Tilbakeblikk… Nintendo Virtual Boy

Nintendo Virtual Boy (1995)

På begynnelsen av 90-tallet var det en liten VR-bølge (Virtual Reality). Jeg husker det blei skrevet mye om det i ulike datablader. Så det var kanskje ikke så unaturlig at også Nintendo heiv seg på. Til og med Sega lekte med tanken på et VR-tilbehør til Mega Drive, mend et blei det aldri noe av.

Det var Gunpei Yokoi som var Nintendos VR-mann. Han er kanskje mest kjent for å ha lagd Game&Watch-spill, GameBoy og ikke minst D-padden.

Maskinvaren

Maskinen Yokoi utviklet gikk først under navnet VR-32, men ble som kjent lansert som Virtual Boy. Maskinvaren er ganske god, 32-bit RISC-prosessor (NEC V810) på 20 MHz. Oppløsningen er heller ikke dårlig, 384×224, men hemmes selvsagt av den monokrome røde fargepaletten.

Bildet blir faktisk lagd ved bruk av en rekke med 224 LED-lys og et speil som beveger seg svært raskt for å tegne opp rekken på 384 piksler i bredden. Dette gjøres for begge øyer samtidig med 50 Hz.

I følge Nintendo Power nr. 75, så blei rød LED valg fordi det var billigst og best. Skulle de ha gått for farger, ville Virtual Boy blitt enda dyrere. Dessuten påsto de at bilde kunne bli noe ustabilt.

Nintendo Virtual Boy (1995) Nintendo Virtual Boy (1995)

Selve Virtual Boy er en stor klump som settes på et stativ. Jeg har lest at en del har fått vondt i øyne og hodeverk av å spille. Det har ikke jeg opplevd, men har merket det i nakken. Blir litt unaturlig sittestilling å spille, i alle fall for en voksen. Det er kanksje ikke så rart at det på starten av hvert spill er mulig å slå på en automatisk pausefunksjon.

Kontrolleren synes jeg er sitter veldig godt i hånded. Den har en D-padd både på høyre og venstre side. De tradisjonelle Start, Select, A og B i tillegg til L og R på undersiden. Du finner også av/på-knappen på kontrolleren. Batterien plasseres under kontrolleren, hele seks stykker. Det er også mulig å bruke strømadapter. Ledningen føles noe kort, men er jo ikke noe stort problem siden man sitter svært nær konsollen.

Det som overrasket meg veldig, er lyden. Den synes jeg er veldig god og når du spiller føles det nesten som at lyden omgir deg. Det er i alle fall slik jeg oppfatter det.

Spillene

Det kom ut bare 22 spill i Virtual Boys korte liv, 19 spill i Japan og 14 i USA. Det burde derfor være mulig å skaffe seg alle spillene. Prisene varierer veldig. Mange kan du få svært billig, mens for eksempel Space Invaders fort kan koste $600+.

Nintendo Virtual Boy (1995)
Mario’s Tennis (1995)

Spille som kom ut, dekker de fleste sjangerne som platfor, sport, skyting og puzzle.

Jeg har 1/3 av spillene til Virtual Boy. Og har noen favoritter. Mario’s Tennis er et helt greit spill. Til forskjell fra senere Mario Tennis-spill hvor du har den lille Nintendo-vrien (super smasher, bonuser osv.), er dette et helt vanlig tennis-spill. Dette spillet var også pakket med Virtual Boy, da konsollen kom til USA.

Mario Clash er en 3D-variant av det tidligere arkadespillet Mario Bros. Morsomt og underholdene. Min absolutte favoritt er Virtual Boy Wario Land. Det er et veldig godt platform spill.

Virtual Boy har også en kontakt for å kunne linke mellom to konsoller. Det blei aldri sluppet noen offisiell kabel og det er derfor heller ingen spill som støtter multiplayer.

Jeg så et intervju med en Nintendo-representant der han fortalte at flere hundre utviklere jobbet med spill til maskinen. Resultatet ble altså magre 22 spill.

Grunner til at suksessen uteble

Det er nok flere faktorer som gjorde at Virtual Boy aldri ble noen komersiell suksess. I underkant av 800 000 enheter blei solgt, Japan og USA kombinert.

Nintendo så nok raskt hvilken vei det bar. Virtual Boy kom ut 21. juli 1995 i Japan og 14. august i USA. Etter kun et halvt år, 22. desember, ga Nintendo opp Virtual Boy i Japan, mens den i USA var livlaga fram til begynnelsen av mars 1996. Konsollen blei aldri utgitt i Europa.

Jeg bare spekulerer litt her, men tror nok navnet kan ha vært med på å forvirre forbrukerne. Det kan virke som at navnet Virtual Boy er en videreføring av Game Boy. Og folk oppfattet da kanskje at også Virtual Boy var en bærbar konsoll. Noe den ikke er.

Nintendo reklamerte også med at Virtual Boy var det nye innen Virtual Reality. Noe det vel egentlig ikke var. Konsollen hadde riktignok 3D, men den hadde ingen form for tracking slik at bildet kunne forandre seg etter hvor spilleren så.

Prisen var også en faktor. For mange var denne for høy. Virtual Boy kostet $180 ved lanseringa i USA.

Dessuten tror jeg Nintendo hadde en for dårlig kommunikasjon om hva Virtual Boy egentlig var.

En kommentar til slutt

Jeg synes det er gøy å ha en Virtual Boy i min samling. Jeg vil ikke dømme konsollen nord og ned. Men nå er nok min forventning til konsollen en helt annen enn den Nintendo skapte ved lanseringa i 1995.

Legg igjen kommentar