Tilbakeblikk… Commodore Amiga

Amiga 1000

På 80-tallet florerte det av ulike typer micromaskiner. Det var mange som ville ha en del av det voksende hjemmedatamaskin markedet. Og for den gjevne bruker, var det nok svært uoversiktelig. Men det var en maskin som pekte seg litt ut.

Commodore Amiga 1000 introdusert 23. juli 1985. Dette var en maskin som kunne det meste, fra spill til mer seriøst kontorarbeid. Det er faktisk artig å se reklamer for datamskiner fra 80-tallet der det blei fokusert på hvor mye nytte de kunne gjøre for Hjemmet. Mens far kunne bruke regneark til å holde styr på økonomien, kunne skriveprogram og pedagogiske programvare nyttes av barna. Den seriøse delen blei nok mest vektlagt slik at datamaskinene skulle komme inn i heimen, selv om den i virkeligheten nok blei mest brukt til spill. En slags trojansk hest.

Historien om Amiga starter ikke i 1985, men en del år tidligere. Rundt 1980 slutter Jay Miner og en del andre i Atari for å danne sitt eget selskap Hi-Toro (senere omdøpt til Amiga Corporation). De følte de fikk for lite spillerom og ville ha større frihet. De ville lage en spillmaskin basert på Motorola 68000 (en mye brukt prosessor på 80-tallet) og dermed var prosjekt Lorraine født. For å finnansiere prosjektet, lagde de blant annet joysticker. Atari var interessert i brikkesettet de holdt på å utvikle og spyttet inn US$500 000 i prosjektet. Men Amiga Corp. hadde litt probemer med finansieringa og trengte mer penger og gikk dermed til Commodore. I tillegg til mer penger, kjøpte Commodore ut Atari og satt dermed på rettigheten til det nye brikkesettet. Dette er i korte trekk starten på Amigas historie. Hvordan Amiga endte sine dager på 90-tallet er en interessant, men en helt annen historie.

amiga1000_kickstartDet som gjorde Amiga 1000 og de etterfølgende Amiga 500 og Amiga 2000 (som raskt blei populære) så unike og skilte seg fra andre datamaskiner på markedet den gang, var bruken av flere dedikerte brikker.

De nevnte Amiga modellene var alle utstyrt med en Motorola 68000 prosessor som klokken inn på hele 7,09 MHz (for PAL og 7,16 MHz for NTSC). Dette var en grei hastighet den gang. Men siden Amiga hadde eget custom chip set som hadde sine spesialoppgaver, kunne hovedprosessoren gjøre andre ting.

Amiga 1000/500/2000 var utstyrt med Original Chip Set som inkluderte Agnus, Denise og Paula. Senere modeller som Amiga 500+ og Amiga 600 hadde ESC (Enhanced Chip Set), mens Amiga 1200 og Amiga 4000 hadde AGA (Advanced Graphics Architecture). Unde beskrives brikkenes egenskaper slik de er i Amiga 1000.

Agnus kontrollerer tilgangen til minnet (Chip RAM) for både CPU og de to andre spesialbrikkene. I tillegg har den to co-prosessorer innebygd i seg. Blitter kan flytte innholdt i minnet raskt og er også en enhet for logiske operasjoner. Copper kan enklest beskrives som en hjelpeprosessor for grafikk. Den har bare tre instruksjoner; MOVE, WAIT og SKIP. Disse utføres raskt og er med på å gjøre Amiga unik.

Denise er hovedprosessor for grafikk. Oppløsningen er 320 x 256/512i for PAL (200/400i NTSC) eller 640 x 256/512i. Høyere oppløsniger kom med ny versjon av brikkesettet (ESC). Amiga kunne vise 2 til 32 farger på skjermen samtidig fra en palett på 4096. Dessuten fantes det en halfbrite mode som kunne vise 64 farger samtidig. Det blei gjort ved at man dupliserte de 32 orginalfargene, men med halv styrke. I tillegg til dette hadde man HAM (Hold And Modify) som kunne vise alle de 4096 fargene samtidig. Dette overgikk den gang det som kunne vises på PC med flere hestehoder. Denise hjelper også til med input fra mus og joystick.

Paula er i hovedsak lydprosessoren. Firekanalers stereo i 8-bit, to for høyre og to for venstre. Brikka er også med på å styre disketstasjonen, serieporten og input fra analog joystick.

amiga1000_workbenchAmigaOS består av to deler. Nemlig Kickstart (ROM) og Workbench. Kickstart inneholder koden som trengs for å starte Amiga. Kickstart kan best sammenliknes med BIOS på PC og inneholder det grunnleggende som får Amiga til å fungere og gjør at Amiga er plug-n’-play. Workbench er det grafiske grensesnittet for Amiga.

Det som skiller Amiga 1000 med senere modeller er at den ikke hadde noen Kickstart ROM. På A1000 hadde man en Kickstart-disk som måtte lastes inn på en egen 256 KB RAM brikke. Dette området blei skrivebeskyttet etter på. Det blei løst på denne måten siden AmigaOS var litt for ‘buggy’ på tidspunktet Amiga 1000 blei lansert. Amiga 1000 blei levert med Kickstart/Worbench 1.0 og hadde senere muligheten til å oppgradere til både v1.1, 1.2 og 1.3.

Amiga lå mange år foran mange av sine konkurrenter. Operativsystemet var lite ressurskrevende og hadde mulighet for multitasking, evnen til å kjøre flere program på en gang.

Jeg kjøpte en Amiga 500 for konfirmasjonpengene mine i 1992. Og jeg husker at en kamerat av meg var veldig imponert og svært misunnelig på lydkvaliteten på Amiga (han selv hadde PC). En ting jeg var imponert over da, og fremdeles er, er at Amiga har mulighet til å ha oppe flere skjermbilder samtidig. Ikke bare det, men de kan ha ulik oppløsning og fargedybde og man kan dra ned skjermene slik at deler av dem vises samtidig på skjermen. Utrolig imponerende.

Amiga 1000 var altså den første og starten på en rekke flotte Amiga maskiner. Dessverre klarte Commodore å rote det til på første halvdel av 90-tallet, men den historien får du ikke nå (kanskje en annen gang). Det kan skrives mye om Amiga og denne artikkelen viser litt om hvordan det hele startet.

BBC Micro Live (1985) viser egenskapene til Amiga 1000

Artikkelen har jeg tidligere publisert på frankeivind.net, nå med noen små endringer.
Wikipedia kilder: Amiga 1000, Jay Miner, Amiga Corporation, Original Chip Set, AmigaOS, Workbench, Kickstart
Foto: Wikimedia Commons

Tilbakeblikk… Nintendo Virtual Boy

Nintendo Virtual Boy (1995)

På begynnelsen av 90-tallet var det en liten VR-bølge (Virtual Reality). Jeg husker det blei skrevet mye om det i ulike datablader. Så det var kanskje ikke så unaturlig at også Nintendo heiv seg på. Til og med Sega lekte med tanken på et VR-tilbehør til Mega Drive, mend et blei det aldri noe av.

Det var Gunpei Yokoi som var Nintendos VR-mann. Han er kanskje mest kjent for å ha lagd Game&Watch-spill, GameBoy og ikke minst D-padden.

Maskinvaren

Maskinen Yokoi utviklet gikk først under navnet VR-32, men ble som kjent lansert som Virtual Boy. Maskinvaren er ganske god, 32-bit RISC-prosessor (NEC V810) på 20 MHz. Oppløsningen er heller ikke dårlig, 384×224, men hemmes selvsagt av den monokrome røde fargepaletten.

Bildet blir faktisk lagd ved bruk av en rekke med 224 LED-lys og et speil som beveger seg svært raskt for å tegne opp rekken på 384 piksler i bredden. Dette gjøres for begge øyer samtidig med 50 Hz.

I følge Nintendo Power nr. 75, så blei rød LED valg fordi det var billigst og best. Skulle de ha gått for farger, ville Virtual Boy blitt enda dyrere. Dessuten påsto de at bilde kunne bli noe ustabilt.

Nintendo Virtual Boy (1995) Nintendo Virtual Boy (1995)

Selve Virtual Boy er en stor klump som settes på et stativ. Jeg har lest at en del har fått vondt i øyne og hodeverk av å spille. Det har ikke jeg opplevd, men har merket det i nakken. Blir litt unaturlig sittestilling å spille, i alle fall for en voksen. Det er kanksje ikke så rart at det på starten av hvert spill er mulig å slå på en automatisk pausefunksjon.

Kontrolleren synes jeg er sitter veldig godt i hånded. Den har en D-padd både på høyre og venstre side. De tradisjonelle Start, Select, A og B i tillegg til L og R på undersiden. Du finner også av/på-knappen på kontrolleren. Batterien plasseres under kontrolleren, hele seks stykker. Det er også mulig å bruke strømadapter. Ledningen føles noe kort, men er jo ikke noe stort problem siden man sitter svært nær konsollen.

Det som overrasket meg veldig, er lyden. Den synes jeg er veldig god og når du spiller føles det nesten som at lyden omgir deg. Det er i alle fall slik jeg oppfatter det.

Spillene

Det kom ut bare 22 spill i Virtual Boys korte liv, 19 spill i Japan og 14 i USA. Det burde derfor være mulig å skaffe seg alle spillene. Prisene varierer veldig. Mange kan du få svært billig, mens for eksempel Space Invaders fort kan koste $600+.

Nintendo Virtual Boy (1995)
Mario’s Tennis (1995)

Spille som kom ut, dekker de fleste sjangerne som platfor, sport, skyting og puzzle.

Jeg har 1/3 av spillene til Virtual Boy. Og har noen favoritter. Mario’s Tennis er et helt greit spill. Til forskjell fra senere Mario Tennis-spill hvor du har den lille Nintendo-vrien (super smasher, bonuser osv.), er dette et helt vanlig tennis-spill. Dette spillet var også pakket med Virtual Boy, da konsollen kom til USA.

Mario Clash er en 3D-variant av det tidligere arkadespillet Mario Bros. Morsomt og underholdene. Min absolutte favoritt er Virtual Boy Wario Land. Det er et veldig godt platform spill.

Virtual Boy har også en kontakt for å kunne linke mellom to konsoller. Det blei aldri sluppet noen offisiell kabel og det er derfor heller ingen spill som støtter multiplayer.

Jeg så et intervju med en Nintendo-representant der han fortalte at flere hundre utviklere jobbet med spill til maskinen. Resultatet ble altså magre 22 spill.

Grunner til at suksessen uteble

Det er nok flere faktorer som gjorde at Virtual Boy aldri ble noen komersiell suksess. I underkant av 800 000 enheter blei solgt, Japan og USA kombinert.

Nintendo så nok raskt hvilken vei det bar. Virtual Boy kom ut 21. juli 1995 i Japan og 14. august i USA. Etter kun et halvt år, 22. desember, ga Nintendo opp Virtual Boy i Japan, mens den i USA var livlaga fram til begynnelsen av mars 1996. Konsollen blei aldri utgitt i Europa.

Jeg bare spekulerer litt her, men tror nok navnet kan ha vært med på å forvirre forbrukerne. Det kan virke som at navnet Virtual Boy er en videreføring av Game Boy. Og folk oppfattet da kanskje at også Virtual Boy var en bærbar konsoll. Noe den ikke er.

Nintendo reklamerte også med at Virtual Boy var det nye innen Virtual Reality. Noe det vel egentlig ikke var. Konsollen hadde riktignok 3D, men den hadde ingen form for tracking slik at bildet kunne forandre seg etter hvor spilleren så.

Prisen var også en faktor. For mange var denne for høy. Virtual Boy kostet $180 ved lanseringa i USA.

Dessuten tror jeg Nintendo hadde en for dårlig kommunikasjon om hva Virtual Boy egentlig var.

En kommentar til slutt

Jeg synes det er gøy å ha en Virtual Boy i min samling. Jeg vil ikke dømme konsollen nord og ned. Men nå er nok min forventning til konsollen en helt annen enn den Nintendo skapte ved lanseringa i 1995.

Anmeldelse: Virtual Boy Wario Land (Virtual Boy, 1995)

Warioland (Virtual Boy, 1995)

Virtual Boy Wario Land er mitt favorittspill på Virtual Boy. Spillet kom ut kun noen uker før Nintendo ga opp Virtual Boy i Japan, som da bare hadde vært på markedet i et halvt år.

Dette er det andre Wario-spillet i serien. Denne gangen er Wario på ferie og lander sjøflyet sitt for å se på den flotte Aldegara fossen. Han går inn i en hule bak fossen og oppdager en skatt. Plutselig kolapser grunnen og Wario faller ned. Og det er her du overtar.

For å utnytte Virtual Boys 3D, består spillet av både en forgrunn hvor det meste av spillinga foregår, men også en bakgrunn som gir spillet dybde. Det er mulig å komme seg til bakgrunnen ved å hoppe på en spesiell boks. Ellers er spillet grafisk veldig detaljert med store figurer og bakgrunner. Den rødlige paletten gir selvsagt visse begrensninger i forhold til fargenyanser, men jeg synes spillet ser veldig pent ut.

Når Wario er stor, kan han lette knuse det som er av store og små blokker og samle sammen både hjerter og penger. 100 hjerter gir et nytt liv og pengene kan brukes til gambling i minispill når et brett er fullført.

Det totalt 14 brett, hvor fire av dem inneholder en boss. I hvert brett er det en nøkkel man må finne for å komme seg videre. I de første brettene trenger man ikke å lete etter nøkkelen. Den kommer nærmest av seg selv. Mens det på senere brett ikke er like fram.

På alle brettene (unntatt de med boss) er det en skatt man kan finne, men her må det nok letes litt rundt før man finner dem.

Wario kan plukke opp ulike power-ups i spillets gang. Wario kan blant annet fly som Eagle Wario og sprute flammer som Sea Dragon Wario. Absolutt egenskaper som gjør ting lettere.

Spillet har heldigvis batteri backup og lagrer status etter at du har klart et brett. Det er veldig kjekt.

Jeg synes Virtual Boy Wario Land er et godt Virtual Boy spill. Underholdene, god grafikk og gjor seg god nytte av 3D-effekter. Absolutt et spill du bør ha i samlingen din.

Utvikler: Nintendo
Utgiver: Nintendo
Utgitt: 1995
Kategori: Platform
Spillerer: 1
Platform: Nintendo Virtual Boy

This slideshow requires JavaScript.

Anmeldelse: Mario Clash (Virtual Boy, 1995)

Mario Clash (Virtual Boy, 1995)

“The Clash House Tower has been invaded by bad guys!”

Mario Clash er en av mine favorittspill på Virtual Boy. Det er en 3D-utgave av Mario Bros. (1983) og lagd av Nintendo R&D1 med Gunpei Yokoi i førersetet som også utviklet Virtual Boy. Det var også et av lanseringstitlene til konsollen.

Hvert brett har et ulikt antall fiender Mario må beseire for å komme videre. Mario kan selvsagt ikke hoppe direkte på en fiende for å ta dem, det ville vært for lett. Først må Mario hoppe på en Koopa Troopa, ta tak i skilpadda og kaste på fienden(e).

Brettene har også dybde. En forgrunn og en bakgrunn som er knyttet sammen med rør som både Mario og fiendene kan bevege seg fritt gjennom. Dessuten er det mange brett som har flere etasjer man kan flytte seg mellom.

Det finnes en rekke forskjellige fiender, fra Koopa og Spike til Para-Goomba og Big Boo. Noen av fiende dør ved første berøring, mens andre trengs og bli dunket til flere ganger. Så her må det ofte planlegges litt. Thorny (den med tre pigger) må for eksempel først bli skutt på fra siden før den kan hoppes på eller bli tatt med en skilpadde (Koopa).

Spillet er godt designet med tanke på 3D. Det at man både kan og må spille i forgrunnen og bakgrunnen, gir spillet en naturlig dybde. Grafikken er også veldig god og detaljert.

Du starter med tre liv og hvert brett har en tidsbegrensning på 200 sekunder. Spillet har 99 brett og skulle du være så god å komme dit, starter den på nytt igjen, men noe vanskeligere. I spillmenyen kan det velge å starte på hvilket som helst av de 40 første brettene, og man kan jo lure på hvorfor det ikke er mulig å starte direkte på de resterende.

Har du spilt godt nok, havner du på highscore lista. Dessverre er det ikke noe backup minne på spillkasseten, så poengsummene forsvinner så fort du slå av Virtual Boy.

Mario Clash er et spill som hadde passet perfekt for en konvertering til Nintendo 3DS. Med mulighet for både farger og lagring av poengsummer.

Mario Clash er et underholdene spill som er enkelt å lære og gøy å holde på med. I alle fall på de første brettene, men som kan være litt frustrerende og som krever mer av deg etter hvert som du kommer utover i spillet. Absolutt et spill du bør ha i Virtual Boy-samlingen din.

Utvikler: Nintendo
Utgiver: Nintendo
Utgitt: 1995
Kategori: Action/platform/arcade
Spillerer: 1
Platform: Nintendo Virtual Boy

This slideshow requires JavaScript.

Anmeldelse: Mario’s Tennis (Virtual Boy, 1995)

Mario's Tennis (Virtual Boy, 1995)

Du har kanskje spillt Mario Tennis på både Game Boy Color og Game Cube, men visste du at Mario startet sin tennis karriere på Virtual Boy?

Mario’s Tennis var et av fire spill som var tilgjengelig på Nintendo Virtual Boy, da maskinen blei lansert i 1995 i Japan. Spillet kom sammen med Virtual Boy, da konsollen kom ut i USA noen uker senere.

Mario’s Tennis er et tennis spill (det gjettet du kanskje) uten noe fiksfakseri. I de senere tennis-spillene med Mario, kan få ulike bonus, åpne nye ting osv. Det er ikke tilfellet på Virtual Boy.

Det er sju karakterer å velge mellom: Mario, Luigi, Princess Toadstool, Yoshi, Toad, Koopa og Donkey Kong Jr. Alle med litt forskjellige egenskaper.

Du kan spille både Singles og Doubles. I begge varianter kan du spille enkeltmatch eller turnering og 1 eller 3 set. Du kan også velge mellom vanskelighetsgradene Easy, Normal og Hard.

Det var planlagt multiplayer funksjon i spillet, men det er dessverre ikke mulig å spille mot en annen spiller. Selv om Virtual Boy har en egen kontakt for link-kabel, blei denne aldri lansert. Det kan derfor fort bli litt kjedelig å hele tida spille mot CPUen.

Grafisk er spillet helt greit og det gir absolutt en god 3D følelse.

Mario’s Tennis kan nok virke litt kort og repetitivt, men er likevel et av de bedre jeg har spilt på Virtual Boy.

Utvikler: Nintendo
Utgiver: Nintendo
Utgitt: 1995
Kategori: Sport
Spillerer: 1
Platform: Nintendo Virtual Boy

This slideshow requires JavaScript.

Kickstarter: The story of the Commodore 64 in pixels

Kickstarter: The story of the Commodore 64 in pixelsKickstarter: The story of the Commodore 64 in pixels
Chris Wilkins er tilbake med en ny Kickstarter. Denne gangen er det en bok om Commodore 64 i The story of the Commodore 64 in pixels. Han har tidligere lagd bøker om både ZX Spectrum og spillselskapet Ocean. Jeg har de bøkene, så dette lover absolutt bra.

I The story of the Commodore 64 in pixels vil det bli presentasjon av en mengde spill i tillegg til artikkel med historien om Commodore 64, spill som kom på cartridge, SID-chippen og intervjuer/tilbakeblikk med personer som lagde spill til C64.

Jeg har allerede noen bøker om Commodore 64, men gleder meg til denne også. De har alle litt forskjellige tilnærminger til temaet.

Denne Kickstarteren går fram til 12. august.

Satoru Iwata er død

I en kort pressemelding fra Nintendo Japan skriver de at Satoru Iwata døde lørdag 11. juli av kreft, 55 år gammel.

Satoru Iwata
Satoru Iwata (1959-2015)
Foto: Jean-Frédéric (Wikimedia Commons)

Satoru Iwata  (1959-2015) startet sin karriere i HAL Laboratory og var med på å lage spill som Balloon Fight og EarthBound. Han blei sjef for HAL i 1993 og jobbet der fram til 2000, hvor han begynte hos Nintendo. Et par år senere overtok han sjefsstolen i Nintendo. Han jobbet blant annet med spill som The Legend of Zelda, Mario og Animal Crossing.

De senere åra vil nok mange huske Satoru Iwata fra sin gjevnlige opptreden på Nintendo Direct.

On my business card, I am a corporate president.
In my mind, I am a game developer.
But in my heart, I am a gamer.

Satoru Iwata

Tilbakeblikk… SEGA Official Software News nr. 5 – 1992

SEGA Official Software News nr. 5 – 1992 som kom i oktober det året, var nok en Mega Drive Special. Noe som nok tydet på at Master System ikke var like viktig lenger.

Spillene som blei presentert denne gangen var Kid Chameleon, Tazmania, Ayrton Senna’s Super Manoco GP II, Terminator, European Soccer Club, Talmits Adventure og Batman.

SEGA Official Software News nr. 5 – 1992

Er dette Nintendo PlayStation?

Nintendo PlayStation

Det store spørsmålet i dag, er om bildene som dukket opp på nett i dag av en prototyp på Nintendo PlayStation er ekte eller ikke. Jeg leste om det først på nintendolife.com.

Det som er sikkert, er at Nintendo og Sony begynte et samarbeid i 1988 hvor Sony skulle lage en CD-ROM enhet til SNES, og på sikt en enhet, kalt PlayStation, som kunne spille både CD og kassetter.

Sony annonserte PlayStation på CES i 1991. Men dagen etter var det hele over. Da Nintendo på sin side annonserte et samarbeid med Philips. Dette kom svært overraskende på Sony. Som vi vet, lagde Philips sin ikke fullt så gode CD-i med de fullt så ikke gode Zelda-spillene på lisens fra Nintendo. Sony på sin side lanserte Playstation (med liten s) i 1994 og vi vet jo hvordan det gikk. Svært godt for Sony sin del.

Man har tidligere trodd at det ikke fantes noen prototyper på Nintendo PlayStation, men det kan altså se ut til at det likevel finnes. Nå vil de neste dagene vise da, om denne personen får PlayStation til å starte.

Anmeldelse: World Games (Sega Master System, 1989)

Det er kanskje ikke så mange ulike idretter, om du kan kalle dem det, i World Games på Sega Master System. De er i det minste svært eksotiske.

Du får reist rundt i verden i dette spillet. Legendariske Epyx tar deg med til Tyskland hvor du kan prøve å hoppe over tønner, Canada hvor du får testet din balanse evne, USA hvor det er okseridning, og Scotland hvor du kan kaste en trestokk.

Fire øvelser er kanskje i minste laget i et slikt spill, og utførelsene er mer eller mindre den samme i alle øvelsene. Det gjelder å trykke høyre-venstre, full fart og i takt.

Men med opptil fire spillere, kan dette likevel bli en god spillopplevelse. Om du selv ikke er god, kan det godt hende at dine motspiller er enda verre.

Grafikken er helt grei, og jeg liker å høre nasjonalsanger i 8-bits lyd.

Barrel jumping

Det minste antall tønner du kan hoppe over er tre, men du kan øke det helt opp til 20. Det gjelder å finne en god rytme for å få opp farten før man kommer til streken hvor det skal hoppes.

World Games (Sega Master System, 1989)

Log rolling

På stokkerulling gjelder det å holde balansen og å få motstanderen din til å miste balansen først. Jeg synes dette er en vanskelig øvelse.

World Games (Sega Master System, 1989)

Bull riding

Det er ikke lett å holde seg på ryggen til oksa. Har ikke helt funnet taktikken for bli værende, så jeg trykker febrilsk på kontrolleren.

World Games (Sega Master System, 1989)

Caber toss

De må ha vært ganske sterke disse skottene som fant opp denne idretten. Først løfte opp stokken, så løpe, før den skal kastes. Gøy er det i alle fall. Og med rett taktikk, kan det bli et riktig så langt kast. Er du ikke helt god på timingen, går det ikke fullt så bra. Her har Epyx lagt inn noen artige animasjoner som at du blir dunket ned i bakken eller får stokken på tåa.

World Games (Sega Master System, 1989)

Utvikler: Epyx
Utgiver: Sega
Utgitt: 1989
Kategori: Sport
Spillerer: 1-4
Platform: Sega Master System

This slideshow requires JavaScript.