid. Det er faktisk artig å se reklamer for datamskiner fra 80-tallet der det blei fokusert på hvor mye nytte de kunne gjøre for Hjemmet. Mens far kunne bruke regneark til å holde styr på økonomien, kunne skriveprogram og pedagogiske programvare nyttes av barna. Den seriøse delen blei nok mest vektlagt slik at datamaskinene skulle komme inn i heimen, selv om den i virkeligheten nok blei mest brukt til spill. En slags trojansk hest.

Historien om Amiga starter ikke i 1985, men en del år tidligere. Rundt 1980 slutter Jay Miner og en del andre i Atari for å danne sitt eget selskap Hi-Toro (senere omdøpt til Amiga Corporation). De følte de fikk for lite spillerom og ville ha større frihet. De ville lage en spillmaskin basert på Motorola 68000 (en mye brukt prosessor på 80-tallet) og dermed var prosjekt Lorraine født. For å finnansiere prosjektet, lagde de blant annet joysticker. Atari var interessert i brikkesettet de holdt på å utvikle og spyttet inn US$500 000 i prosjektet. Men Amiga Corp. hadde litt probemer med finansieringa og trengte mer penger og gikk dermed til Commodore. I tillegg til mer penger, kjøpte Commodore ut Atari og satt dermed på rettigheten til det nye brikkesettet. Dette er i korte trekk starten på Amigas historie. Hvordan Amiga endte sine dager på 90-tallet er en interessant, men en helt annen historie.

amiga1000_kickstartDet som gjorde Amiga 1000 og de etterfølgende Amiga 500 og Amiga 2000 (som raskt blei populære) så unike og skilte seg fra andre datamaskiner på markedet den gang, var bruken av flere dedikerte brikker.

De nevnte Amiga modellene var alle utstyrt med en Motorola 68000 prosessor som klokken inn på hele 7,09 MHz (for PAL og 7,16 MHz for NTSC). Dette var en grei hastighet den gang. Men siden Amiga hadde eget custom chip set som hadde sine spesialoppgaver, kunne hovedprosessoren gjøre andre ting.

Amiga 1000/500/2000 var utstyrt med Original Chip Set som inkluderte Agnus, Denise og Paula. Senere modeller som Amiga 500+ og Amiga 600 hadde ESC (Enhanced Chip Set), mens Amiga 1200 og Amiga 4000 hadde AGA (Advanced Graphics Architecture). Unde beskrives brikkenes egenskaper slik de er i Amiga 1000.

Agnus kontrollerer tilgangen til minnet (Chip RAM) for både CPU og de to andre spesialbrikkene. I tillegg har den to co-prosessorer innebygd i seg. Blitter kan flytte innholdt i minnet raskt og er også en enhet for logiske operasjoner. Copper kan enklest beskrives som en hjelpeprosessor for grafikk. Den har bare tre instruksjoner; MOVE, WAIT og SKIP. Disse utføres raskt og er med på å gjøre Amiga unik.

Denise er hovedprosessor for grafikk. Oppløsningen er 320 x 256/512i for PAL (200/400i NTSC) eller 640 x 256/512i. Høyere oppløsniger kom med ny versjon av brikkesettet (ESC). Amiga kunne vise 2 til 32 farger på skjermen samtidig fra en palett på 4096. Dessuten fantes det en halfbrite mode som kunne vise 64 farger samtidig. Det blei gjort ved at man dupliserte de 32 orginalfargene, men med halv styrke. I tillegg til dette hadde man HAM (Hold And Modify) som kunne vise alle de 4096 fargene samtidig. Dette overgikk den gang det som kunne vises på PC med flere hestehoder. Denise hjelper også til med input fra mus og joystick.

Paula er i hovedsak lydprosessoren. Firekanalers stereo i 8-bit, to for høyre og to for venstre. Brikka er også med på å styre disketstasjonen, serieporten og input fra analog joystick.

amiga1000_workbenchAmigaOS består av to deler. Nemlig Kickstart (ROM) og Workbench. Kickstart inneholder koden som trengs for å starte Amiga. Kickstart kan best sammenliknes med BIOS på PC og inneholder det grunnleggende som får Amiga til å fungere og gjør at Amiga er plug-n’-play. Workbench er det grafiske grensesnittet for Amiga.

Det som skiller Amiga 1000 med senere modeller er at den ikke hadde noen Kickstart ROM. På A1000 hadde man en Kickstart-disk som måtte lastes inn på en egen 256 KB RAM brikke. Dette området blei skrivebeskyttet etter på. Det blei løst på denne måten siden AmigaOS var litt for ‘buggy’ på tidspunktet Amiga 1000 blei lansert. Amiga 1000 blei levert med Kickstart/Worbench 1.0 og hadde senere muligheten til å oppgradere til både v1.1, 1.2 og 1.3.

Amiga lå mange år foran mange av sine konkurrenter. Operativsystemet var lite ressurskrevende og hadde mulighet for multitasking, evnen til å kjøre flere program på en gang.

Jeg kjøpte en Amiga 500 for konfirmasjonpengene mine i 1992. Og jeg husker at en kamerat av meg var veldig imponert og svært misunnelig på lydkvaliteten på Amiga (han selv hadde PC). En ting jeg var imponert over da, og fremdeles er, er at Amiga har mulighet til å ha oppe flere skjermbilder samtidig. Ikke bare det, men de kan ha ulik oppløsning og fargedybde og man kan dra ned skjermene slik at deler av dem vises samtidig på skjermen. Utrolig imponerende.

Amiga 1000 var altså den første og starten på en rekke flotte Amiga maskiner. Dessverre klarte Commodore å rote det til på første halvdel av 90-tallet, men den historien får du ikke nå (kanskje en annen gang). Det kan skrives mye om Amiga og denne artikkelen viser litt om hvordan det hele startet.

BBC Micro Live (1985) viser egenskapene til Amiga 1000

Artikkelen har jeg tidligere publisert på frankeivind.net, nå med noen små endringer.
Wikipedia kilder: Amiga 1000, Jay Miner, Amiga Corporation, Original Chip Set, AmigaOS, Workbench, Kickstart
Foto: Wikimedia Commons

Tilbakeblikk… Nintendo Virtual Boy

Nintendo Virtual Boy (1995)

På begynnelsen av 90-tallet var det en liten VR-bølge (Virtual Reality). Jeg husker det blei skrevet mye om det i ulike datablader. Så det var kanskje ikke så unaturlig at også Nintendo heiv seg på. Til og med Sega lekte med tanken på et VR-tilbehør til Mega Drive, mend et blei det aldri noe av.

Det var Gunpei Yokoi som var Nintendos VR-mann. Han er kanskje mest kjent for å ha lagd Game&Watch-spill, GameBoy og ikke minst D-padden.

Maskinvaren

Maskinen Yokoi utviklet gikk først under navnet VR-32, men ble som kjent lansert som Virtual Boy. Maskinvaren er ganske god, 32-bit RISC-prosessor (NEC V810) på 20 MHz. Oppløsningen er heller ikke dårlig, 384×224, men hemmes selvsagt av den monokrome røde fargepaletten.

Bildet blir faktisk lagd ved bruk av en rekke med 224 LED-lys og et speil som beveger seg svært raskt for å tegne opp rekken på 384 piksler i bredden. Dette gjøres for begge øyer samtidig med 50 Hz.

I følge Nintendo Power nr. 75, så blei rød LED valg fordi det var billigst og best. Skulle de ha gått for farger, ville Virtual Boy blitt enda dyrere. Dessuten påsto de at bilde kunne bli noe ustabilt.

Nintendo Virtual Boy (1995) Nintendo Virtual Boy (1995)

Selve Virtual Boy er en stor klump som settes på et stativ. Jeg har lest at en del har fått vondt i øyne og hodeverk av å spille. Det har ikke jeg opplevd, men har merket det i nakken. Blir litt unaturlig sittestilling å spille, i alle fall for en voksen. Det er kanksje ikke så rart at det på starten av hvert spill er mulig å slå på en automatisk pausefunksjon.

Kontrolleren synes jeg er sitter veldig godt i hånded. Den har en D-padd både på høyre og venstre side. De tradisjonelle Start, Select, A og B i tillegg til L og R på undersiden. Du finner også av/på-knappen på kontrolleren. Batterien plasseres under kontrolleren, hele seks stykker. Det er også mulig å bruke strømadapter. Ledningen føles noe kort, men er jo ikke noe stort problem siden man sitter svært nær konsollen.

Det som overrasket meg veldig, er lyden. Den synes jeg er veldig god og når du spiller føles det nesten som at lyden omgir deg. Det er i alle fall slik jeg oppfatter det.

Spillene

Det kom ut bare 22 spill i Virtual Boys korte liv, 19 spill i Japan og 14 i USA. Det burde derfor være mulig å skaffe seg alle spillene. Prisene varierer veldig. Mange kan du få svært billig, mens for eksempel Space Invaders fort kan koste $600+.

Nintendo Virtual Boy (1995)
Mario’s Tennis (1995)

Spille som kom ut, dekker de fleste sjangerne som platfor, sport, skyting og puzzle.

Jeg har 1/3 av spillene til Virtual Boy. Og har noen favoritter. Mario’s Tennis er et helt greit spill. Til forskjell fra senere Mario Tennis-spill hvor du har den lille Nintendo-vrien (super smasher, bonuser osv.), er dette et helt vanlig tennis-spill. Dette spillet var også pakket med Virtual Boy, da konsollen kom til USA.

Mario Clash er en 3D-variant av det tidligere arkadespillet Mario Bros. Morsomt og underholdene. Min absolutte favoritt er Virtual Boy Wario Land. Det er et veldig godt platform spill.

Virtual Boy har også en kontakt for å kunne linke mellom to konsoller. Det blei aldri sluppet noen offisiell kabel og det er derfor heller ingen spill som støtter multiplayer.

Jeg så et intervju med en Nintendo-representant der han fortalte at flere hundre utviklere jobbet med spill til maskinen. Resultatet ble altså magre 22 spill.

Grunner til at suksessen uteble

Det er nok flere faktorer som gjorde at Virtual Boy aldri ble noen komersiell suksess. I underkant av 800 000 enheter blei solgt, Japan og USA kombinert.

Nintendo så nok raskt hvilken vei det bar. Virtual Boy kom ut 21. juli 1995 i Japan og 14. august i USA. Etter kun et halvt år, 22. desember, ga Nintendo opp Virtual Boy i Japan, mens den i USA var livlaga fram til begynnelsen av mars 1996. Konsollen blei aldri utgitt i Europa.

Jeg bare spekulerer litt her, men tror nok navnet kan ha vært med på å forvirre forbrukerne. Det kan virke som at navnet Virtual Boy er en videreføring av Game Boy. Og folk oppfattet da kanskje at også Virtual Boy var en bærbar konsoll. Noe den ikke er.

Nintendo reklamerte også med at Virtual Boy var det nye innen Virtual Reality. Noe det vel egentlig ikke var. Konsollen hadde riktignok 3D, men den hadde ingen form for tracking slik at bildet kunne forandre seg etter hvor spilleren så.

Prisen var også en faktor. For mange var denne for høy. Virtual Boy kostet $180 ved lanseringa i USA.

Dessuten tror jeg Nintendo hadde en for dårlig kommunikasjon om hva Virtual Boy egentlig var.

En kommentar til slutt

Jeg synes det er gøy å ha en Virtual Boy i min samling. Jeg vil ikke dømme konsollen nord og ned. Men nå er nok min forventning til konsollen en helt annen enn den Nintendo skapte ved lanseringa i 1995.

Anmeldelse: Virtual Boy Wario Land (Virtual Boy, 1995)

Warioland (Virtual Boy, 1995)

Virtual Boy Wario Land er mitt favorittspill på Virtual Boy. Spillet kom ut kun noen uker før Nintendo ga opp Virtual Boy i Japan, som da bare hadde vært på markedet i et halvt år.

Dette er det andre Wario-spillet i serien. Denne gangen er Wario på ferie og lander sjøflyet sitt for å se på den flotte Aldegara fossen. Han går inn i en hule bak fossen og oppdager en skatt. Plutselig kolapser grunnen og Wario faller ned. Og det er her du overtar.

For å utnytte Virtual Boys 3D, består spillet av både en forgrunn hvor det meste av spillinga foregår, men også en bakgrunn som gir spillet dybde. Det er mulig å komme seg til bakgrunnen ved å hoppe på en spesiell boks. Ellers er spillet grafisk veldig detaljert med store figurer og bakgrunner. Den rødlige paletten gir selvsagt visse begrensninger i forhold til fargenyanser, men jeg synes spillet ser veldig pent ut.

Når Wario er stor, kan han lette knuse det som er av store og små blokker og samle sammen både hjerter og penger. 100 hjerter gir et nytt liv og pengene kan brukes til gambling i minispill når et brett er fullført.

Det totalt 14 brett, hvor fire av dem inneholder en boss. I hvert brett er det en nøkkel man må finne for å komme seg videre. I de første brettene trenger man ikke å lete etter nøkkelen. Den kommer nærmest av seg selv. Mens det på senere brett ikke er like fram.

På alle brettene (unntatt de med boss) er det en skatt man kan finne, men her må det nok letes litt rundt før man finner dem.

Wario kan plukke opp ulike power-ups i spillets gang. Wario kan blant annet fly som Eagle Wario og sprute flammer som Sea Dragon Wario. Absolutt egenskaper som gjør ting lettere.

Spillet har heldigvis batteri backup og lagrer status etter at du har klart et brett. Det er veldig kjekt.

Jeg synes Virtual Boy Wario Land er et godt Virtual Boy spill. Underholdene, god grafikk og gjor seg god nytte av 3D-effekter. Absolutt et spill du bør ha i samlingen din.

Utvikler: Nintendo
Utgiver: Nintendo
Utgitt: 1995
Kategori: Platform
Spillerer: 1
Platform: Nintendo Virtual Boy

This slideshow requires JavaScript.